08/2012 – Debatten om medvirkningslæren i norsk strafferett.

- Særlig om Johs. Andenæs' og G. Astrup Hoels bidrag i 1940-årene

Av Øyvind Østerhagen

Rettshistoriske studier nr 23

Straffbare handlinger kan begås av enkeltpersoner eller av flere personer i et samspill. Når gjerningspersonen, eller gjerningspersonene, ikke har opptrådt alene oppstår spørsmålet om hvordan de medsammensvorne skal bedømmes rettslig sett. Dette er utgangspunktet for medvirkningslæren og denne avhandlingen.

Avhandlingen fokuserer på Johs. Andenæs’ og Gunnar Astrup Hoels bidrag til debatten om medvirkningslæren tidlig i 1940-årene. Det er derfor straffeloven av 1902 som står i sentrum – likevel slik at det trukkes linjer både bakover og fremover i tid. Selv med et utpreget rettshistorisk perspektiv, har det blitt rom for å trekke flere paralleller også til gjeldende rett. Temaets aktualitet vises kanskje særlig gjennom dagens utfordringer knyttet til organisert kriminalitet og grensene for passiv medvirkning.

Temaene som behandles er blant annet selve medvirkningsbegrepet, de ulike medvirkningsformene, spørsmålet om medvirkingen må være kausal, aksessoritet og straffelovens utforming. Til sist er det knyttet noen oppsummerende og sammenlignende bemerkninger til Andenæs’ og Astrup Hoels avhandlinger. I tillegg er det forsøkt satt opp en modell for vurdering av medvirkningsansvar sett i lys av rettsutviklingen fram til i dag.

English summary

Criminal acts may be committed by individuals or by a group in conjunction with each other. When the offender or offenders do not act alone, the question arises how any accomplices shall be judged legally. This is the basis of the Norwegian complicity doctrine and this thesis.

The thesis focuses on Johs. Andenæs' and Gunnar Astrup Hoel's contribution to the debate on the complicity doctrine in the early 1940s. The Penalty Act of 1902 is quite important in this context, but also older law and theory are presented. Even from a clear legal historical perspective, there has been room to draw parallels to the current law. The topic is shown to still be relevant when seen through the current challenges related to organised crime and the limits of passive complicity.

Topics presented and discussed include the term complicity, the various forms of complicity, causation, and the formulation of the relevant law. Finally I summarise and compare Andenæs' and Astrup Hoel’s papers. In concluding, the thesis attempts to set up a model for the assessment of complicity in the light of contemporary legal developments.

Publisert 13. nov. 2013 11:30 - Sist endret 13. feb. 2015 13:12