Ida Gundersby Rognlien

• Aasen, Henriette Sinding & Rognlien, Ida Gundersby (2023). Retten til arbeid og de "papirløse". I Ikdahl, Ingunn; Sandberg, Kirsten; Stewart, Julie; Strand, Vibeke Blaker & Wærstad, Tone Linn (Red.), Hellums metode. Festskrift til Anne Hellum 70 år. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205582859. s. 367–378. Vis sammendrag

  I denne artikkelen setter vi søkelyset på såkalte "papirløse" migranter uten lovlig opphold, som er avskåret fra ordinære velferdsgoder, inkludert retten til å forsørge seg selv ved arbeid. Det berører det grunnleggende spørsmålet om hvem som anerkjennes som rettssubjekt og rettighetshaver, og på hvilken måte anerkjennelsen uttrykkes i rettsreglene og gjennomføres i praksis. Formålet med dette bidraget er å undersøke hvilket vern Grunnloven §§ 98 og 110 - tolket i lys av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) - samlet gir for «papirløse» migranter uten lovlig opphold som oppholder seg i Norge i en lengre periode.

• Rognlien, Ida Gundersby (2023). Effektiv rettslig beskyttelse av innsattes helse i fengsel. Klage, tilsyn og kontroll . Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 49(1-2), s. 70–98. doi: 10.18261/kj.49.1.7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøkes i hvilken grad systemene for klage, tilsyn og kontroll med forvaltningen er egnet til og legger til rette for effektiv rettslig beskyttelse av innsattes helsesituasjon. Innsatte har de samme helserettigheter som andre. Effektiv rettslig beskyttelse er en samlebetegnelse på regelsett som skal sikre at individet får de rettigheter vedkommende har krav på. Artikkelen ser på eksempler fra praksis og analyserer kryssende regelsett innenfor straffegjennomføringsrett, helserett, forvaltningsrett samt likestillings- og diskrimineringsrett. De seks problemkompleksene som identifiseres, er knyttet til ulikhet i helsebetingelser, prioriteringer, ressursbegrensninger, bevisvurderinger, fragmentering av systemer, samt forholdet mellom individ- og systemnivå.

• Rognlien, Ida Gundersby (2022). Care Workers in the Covid-19 Pandemic: Questions of Injury Compensation from a Gender Perspective. Scandinavian Studies in Law. ISSN 0085-5944. 68, s. 289–311.
• Rognlien, Ida Gundersby (2021). Legislating Covid-19 in the Nordic welfare societies: Poverty, social control and discrimination. Nordisk socialrättslig tidskrift. ISSN 2000-6500. s. 7–43. Vis sammendrag

  Ved å anvende Covid-19 relevante eksempler primært fra dansk rett, knyttet til kjønn, rasialisering og fattigdom, er formålet med artikkelen å belyse og ekstrapolere på hvilken måte problemer og løsninger under pandemien risikerer å reprodusere ulikhet i nordiske velferdssamfunn. Ulikhetene kan omhandle anerkjennelse, som for eksempel stereotypisering, stigmatisering, uforholdsmessig sosial kontroll og overvåkning, samt redistribusjon, i form av for eksempel inntekt og eiendom. Eksemplene relaterer seg til Vollsmose i Danmark og østkanten i Oslo hvor det bor en høyere andel av personer i utsatte sosioøkonomiske posisjoner, samt overvåkning, bruk av teknologi, kriminalisering og områdespesifikke reguleringer under pandemien. Tiltakene interagerer med allerede eksisterende sosioøkonomiske og rettslige strukturer. Rettslige forståelser og argumenter kan bidra til å lukke individer i et nett av fattigdomsproblemer. Artikkelen argumenterer derfor for at det bør være en rettslig bevissthet om den sosioøkonomiske, interseksjonelle karakteren av det diskriminerende fenomenet på spill, for bryte de diskriminerende syklusene og bekjempe fattigdom. Dette kan i sin tur adresseres som velkjente spørsmål innenfor likestilling- og diskrimineringsretten. Artikkelen fokuserer på å skape bevissthet om utvalgte covid-19 relevante interseksjonelle mekanismer knyttet til formodningsklassifikasjonene i diskrimineringsretten ’kjønn’ og ’etnisitet’ (etablering av diskrimineringsformodning) og stille relevante spørsmål for videre diskrimineringsrettslig forskning i en nordisk kontekst. Keywords: Nordisk fattigdom, kjønn, rasialisering, diskriminering, sosial kontroll, overvåkning, Covid-19.

• Ó Cathaoir, Katharina Eva; Aasen, Henriette Sinding; Gunnarsdóttir, Hrefna D.; Kimmel, Kaisa-Maria; Lohiniva-Kerkelä, Mirva & Rognlien, Ida Gundersby [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Older Persons and the Right to Health in the Nordics during Covid-19. European Journal of Health Law. ISSN 0929-0273. 28, s. 1–28. doi: 10.1163/15718093-bja10052. Vis sammendrag

  We reflect on the extent to which Nordic countries have safeguarded the right to health of older persons during the pandemic in 2020. All Nordic states have ratified the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights and thereby committed to recognising the right to health. We use the AAAQ framework developed by the Committee on Economic, Social and Cultural Rights to draw attention to aspects of the respective states’ responses. The COVID-19 pandemic has had significant impacts on the health of older persons, from the direct effects of the virus, such as illness and death, to indirect impacts, like isolation and loneliness. We find that Nordic states have at times failed to prioritise the full realisation of the core obligations of the right to health for older persons, namely, non-discrimination and provision of essential healthcare. Resource constraints cannot justify discrimination or failure to respect autonomy, integrity and human dignity.

• Rognlien, Ida Gundersby (2021). Fattigdomsdiskriminering i nordiske velferdssamfunn – grunnleggende rettsdogmatiske spørsmål. Retfærd. Nordisk Juridisk Tidsskrift. ISSN 0105-1121. Vis sammendrag

  Basert på kritisk konstruktivistisk feministisk rettsteori, søker artikkelen å belyse grunnleggende rettsdogmatiske fattigdomsspørsmål i de nordiske velferdssamfunn. Med utgangspunkt i hovedargumenter i forfatterens Ph.D. avhandling, ut fra en «nedenifra»-tilnærming og ved anvendelse av eksempler fra primært dansk retts- og forvaltningspraksis, reises spørsmål om hvordan retten til grunnleggende forsørgelse og forbud mot diskriminering bør forstås i et individperspektiv. Det argumenteres for at det er en risiko for at rettslige strukturer og argumentasjon genererer og vedlikeholder fattigdomsproblemer. For det andre, at både retten til grunnleggende forsørgelse og forbud mot diskriminering er utilstrekkelige, men nødvendige rettslige tilnærminger når formålet er å motvirke fattigdomsfeller for den enkelte. For det tredje, at det må være en rettslig oppmerksomhet mot den strukturelle, interseksjonelle karakteren av det diskriminerende fenomenet på spill. Til sist argumenteres det for at fokus på individets posisjoner og muligheter har potensiale til å kunne identifisere de relevante interseksjonelle problemene og stille spørsmål ved rettslige strukturer, konsepter og distinksjoner som reproduserer og opprettholder ulikhet i velferdssamfunnet.

• Ó Cathaoir, Katharina & Rognlien, Ida Gundersby (2021). The Rights of Elders in Ireland during COVID-19. European Journal of Health Law. ISSN 0929-0273. 28, s. 81–101. doi: 10.1163/15718093-BJA10035. Vis sammendrag

  This article reflects on COVID-19 restrictions imposed on elders in Ireland through the lens of the right to private and family life (Article 8 ECHR), focusing on stay at home orders and recommendations advising elders to avoid social contact. Furthermore, we examine restrictions on visiting nursing homes given the high death toll in that setting. In our analysis, we zero in on the principles of foreseeability and proportionality, highlighting areas of concern and aspects that we submit should be considered in a proportionality assessment. Ultimately, we argue that it is a mistake to view the COVID-19 pandemic solely as an emergency. In this manner, the solutions suggested through the law – restrictions on movement and visitation bans – are too narrow and fail to address the underlying structures, such as, issues in the healthcare system, the limited home help for elderly and poor conditions in nursing homes.

• Rognlien, Ida Gundersby (2018). Hjemmehjelp i et likestilling- og diskrimineringsperspektiv. Nordisk socialrättslig tidskrift. ISSN 2000-6500. s. 9–38. Vis sammendrag

  As women generally live longer than men, are younger than their husbands and are still expected to take the main responsibility for caregiving, one can ask whether elderly women are at risk of a disproportionate division of care work when compared to men. The aim of this article is to examine caregiving through a gender equality and discrimination perspective, where the point of entrance is the woman’s arrangement with her husband regarding his care. This offers a starting point for discussing the boundaries for what the spouse should compensate when public home care is to be designed. I draw on examples from Danish law, but the analysis is relevant for all Scandinavian welfare societies

Se alle arbeider i Cristin

• Rognlien, Ida Gundersby (2024). Fattigdom, lov og rett. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 63(2), s. 81–82. doi: 10.18261/lor.63.2.2.
• Rognlien, Ida Gundersby (2023). People in poverty’s access to justice – Making legal systems of subordination in the Nordics visible in law.
• Rognlien, Ida Gundersby (2023). Prisoner’s access to health rights in Norway: Making relevant health determinants visible in law.
• Rognlien, Ida Gundersby (2023). Effektiv rettslig beskyttelse av innsattes helse i fengsel. Klage, tilsyn og kontroll .
• Rognlien, Ida Gundersby & Ikdahl, Ingunn (2023). Helse bak murene? Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 49(1-2), s. 3–7. doi: 10.18261/kj.49.1.1.
• Rognlien, Ida Gundersby (2023). Fattigdom i velferdssamfunnet. Vis sammendrag

  Retten kan bidra til å vedlikehalde og skape fattigdom i velferdssamfunnet. Korleis identifisere samansette fattigdomsproblem i kryssande regelsett? Korleis adressera rettslege fattigdomsproblem? Postdoktor Ida Gundersby Rognlien innleier om sin fattigdomsforsking.

• Rognlien, Ida Gundersby (2023). Jeg får ikke helsehjelp i fengsel – hvor klager jeg? Om tilsyn og kontroll av helse i fengsel.
• Rognlien, Ida Gundersby (2023). Effektiv rettslig beskyttelse av innsattes helse i fengsel. Klage, tilsyn og kontroll.
• Rognlien, Ida Gundersby (2022). Rights-based health provisions in penal settings. The Norwegian complaint and control systems .
• Rognlien, Ida Gundersby (2022). Retten til helse i fengsel.
• Rognlien, Ida Gundersby (2021). JussBuss debatt om psykisk helse i fengsel.
• Rognlien, Ida Gundersby (2021). Soningsforhold og psykisk helse. [Radio]. Journalen.
• Rognlien, Ida Gundersby (2021). Fattigdom er også rettslige problemer.
• Rognlien, Ida Gundersby (2021). Forbuddet mod tiggeri viser, at fattiges menneskerettigheder er mindre værd end andres.
• Ikdahl, Ingunn & Rognlien, Ida Gundersby (2021). The right to healthcare services in prison.
• Rognlien, Ida Gundersby (2020). The concept of freedom in times of the Covid-19 pandemic in Denmark – for whom and from what?
• Ó Cathaoir, Katharina Eva & Rognlien, Ida Gundersby (2020). EAHL Newsletter: Special issue on legal landscape concerning the coronavirus outbreak – part II. European Association of Health Law. European association of health law.
• Rognlien, Ida Gundersby (2020). Fattigdom – Diskriminering – Relasjoner. Grunnleggende forsørgelsesrettslige problemer. Det Juridiske Fakultet, Københavns Universitet.
• Rognlien, Ida Gundersby (2017). Skyggedom av enkepensjonsdommen: En feministisk gjenskrivning av dommen inntatt i Rettstidende 2006 side 262. Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD), Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. ISSN 0809-621X. Vis sammendrag

  Oppgaven undersøker om bortfall av ektefellepensjon ved lovendring med tilbakevirkende kraft var i strid med retten til eiendom etter EMK TP 1 art. 1, ved å anvende skyggedommetoden/"feminist Judgments"-metoden, hvor enkepensjonsdommen Rt.2006.262 gjenskrives i et feministisk perspektiv. Da mannen døde, hadde den fraskilte enken liten annen inntekt. Hovedsakelig fordi hun hadde stått for omsorgsforsørgelsen i et 25 års langt ekteskap. Inngrepet var stort og individet hadde innrettet seg etter ekteskapskontrakten, rettstilstanden og husmorforventningen. Skyggedommen følger opp rettssynet i Husmordommen Rt.1975.220. I spørsmålet om inngrepet var proporsjonalt ble vektlagt at det ikke forelå en transparent avveining av de relevante interessene. Videre var hensynene bak og behovene for den opprinnelige ektefellepensjonen fortsatt tilstede, og de var ikke tilstrekkelig avveid mot formålene med inngrepet. Det trakk i samme retning at andre tiltak ikke var vurdert. Individet bar en "individual and excessive burden". Det var derfor ikke en "fair balance" mellom samfunnsinteressene og individets interesser. Det ble konstatert brudd på EMK TP 1-1. Oppgaven reflekterer over og sammenlikner begrunnelsen for og resultatet av skyggedommen og den opprinnelige dommen, og dermed også juridiske metoder og rettsvitenskapelige grunnspørsmål.

• Johnsen, Jon T.; Rønning, Olaf Halvorsen & Rognlien, Ida Gundersby (2010). Ny jurdisk rådgivningstjeneste. Rapport fra "Ekspertseminar om førstelinjetjenesten" 19-20. januar 2010. Justis- og politidepartementets rapportserie (Trykk: Departementenes servicesenter 06/10-150).

Se alle arbeider i Cristin