Midtveisevalueringen gjennomføres i henhold til Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO. Evalueringen består av en åpen seminardel (ca. 90 min.) og et lukket møte (ca. 30 min.).
Kommentator: høyesterettsdommer Are Stenvik
Veileder: Amund Bjøranger Tørum, professor ved Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo
Midtveisevalueringen ledes av Finn Arnesen, professor ved Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo
Om avhandlingsprosjektet
Aleksander F. Taule (monografi)
Regress – En historisk-komparativ analyse av en privatrettslig grunnregel
Avhandlingens tema er regress. Både i privatretten generelt, men også i forsikrings- og sjøretten spesielt. Avhandlingens hovedsiktemål er å gi en rettsdogmatisk analyse av denne rettslige konstruksjonen som er velkjent for de fleste jurister. Det er ikke et uttalt mål å foreslå en «allmenngyldig» definisjon av begrepet, men forhåpentligvis vil analysen av rettsstoff om regress og andre lignende rettsfigurer/konstruksjoner kunne bidra til en viss begrepsavklaring. Én av avhandlingens teser er at vi jurister, også i lovgivning og rettspraksis, taler om «regress» når vi egentlig sikter til andre rettslige konstruksjoner slik som for eksempel condictio indebiti og direktekrav (inkludert såkalt «direct action»).
I den rettsdogmatiske analysen vil det også bli gjort historisk-komparative tilbakeblikk og utsyn til svensk, dansk, engelsk og tysk rett.
Selv om avhandlingen er rettsdogmatisk, vil både den normative funksjonen og begrunnelsen til denne rettslige konstruksjonen bli drøftet. Dersom vi har et klarere forhold til de normative grunnene som begrunner regress, vil det antagelig også være enklere å avgjøre når regress ikke bør tilkjennes, sml. Rt. 1997 s. 1029 (Mofrakt) s. 1036 og etterfølgende avgjørelser om hjemmel for avskjæring av regress.
I tillegg til både en innledende og avsluttende del, består avhandlingen av tre «hoveddeler». Disse tre hoveddelene kan ses på som synkende grad av teoretisk tilnærming til regress.
Første hoveddel (avhandlingens del 2)
Denne delen inneholder et kapittel som kort drøfter tradisjonelle tilnærminger til systematisering av krav, ulike former for skyldforhold, og hvilke hensyn som typisk blir ansett å ligge til grunn for våre privatrettslige rettsfigurer (inkludert regress). Her gjøres det også et forsøk på å skille hvilke hensyn det er legitimt å vektlegge inter partes og hvilke hensyn som eventuelt kun lovgiver kan vektlegge. Kjernen av del 2 er imidlertid et kapittel med en historisk-komparativ opptakt. Her ses det nærmere på de historiske røttene til cesjon, kausjonistens regressrett, assurandørens regressrett og regress mellom flere skadevoldere. Kanskje ikke veldig overraskende viser denne delen at det har vært tenkt noenlunde likt om regress i flere jurisdiksjoner over tid. Delen avsluttes med et kort overblikk til «aktuelle» diskusjoner om regress i jurisdiksjonene det gjøres utsyn til.
Andre hoveddel (avhandlingens del 3)*
Denne delen utgjør totalt sett avhandlingens kjerne. Dette er den rettsdogmatiske analysen av rettsstoff om regress. Sentralt er en gjennomgang av lovgivning og rettspraksis hvor begrepet blir brukt. Overordnede spørsmål som stilles ved analysen er regressregelens (ev. flere reglers) innhold og begrunnelse i disse kildene. Under disse spørsmålene oppstår en rekke underspørsmål, som for eksempel om et regresskrav er selvstendig eller avledet. Et viktig mål er å forsøke å identifisere en eller flere rød(e) tråd(er) i lovgivningen og ev. i Høyesteretts argumentasjon. I denne delen vil det også bli gjort løpende komparative utsyn.
Hovedformålet med denne delen er å forsøke å utlede grunnvilkårene for regress.
Tredje hoveddel (avhandlingens del 4)
Dette er avhandlingens mest «praktiske» del. Formålet er å vurdere noen utvalgte standardkontrakters tilnærming til regress, men da i lys av grunnvilkårene utledet i del 3. Gjennomgangen vil særlig få frem koblingen mellom det «underliggende»/«forutgående» kravet og forsikringskontrakter. Ett av målene med denne delen er å kunne yte, om enn et lite, bidrag til fremtidige kontraktsparter skal kunne ha et klarere forhold til hvordan regressretter kan reguleres (både positivt og negativt.)
* I tillegg til utkast til innledning er det utkast til analysen av lovgivning om regress høyesterettsdommer Are Stenvik har blitt bedt om å kommentere.