Anne Kjersti Cecelia Befring er en sentral nordisk forsker innenfor helserett og life science. Hun er professor i rettsvitenskap med et bredt forskningsfelt. Befring forsker på rettigheter og plikter ved medisinsk behandling og helseforskning, styringen (governance) av helse- og omsorgstjenesten, rettspørsmål knyttet til beredskap, folkehelse (og smittevern) og metode. I tillegg forsker hun på implementering og bruk av nye teknologier og helsedata.
Befring er en aktiv formidler innenfor sitt fagområde og debattant.
Befring har emneansvaret for fagene helserett og velferdsrett (består av helserett, trygderett og barnevernrett). Hun underviser primært studenter på andre studieår på Master i rettsvitenskap i JUS2211, og studenter på slutten av studiet i valgemnene Demokrati og Rettsstat i krise og krig og Helserett.
Befring har veiledet et stort antall masterstudenter og enkelte doktorgradsstudenter. Hun har deltatt i bedømmelser av doktoravhandlinger og av opprykksøknader til professor, i landet og i skandinavia.
Forskning og litteratur
Befring har etablert det nordiske forskningsnettverket: Nordic PerMed Law og var leder fra 2019 til 2021, og deretter nestleder. Vervet har siden blitt rullert mellom sentrale helseforskere i nordiske land.
Fra 2022-2025 var Anne Kjersti Befring nestleder i den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM).
Hun leder det rettsvitenskapelige arbeidet i livsvitenskapsprosjektet: MORGI. https://www.uio.no/english/research/strategic-research-areas/life-science/research/convergence-environments/morgi/
Befring ledet det rettsvitenskapelige forskningsarbeidet i forskningsprosjektene BigMed og IKTpluss og var medarrangør av to nordiske konferanser i denne forbindelse. Fra mail 2022- 2026 ledet hun den rettsvitenskapslige forskningen i livsvitenskapsprosjektet Morgi. Befring samarbeidet med Norprem om å arrangere konferansen: "Når medisin møter juss" om persontilpasset medisin og kunstig intelligens i forbindelse med helseforskning og helsehjelp.
Befring veileder stipendiat Vibeke B. Vallevik som forsker på bruk av syntetiske data for å utvikle KI-modeller i helsesektoren. En artikkel er publisert i International Journal of Law and Information Technology på nyåret i 2026: Binz Vallevik and Befring: Processing of synthetic data in AI development for healthcare and the definition of personal data in EU law.
I 2025 skrev hun et kapittel i festskrivet til Hans Petter Graver: Pandemier som en trussel mot rettsstaten, Universitetsforlaget. I tillegg skrev hun i festskrivet til Jurk: Utfordringer med kvinners rett til helsehjelp, Gyldendal.
Befring var i 2024 medredaktør for antologien: Grasping the Complexity of Law, Karnov, 2024 og skrev artikkelen: Governance and The EUs AI Act as part of a complex framework, Karnov 2024. Se forøvrig oversikt over bøker og artikler, kronikker og andre mediainnslag.
Høsten 2024 bidro hun til å arrangere en konferanse sammen med Norprem: Når medisin møter juss, og der temaet var kunstig intelligens og persontilpasset medisin. Hun har tidligere bidratt til to nordiske konferanser om henholdvis big data og persontilpasset medisin, og flere forskningsprosjekter.
Befrings doktoravhandling dreide seg om genetisk kartlegging som grunnlag for persontilpasset medisin (2019) Hun var medredaktør sammen med Gunhild S. Solli og Dag Michalsen på artikkelsamlingen: Grasping the Complexity of Law. Oslo (festskriv til I. J. Sand). I boken har hun skrevet artikkelen: Governance and The EUs AI Act as part of a complex framework.
Boken Helseretten er en hovedbok Cappelen Damm, 2022). I 2023 var hun medforfatter på boken om Pandemijuss sammen med Aslak Syse. Befring var medredaktør på en artikkelsamling om kunstig intelligens (2020).
Befring har skrevet artikkelen: Transformation of Medical Care through Gene Therapy and Human Rights to Life and Health – Balancing Risks and Benefits. European Journal of Health Law 2022 Hun har skrevet om Increased Complexity with GDPR and National Law i en artikkelsamling om GDPR and biobanking. Individual rights, public interest and research regulation across Europe’ som er utgitt på Springer forlag.
Samfunnsbidrag og formidling
I 2024/ 2025 initierte Befring en ny diskusjon helseforetaksmodellen, endringer i helseforskningsloven og om den begrensede tilgangen på nye behandlingsmetoder i norske sykehus, blant annet på bakgrunn av lovens ordning der "gruppevedtak" kan begrense den indviduelle retten til helsetjenester. Hun har jevnlig kontakt med stortingsrepresentanter, regjeringen og med forvaltningen.
I november 2025 ble Befring oppnevnt som medlem i et lovutvalg som skal foreslå en revidert pasientrettighetslov. Lovforslaget skal leveres på våren 2027.
Hun var medlem av av Koronautvalget (NOU 2023: 16) som skulle ta et overordnet blikk på hele koronapandemien.
Befring var medlem av vaksineutvalget, det vil si ekspertgruppen som ga råd om å ta ut Astra Zeneka av vaksineprogrammet under pandemien. Vaksineutvalget flertall som Befring tilhørte (i tillegg til Gunnveig Grødeland, Jon Michael Gran, Kathrine Kristoffersen, Steinar Krokstad, Ingvild Sørvoll og Lars Vorland) ga råd om at den ikke skulle de som ikke hadde fått vaksine våren 2021, da de unge hadde liten risiko med Covid-19, men for stor risiko med denne vaksinen og var motivert av mulighetene for å få koronasertifikat som ble innført samtidig. Mindretallet som besto av samfunnsøkonomiene og representantene for helseforetaksmodellen (Gunnar Bovim, Ingrid Hjort, Linda Nøstbakken, Baard-Christian Schem) la avgjørende vekt på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ikke tilby vaksinen. Astra Zeneka har siden trukket vaksinen ut av markedet da den hadde for høy risiko.
Befring medlem pasientovergrepsutvalget som skulle vurdere tiltak for å motvirke at helsepersonell forgriper seg mot pasienten. Arbeidet førte til forslag om flere lovendringer, blant annet at Statens helsetilsyn får mandat til å trekke tilbake autorisasjonen over en lengre periode. Utvalgets forslag om å gi Helsetilsynet myndighet til å bøtelegge praksis fra personer som har mistet autorisasjon og andre er så langt ikke fulgt opp.
Befring var også medlem av Aarbakkeutvalget (NOU 1998: 21) som vurderte hvordan alternativ medisin bør reguleres. Dette arbeidet førte til en ny lov som erstattet kvakksalverloven.
Befring var i 2018-2021 medlem av refleksjonspanelet i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.
I 2018-2020 var Befring representant i Direktoratet for e-helses prosjekt: Helseanalyseplattformen, i arbeidsgruppen for sikkerhet og personvern. I 2020 ga hun innspill til Koronakommisjonen (NOU 2021:4).
Befring har vært norsk representant i en undergruppe i Nordisk råd for å harmonisere lovgivningen, og i en gruppe som arbeidet med å gi bidrag til lovutvikling i Russland.
Kort om tidligere erfaringer:
Anne Kjersti Befring ledet deler av arbeidet med helselovreformen i helse- og omsorgsdepartementet på slutten av 1990-tallet. Hun hadde etter dette ansvaret for å utvikle en juridisk avdeling i Legeforeningen som juridisk direktør. Befring har vært advokat og har hatt saker som blant annet gjelder arbeidsrett. Hun var vit. ass som jusstudent og skrev hovedoppgave.