Gjennomføringen av varetektsfengsling og straffereaksjoner reguleres av straffegjennomføringsloven. Myndighetene som iverksetter loven, er Kriminalomsorgen. Systemet bygger på humanistiske prinsipper og individuell tilrettelegging for domfelte og innsatte.
– De innsatte har de samme helserettighetene som andre i samfunnet, forteller professor Ingunn Ikdahl. Likevel er det fortsatt lite kunnskap om hvordan disse rettighetene gjennomføres.
Innsattes helse
Forskere ved Universitetet i Oslo skal nå se nærmere på Kriminalomsorgens vedtak..
– Vi ser at Kriminalomsorgen treffer mange vedtak som på forskjellige måter har betydning for helsen. Vi ønsker derfor å undersøke hvordan helserettigheter sikres i praksis, forteller førsteamanuensis Ida Gundersby Rognlien.
Rognlien og professor Ingunn Ikdahl har fått tillatelse til å dykke ned i Kriminalomsorgens arkiver over saker som kan berøre ulike sider av innsattes helsesituasjon. Sakene kan for eksempel gjelde isolasjon, overføring mellom fengsler, permisjon, fremstilling, besøk, soningsutsettelse, soningsavbrudd, hjemmesoning og soning ved institusjon.
– Vi ser at det er få saker om Kriminalomsorgens praksis som kommer til domstolene. For å forstå mer om folks rettssikkerhet og hvordan forvaltningen behandler kryssende hensyn og regelsett, er det viktig å undersøke hvordan saker avgjøres i forvaltningen, forteller Rognlien.
Personvern
– Dette materialet inneholder personopplysninger, og det er viktig for oss at denne forskningen gjøres på en etisk forsvarlig måte og innenfor det regelverket som gjelder, sier Ingunn. Forskerne har tett dialog med både Kriminalomsorgen og SIKT (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, tidligere NSD). SIKT har vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket.
Forskerne skal fokusere på hvordan Kriminalomsorgen arbeider, og ikke på den enkelte innsattes situasjon. De har taushets- og konfidensialitetsplikt.
Forskerne skal heller ikke ta personopplysninger ut fra Kriminalomsorgens arkiver. I perioden 15. april til og med oktober i 2026 skal de besøke lokalene til Kriminalomsorgsdirektoratet for å jobbe med materialet der. Materialet vil anonymiseres på stedet.
Personer som kan være omfattet av materialet, kan reservere seg mot at forskerne får tilgang til dokumenter som gjelder dem. Da kan de enten kontakte forskerne, eller Kriminalomsorgen ved Stian Haugen.
Mer informasjon om dette finnes i kollektivt informasjonsskriv på prosjektets nettsider.
Kollektivt informasjonsskriv – Kriminalomsorgens arkiver
Arkivet er en gullgruve
Prosjektet til Rognlien og Ikdahl springer ut av forskningsprosjektet «PRISONHEALTH». Prosjektleder og professor Thomas Ugelvik er spent på hva forskerne finner ut av.
– Jeg tror dette arkivmaterialet som Ida og Ingunn nå får bruke, kan være gullgruve. Det er også flott å se at PRISONHEALTH-prosjektet kan leve videre på denne måten, etter at finansieringen fra Forskningsrådet opphørte i 2024, forteller han.
PRISONHEALTH: Helsetjenester i fengsel og sunne fengsler
Forskningsprosjektet «PRISONHEALTH» fokuserer på helseeffektene av fengselsopphold i Norge og utfordringer rundt levering av helsetjenester i fengsel. Prosjektet skal forske på fengsel som et sted som tillater personlig vekst, utvikling og rehabilitering. Prosjektleder er Thomas Ugelvik ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.
Prosjektet ble finansiert av Forskningsrådet i perioden 2021 til 2024, men forskningsaktiviteten videreføres som en del av prosjektdeltakernes forskningstid.
Delprosjektet «Kriminalomsorgens arkiver» er en del av dette. Prosjektleder for delprosjektet er Ingunn Ikdahl og prosjektdeltaker er Ida Gundersby Rognlien.