Prøveforelesning
I forkant av disputasen skal Eirik Wold Sund avholde prøveforelesning over oppgitt emne: Betydningen av oppfyllelseshindringer for yteplikt, vederlagsplikt og ansvar i kontraktsforhold – herunder om forholdet mellom begrepene yteplikt, kontraktsbrudd/mislighold, oppfyllelsesavvik og pliktbrudd.
Tid og sted: 14. september 10:15-11:00 i Gamle festsal
Både prøveforelesning og disputas kan strømmes digitalt via Zoom.
Strøm prøveforelesning og disputas her
Bedømmelseskomité
- Professor Ivar Alvik, Universitetet i Oslo (leder)
- Gjesteforsker Svante O. Johansson, Nordisk institutt for sjørett, UiO (1. opponent)
- Professor Hilde Hauge, Universitetet i Bergen (2. opponent)
Leder av disputas
Dekan Marianne Jenum Hotvedt
Veiledere
- Partner Amund Bjøranger Tørum, BAHR
- Professor Ola Mestad, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Kontrakter inngås i mange former og på vidt ulike områder. Side om side med kontraktene, eksisterer regler fastsatt av myndighetene.
De fleste kontraktsparter må forholde seg til slike reguleringer, enten det gjelder kjøp, leie, entreprise, tilvirkning, transport og andre tjenester eller forsikring. Hvilke krav som gjelder, varierer med samfunnsområdet.
Forholdet mellom kontraktsforpliktelser og myndighetskrav har blitt stadig mer aktuelt. Likevel er det i liten grad behandlet samlet i den tradisjonstunge obligasjonsretten, som blant annet regulerer plikter mellom parter i kontraktsforhold.
Avhandlingen bidrar til å belyse dette problemkomplekset nærmere, med særlig vekt på kontrakter i havbruksnæringen.
Når kontrakten møter myndighetskrav
Håndteringen av myndighetskrav mellom kontraktsparter reiser flere uavklarte spørsmål. Avhandlingen ser nærmere på en rekke av dem:
Hvilken betydning har regler som pålegger partene plikter overfor myndighetene? Kan den ene parten rette krav mot den andre fordi kontraktsytelsen ikke samsvarer med myndighetskrav? Eller fordi oppfyllelsen forsinkes av myndighetshindringer? Har partene frasagt seg muligheten til å håndheve krav etter kontrakten fordi hele eller deler av den ikke samsvarer med pliktene deres overfor myndighetene? Kan endringer i den regulatoriske situasjonen som forelå da kontrakten ble inngått, føre til at kontrakten faller bort eller endres?
To regelsett – ulike formål
Kontraktene kan reise en rekke spørsmål, blant annet om innhold, endring, oppfyllelse og krav mot oppfyllelse som ikke samsvarer med kontrakten. Samtidig kan kontraktspartenes atferd være regulert av til dels overlappende myndighetskrav, som normalt har andre formål enn kontraktsreglene. Mens kontraktsreglene gjelder rettsforholdet mellom partene etter kontrakten, er formålet med offentligrettslige regler som oftest generell atferdsstyring.
Som andre må kontraktsparter overholde offentligrettslige plikter overfor myndighetene. Pliktene blir ikke mindre bindende overfor myndighetene fordi én eller flere kontraktsparter ser bort fra dem. Myndighetene kan reagere på pliktbrudd gjennom straff, gebyrer og rettetiltak. Slike reaksjoner kan påvirke kontraktsforholdet, men avgjør ikke hvilke virkninger pliktbruddet får etter kontrakten. Dette er et spørsmål mellom partene.
Brønnbåtcertepartier som eksempel
Avhandlingen drøfter sentrale sider av problemkomplekset med utgangspunkt i kontrakter om brønnbåttransport av oppdrettsfisk: brønnbåtcertepartier. Brorparten av transporten skjer på grunnlag av kontraktsformen tidsbefraktning. Her stiller rederen fartøyets kapasitet til oppdretterens rådighet i en avtalt periode.
På få tiår har norsk havbruksnæring vokst fra attåtnæring til landets største eksportnæring etter petroleumsnæringen. Samtidig har regelverket blitt stadig mer omfattende og detaljert. Myndighetene stiller en rekke krav til hvordan fisketransporten skal gjennomføres. Også måten transportbehovet kan dekkes på, er i praksis sterkt begrenset av krav til produksjonsprosessen hos oppdretteren.
Avhandlingen utgjør den første helhetlige analysen av sentrale deler av driftsregelverket i havbruksnæringen, herunder forholdet mellom tillatelsessystemet, internkontroll og myndighetskontroll. Andre fartøykontrakter, flyfraktavtaler for laks, grunnrenteskatten og et bredere obligasjonsrettslig kildegrunnlag inngår også.