Live Sunniva Hjort

• Hjort, Live Sunniva (2024). Informed Consent to AI-based Decisions in Healthcare: Must Patients Understand the AI’s Output? Oslo Law Review. 11(1), s. 1–21. doi: 10.18261/olr.11.1.7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of artificial intelligence (AI) in medical decision-making challenges patients’ right to informed consent and autonomy; many AI systems lack transparency and explainability, making it difficult to explain AI-based treatment recommendations. This article investigates to what extent patients’ right to fully informed consent requires an understanding of the AI output, underlying decision-making processes and associated risks. Analysing European human rights instruments and patients’ rights in Norway, it examines whether the right to informed consent adequately ensures patient understanding in AI-based healthcare. The article argues that the extent of patient understanding required of AI outputs cannot be derived solely from the right to information, but demands a purpose-based interpretation, determined by the impact on patients’ trust in AI-based recommendations and the protection of bodily integrity and autonomy. Informed consent entails flexibility to include information about the AI output and decision-making processes to ensure patients fully understand the implications of AI-based interventions. Opaque AI precludes this disclosure, undermining patients’ autonomy, and calls into question the adequacy of the informed consent doctrine. AI may restrict the flow of information between healthcare professionals and patients, amplify information asymmetry, and diminish informed consent as a tool for empowerment. Europe’s AI governance framework, particularly the EU AI Act, fails to address these challenges satisfactorily; health-specific regulation and enhanced AI literacy are needed. To safeguard informed consent in the AI era, the right to information must be strengthened and the required level of explainability defined.

Se alle arbeider i NVA

• Schwemer, Sebastian Felix; Weitzenboeck, Emily Mary; Esayas, Samson Yoseph; Hjort, Live Sunniva; Langford, Malcolm & Schmidt, Rebecca [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). The Oslo Submission on the Digital Omnibus and the Digital Fitness Check. doi: https:/ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/14855-Simplification-digital-package-and-omnibus/F33380548_en. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Live Sunniva (2026). EU endrer sine prioriterte KI-verdier og skaper rettslig usikkerhet. doi: https:/rett24.no/articles/eu-endrer-sine-prioriterte-ki-verdier-og-skaper-rettslig-usikkerhet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en verden hvor teknologigigantene får stadig mer makt og EU viser tendens til knefall for KI-industrien, må Stortinget sette tydelige rammer.

• Arnesen, Lars Andre Strøm; Baste, Øystein Flø; Esayas, Samson Yoseph; Hjort, Live Sunniva; Langford, Malcolm & Mahler, Tobias (2025). Høringssvar - utkast til ny lov om kunstig intelligens (KI-loven). doi: https:/www.regjeringen.no/contentassets/d3c954ab2fe045e6a0498fe88bd4e04d/universitetet-i-oslo.pdf?uid=Lars_Arnesen%2C_%C3%98ystein_Fl%C3%B8_Baste%2C_Samson_Esayas%2C_Live_Sunniva_Hjort%2C_Malcolm_Langford%2C_Tobias_Mahler. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Live Sunniva (2025). A Patient Rights Perspective on Explainability in Healthcare: Is the Patient in the Dark? Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Live Sunniva (2024). Pasientens rett til informasjon ved bruk av kunstig intelligens i medisinske beslutningsprosesser. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunstig intelligens er i ferd med å revolusjonere helsesektoren, og brukes allerede ved en rekke norske sykehus. Samtidig kan bruken av kunstig intelligens i medisinske beslutningsprosesser utfordre og potensielt endre innholdet av sentrale pasientrettigheter, særlig pasientens rett til informasjon. Retten til informasjon er en forutsetning for utøvelse av autonomi, medvirkning og informert samtykke til helsehjelp og sterkt forankret i norsk helserett og europeiske menneskerettigheter. Maskinlæringsteknikkene som benyttes i KI-baserte kliniske beslutningsverktøy er derimot preget av manglende transparens og forklarbarhet, høy kompleksitet og delvis autonom atferd som vanskeliggjør informasjonsprosessen mellom helsepersonell og pasient. Dette fører til rettslige spørsmål om innholdet og omfanget av pasientens rett til informasjon når KI benyttes og nødvendiggjør en gjennomgang av rettigheten i en ny kontekst. Hvilken informasjon om KI-systemet må gis og hvor mye må pasienten forstå for å kunne samtykke til helsehjelp? Har pasienten rett til informasjon om hvordan og hvorfor KI-systemet kom frem til en bestemt beslutning? I hvilken grad kan pasientens rett til informasjon oppfylles på en meningsfull måte ved bruk av ugjennomsiktig KI? Er det behov for ny lovgivning?

• Hjort, Live Sunniva (2024). How does AI shape knowledge production? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How does AI shape knowledge production? What are generative AI and LLMs, what are some of their impacts on the legal field, and what type of regulatory response is emerging? What are the challenges with using plagiarism detection tools to recognize AI-generated text? (Live Sunniva Hjort, researcher at SERI and editorial assistant at Oslo Law Review)

• Hjort, Live Sunniva & Mahler, Tobias (2023). EU har lenge arbeidet med verdens første KI-lov. Her er fem misforståelser om den. s. 28–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjort, Live Sunniva (2023). Medical AI and Patients’ Right to Information. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA