Målsettingene med foretaksmodellen som ledd i oppfyllelsen av sektorpolitikken på helseområdet, og vurderinger av måloppnåelse, er et viktig utgangspunkt for forskergruppen. Det skal forskes på et bredt spekter av temaer, alt fra konkrete vedtak og beslutninger til mer overordnede temaer knyttet til hvordan helseforetaksmodellen fungerer.
Det foreligger mye dokumentasjon fra beslutningsprosesser, tilsyn, Riksrevisjonen og behandling i Stortinget som behandles i forskningsprosjektet. Videre foreligger det dokumentasjon fra Norsk pasientskadeordning og Pasient- og brukerombud som kan ha relevans i en situasjon der domstolene i liten grad har en kontrollfunksjon.
Helseforetakene innenfor en statsrettslig ramme
Et overordnet mål med prosjektet er å kartlegge hvordan denne modellen fungerer innenfor de demokratiske rammene som gjelder i Norge og utfordringer med modellen. Alminnelige krav til offentlighet og forvaltning av betydelige fellesressurser ligger som et grunnlag for forskningen.
De målene som ble satt for helseforetaksmodellen undersøkes som et utgangspunkt for dagens ordning, og i hvilken grad systemet er evaluert og med hvilke resultater.
Videre undersøkes oppfølgningen av lovgivning, bevilgninger og oppdragsdokumenter. Foretaksmøte er en sentral arena i den overordnede styringen av helseforetakene. Referater fra disse møtene undersøkes med sikte på hvordan sykehusene styres. Dette omfatter foretaksmøter i de regionale helseforetakene der statsråden utgjør foretaksmøtet. Det er forutsatt at styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene skal være en viktig funksjon for å sikre forsvarlige vedtak. Styrenes funksjon i systemet undersøkes.
Videre undersøkes forholdet mellom de regionale helseforetakene og ledelsen for sykehusene, og hvilken myndighet som formelt og reelt ligger til de regionale helseforetakene.
Regjeringen har et lovfestet ansvar for helseforetakene og utøvelsen av dette skal kontrolleres av Stortinget. Den parlamentariske kontrollen med hvordan regjeringen følger opp lovvedtak og bevilgningsvedtak, og transparens undersøkes nærmere. Dette omfatter hvilken informasjon Stortinget mottar og saker med sikte på reelle kontrollmuligheter.
I prosjektet undersøkes oppfølgning av store investeringsvedtak som i sykehusbygg og IKT-systemer, og ansvaret for driften. Videre undersøkes helseforetakenes ulike funksjoner og ressursbruk.
Vedtak som innebærer store økonomiske investeringer og omstilling
Et viktig tema er hvordan vedtak om store økonomiske investeringer og omstillinger treffes. Risikostyring og gjennomføring av risikovurderinger undersøkes. Videre undersøkes prosessene hvor endring av sykehusstruktur og nye sykehusbygg planlegges, herunder samspillet med prosesser etter plan- og bygningsloven anvendes.
Helseforetakenes oppfyllelse av politiske mål og lovkrav
Sammenhenger mellom politiske mål, oppdragsdokumenter, lovkrav og styringsbeslutninger i helseforetakene undersøkes nærmere.
Det har vært et politisk mål å styrke beredskapen i sykehusene. Dette handler om kapasitet, bemanning, bygg og utstyr. Beredskapen undersøkes nærmere.
Styrenes funksjon, forholdet mellom styrevedtak, administrasjon og foretaksmøte
Styrene og den administrative ledelse er pålagt en rekke lovkrav i forbindelse med at vedtak treffes. Det undersøkes i hvilken grad styrene følger opp situasjonen i sykehusene når det gjelder sørge-for ansvaret og de lovpålagte kjerneoppgavene.
I prosjektet vurderes styrenes funksjon nærmere, og sammenhenger mellom administrasjon og styrevedtak. Videre undersøkes sammenhenger mellom beslutninger i foretaksmøter og styrevedtak. De ansattes representasjon og mulighet for medvirkning i viktige prosesser evalueres, samt betydningen av brukerrepresentasjon.
Roller, habilitet, transparens og risiko for korrupsjon
Regler og praksis som gjelder utnevning av personer i styrende og ledende roller i styringssystemet for helseforetakene kartlegges, bl.a. for å undersøke adgangen til å inneha flere roller samtidig eller etterfølgende . Videre undersøkes spørsmål om uavhengighet og habilitets og transparens i forbindelse med beslutninger. Systemer og tiltak for å motvirke risikoen for korrupsjon kartlegges.
Oppfyllelse av grunnleggende plikter og rettigheter i helseforetakene
Norge er et rikt land og der befolkningen kan forvente mye av spesialisthelsetjenesten. I prosjektet undersøkes etterlevelsen av grunnleggende rettigheter, samt plikter og rettigheter i helselovene. Det undersøkes hvordan helseforetakene investerer blant annet i tilstrekkelig bemanning for å oppfylle sørge-for ansvaret og grunnleggende rettigheter.
Siden midten av 1990-tallet har det vært politiske mål om å styrke psykisk helsevern. Situasjonen innen denne tjenesten og utviklingen siden foretaksmodellen ble vedtatt, undersøkes nærmere.
De regionale helseforetakene har en utøvende funksjon og skal følge opp de plikter som påhviler dette nivået. I prosjektet undersøkes innslaget av en normativ funksjon i de regionale helseforetakene, altså i hvilken grad reguleringer av befolkningens rettigheter kan påvirkes og hvordan.
Det særnorske systemet med godkjenning av nye metoder er tema da det er direktørene for de regionale helseforetakene som treffer disse vedtakene, samt hvilken betydning disse vedtakene får når det gjelder den individuelle retten til helsehjelp.
Organisering og nettverk
Det tas sikte på å invitere forskere fra ulike forskningsmiljøer til å delta i prosjektet og på seminarer.
Nettverk
Anine Kierulf
Benedikte Høgberg
Frode Solberg, BI
Lars Duvaland, Dnlf
