Masteroppgave vekker engasjement: - Gøy å se at avhandlingen har bidratt til å underbygge viktigheten av diskrimineringsvernet

Aravindan Balasubramaniam var høsten 2024 vitenskapelig assistent ved Institutt for offentlig rett tilknyttet prosjektet Digital velferdsstat, hvor han skrev masteroppgave om forvaltningsorganers adgang til å behandle særlige kategorier av personopplysninger for å hindre algoritmisk diskriminering. I dag jobber han som jurist i Justis- og beredskapsdepartementet. 

Tirsdag 22. april presenterer Aravindan hovedtrekk fra sin masteroppgave. 

- Retten til ikke-diskriminering er en helt grunnleggende rettighet, som også er teknologinøytral. Det er imidlertid svært få som tenker på faren for diskriminering når KI-systemer utvikles og tas i bruk i offentlig sektor. Av denne grunn valgte jeg å skrive om algoritmisk diskriminering, for å rette fokuset mot de diskrimineringsrettslige utfordringene som kan oppstå når forvaltningsorganer utvikler og tar i bruk KI-systemer, forteller han. 

Les mer om Aravindans oppgave nederst i dette blogginnlegget.  

Interesse i etterkant av publisering 

I februar ble Aravindans masteroppgave publisert i CompLex som er det juridiske fakultets skriftserie for jus og IKT.  

Etter publiseringen har Aravindan hørt fra flere som mener at diskrimineringsretten må få en større plass i diskusjoner om hvordan forvaltningen kan ta i bruk KI på en trygg og tillitsvekkende måte. 

- Det er gøy å se at avhandlingen har bidratt til å underbygge viktigheten av diskrimineringsvernet, og jeg håper at både forvaltningsjurister og informatikere velger å vie mer tid og oppmerksomhet til å identifisere de diskrimineringsrettslige utfordringene som kan oppstå når en velger å ta i bruk KI-systemer for å effektivisere og forenkle prosesser i forvaltningen, sier han.  

Undersøkelse av juridisk rammeverk 

Aravindans oppgave undersøker det juridiske rammeverket for utviklingen av KI-systemer, med særlig fokus på diskrimineringsvernet. 

Analysen hans tar utgangspunkt i tre regelverk: 1) likestillings- og diskrimineringsloven, 2) personvernforordningen og 3) KI-forordningen (artikkel 10 nr. 5). 

- Avhandlingen viser at det eksisterer en spenning mellom diskrimineringslovgivningen og personvernforordningen; en spenning som KI-forordningen artikkel 10 nr. 5 i utgangspunktet skal nøste opp i. Bestemmelsen har imidlertid flere svakheter som gjør at den ikke vil kunne fange opp alle tilfeller av algoritmisk diskriminering, skriver han.  

Interessert i høre mer om Aravindans masteroppgave? Kom på foredrag 22. April.