Dagens familie- og arverett tar utgangspunkt i den etnisk norske majoritetsbefolkningens livs- og rettsforhold. Formålet med avhandlingen er å få innblikk i norskpakistanske kvinners livssituasjon med særlig henblikk på hvilken rolle norsk rett spiller i forhold til formelle og uformelle normer som skriver seg fra bakgrunnslandet, med særlig fokus på Islam. Hvordan og i hvilken grad Islam trekkes inn i arveoppgjør søkes belyst med utgangspunkt i intervjuer med et lite utvalg enker.
Bakgrunnen er en antakelse om at rettsituasjonen i Pakistan, hvor flere formelle og uformelle rettsordener samvirker, også har betydning for rettssituasjonen til Pakistanske kvinner i Norge. Denne antakelsen henger sammen med de sterke ekteskaps- og slektskapsbåndene som eksisterer mellom familiemedlemmer i Norge og Pakistan. Etter islamske arveregler bør arven fordeles straks en arvelater dør. Også etter norsk rett har gjenlevende ektefelle rett til å skifte straks. Hovedspørsmålet i avhandlingen er hvorvidt norskpakistanske kvinner sitter i uskiftet bo. En annen problemstilling er hvordan fordelingen av eiendeler, både løsøre og fast eiendom, foregår når eiendelene befinner seg både i Norge og i Pakistan. I forlengelsen av dette omhandler avhandlingen spørsmål tilknyttet internasjonal privatrett og lovvalgsspørsmål.
I følge enkene som ble intervjuet var det ingenting som tydet på at muslimsk og/eller pakistansk rett anvendes ved arveoppgjør i Norge. Videre var det ingenting som viste at sedvanen spiller inn ved fordelingen av arv blant norskpakistanere. Likevel er det viktig å ha i mente at i de tilfellene hvor offentlig skifte ikke finner sted, kan fordelingen av arv skje etter andre regler enn norske. Også i de tilfellene hvor enken antas å sitte i uskifte kan forholdet reelt sett være annerledes. Her er det behov for nærmere undersøkelser.
Publikasjoner
- Kvinnerettslig skriftserie nr. 79/2009: Normativ pluralisme og arv: norskpakistanske kvinners rett til å sitte i uskiftet bo
- Omtale hos Kilden