#DigitalKjepphest 8 – professor Dag Wiese Schartum

1) Hvis du skulle trukket frem ett viktig prinsipp som den digitale velferdsstaten skal bygge på, hva ville det vært?

Åpen digital forvaltning er en forutsetning for enhver demokratisk diskusjon om hvordan vi ønsker offentlig forvaltning skal være, og for ivaretakelsen av innbyggernes rettssikkerhet og personvern. Det er mange aspekter ved åpenhet, og her skal jeg bare trekke frem to. Det må for det første være mulig å vise samsvar mellom lovbestemmelser og andre rettskilder, og reglene som er programmert inn i systemer som treffer automatiserte enkeltvedtak. Programmeringen forutsetter transformering fra rettsregler uttrykt som flertydig, naturlig språk, til entydig programmeringsspråk. Forvaltningen må derfor gjøre en rekke tolkningsvalg. Dersom parter f.eks. ønsker å vurdere lovligheten av vedtak, må det være mulig for dem å få kunnskap om hvilke valg som er gjort.

Et annet viktig aspekt ved åpenhet er behovet for kunnskap om hvordan de mange systemene i vårt digitale samfunn er skrudd sammen. En rekke opplysninger, i stor grad personopplysninger, overføres mellom offentlige etater, og mellom offentlige etater og private virksomheter. Det hender at vi blir varslet om at opplysninger om oss blir delt, men stort sett er delingen bare noe som skjer uten vår kunnskap. Jeg skulle ønske meg et «dataveikart» som gir oversikt over systemløsninger og -rutiner for utveksling av personopplysninger.

2) Er det noe du synes får for lite oppmerksomhet i den digitale transformasjonen av velferdsstaten?

Folk ser seg helt blinde på KI, og glemmer at vårt gjennomdigitaliserte samfunn er basert på en helt annen teknologi. Det treffes så vidt jeg vet ikke et eneste automatisert enkeltvedtak i Norge som er basert på KI, derimot treffes det millioner av vedtak basert konvensjonell teknologi med faste regler. KI bruker statistiske metoder for å beregne hva som med en viss grad av sannsynlighet er rettslig korrekte resultater. Hvor godt KI-systemene treffer avhenger blant annet av datagrunnlaget og kvaliteten av modellen. Konvensjonelle systemer som treffer vedtak er basert på forvaltningsorganets anvendelse av juridisk metode. Også slike systemer kan gi feil svar, men feilene vil i så fall handle om rettslig uenighet, ikke statistisk utilstrekkelighet. Jeg tror fremtiden vil gi oss hybride systemer der vi kombinerer det beste fra begge teknologier, men KI kan uansett neppe erstatte konvensjonelle systemer.

3)Hvis du kunne endret på, fjernet, eller gitt en regel om digitalisering, hva ville det vært og hvorfor?

Når forutsetningen er at lover primært skal anvendes automatisk i maskiner, mener jeg det er viktig at det får konsekvenser for måten vi skriver lover på. Dette kaller vi gjerne «automatiseringsvennlig lovgivning», noe som faktisk har vært et diskusjonstema i mer enn 5o år! Her bør det skje gjennomgripende endring. Automatiseringsvennlige lover gjør det lettere og raskere å automatisere rettsanvendelsen. I tillegg er det et grunnkrav at lovene har klare logiske og aritmetiske strukturer med konsekvent og vel definert begrepsbruk. Derfor vil slik lovgivning også imøtekomme krav til klarspråk.