Tanke- og meningsfrihet

Anna Pettersdatter Melkild presenterer sin masteroppgave om tanke- og meningsfrihet.

AI-generert bilde fra Wombo.art generert fra strengen "Freedom of thought in the style of Munch".

Hei! Mitt navn er Anna. Jeg er ny vitenskapelig assistent på prosjektet Digital velferdsstat. Det neste året skal jeg skrive en 60-poengs masteroppgave om tanke- og meningsfrihet.  

Enhver har rett til tankefrihet, slås det fast i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9 og FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter (SP) artikkel 18. Meningsfriheten fremgår av EMK art. 10 og SP art. 19. Tanke- og meningsfriheten er etter konvensjonstekstene absolutte rettigheter, noe som betyr at det aldri vil være grunnlag for å gripe inn i rettighetene, uansett hvor legitim grunn man måtte mene å ha for det. Den frie tanke og meningsdannelse er en grunnleggende verdi ved det å være menneske, og en forutsetning for demokratiet. Et demokrati uten tanke- og meningsfrihet er poengløst.

Tanke- og meningsfrihetens innhold er til tross for dette lite definert, og knapt omtalt i rettspraksis. Bakgrunnen er nok at tankene våre tradisjonelt har vært utilgjengelige for alle andre, slik at en rettighetskollisjon først vil komme på spissen når tanken manifesterer seg i en ytring eller handling. Utviklingen av ny teknologi har imidlertid fått debatten om innholdet av våre mentale rettigheter til å blusse opp.

Elon Musk sitt selskap Neuralink jobber for eksempel med å utvikle et såkalt brain-computer interface, som ved hjelp av små kabler til hjernen skal sikre en sømløs informasjonsdeling mellom hjerne og maskin. Andre hevder å ha utviklet teknologi som ved hjelp av video og pulsmålinger kan avdekke et menneskes følelser. Det finnes også forskere som ved hjelp av hjerneskanninger hevder å kunne avdekke hva folk stemmer på, eller som ved kunstig intelligent analyse kan si noe om seksuell orientering utfra ansiktstrekk. Ikke minst, de fleste av oss utsettes daglig for algoritmer som gjennom stordata trekker slutninger om hvordan vi tenker – vi analyseres og profileres – og informasjonen selges videre til et uant antall tredjeparter. Etter min oppfatning er det etter dette god grunn til å se nærmere på innholdet og omfanget av det absolutte vernet av tanke- og meningsfriheten.

For at vår mentale autonomi skal sikres et reelt vern fremholdes det av flere at man må kunne (1) holde sine tanker og meninger for seg selv, (2) ikke bli manipulert eller forsøkt manipulert, samt (3) ikke bli straffet for sine tanker og meninger. Avhandlingen min vil etter dagens disposisjon ta utgangspunkt i denne tredelingen, og søke å klarlegge når vi står overfor et inngrep i tanke- eller meningsfriheten. Er det i tråd med tankefriheten å anvende algoritmer som ved hjelp av stordata trekker slutninger om våre tanker? Hva med manipulativ mikromålretting med politisk eller kommersielt siktemål? Og hva skiller rettighetene fra retten til personvern, samt retten til ytrings- og informasjonsfrihet – gir tankefriheten en selvstendig beskyttelse?

Med få rettskilder tilgjengelig vil det ikke bli en ren rettsdogmatisk avhandling. For å kunne forstå og vurdere rettighetene vil det være nødvendig å se hen til den filosofiske og historiske begrunnelsen bak. Menneskerettighetene ble laget for å beskytte oss fra fremtidens trusler, og mye kan tyde på at våre mentale autonomi er truet.

Av Anna Pettersdatter Melkild
Publisert 1. sep. 2022 16:02 - Sist endret 1. sep. 2022 16:02
About-image

Denne bloggen

Velferdsstaten er i stadig endring, og digitalisering skaper både nye svar og nye spørsmål. Denne bloggen tar opp temaer og presenterer nyheter fra prosjektet Digital velferdsstat ved juridisk fakultet. Prosjektet samarbeider tett med Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Bildene på bloggen er generert av kunstig intelligens gjennom nettsiden wombo.art