I masteroppgaven min tar jeg for meg personvern- og diskrimineringsrettslige spørsmål ved utviklingen av sammenhengende digitale veiledningstjenester, med utgangspunkt i Helsedirektoratets KI-prosjekt Solvei i livshendelsen «Alvorlig sykt barn».
Jeg skisserer tre faser i KI-verktøyet ‘Solveis’ livsløp og viser hvordan det knytter seg ulike krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger i hver fase. De mest inngående vurderingene gjelder behandlingen av «særlige kategorier personopplysninger» under bruk av verktøyet, samt viderebruk av slike personopplysninger for kontroll- og kvalitetssikringsformål. Her vurderer jeg særlig om forvaltningslovens § 11 kan fungere som supplerende rettsgrunnlag etter artikkel 9 nr. 2 bokstav b – noe jeg konkluderer med at den ikke kan.
Videre diskuterer jeg om anonymisering er en egnet metode for utvikling av tverrsektorielle KI-verktøy, og viser til at anonymisering er uheldig for kvaliteten chatbotens svar, og at målet om tverrsektoriell veiledning vanskelig kan oppnås uten adgangen til å behandle særlige kategorier personopplysninger slik at brukeren kan få et godt nok tilpasset svar.
Jeg løfter også frem myndighetenes aktivitetsplikter til å motvirke digitalt utenforskap etter likestillings- og diskrimineringsloven §§ 19 og 24.
Avslutningsvis trekker jeg frem noen anbefalinger til regelverksutvikling.
Tematikken engasjerer meg fortsatt veldig, og jeg tar gjerne en prat dersom noen har innspill.
.jpg?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
