Voigt er til vanlig postdoktorstipendiat ved Institutt for offentlig rett ved det Juridiske fakultet, UiO. Hun er knyttet til forskningsprosjektet Sustainable Energy Markets i regi av forskergruppen for naturressursrett.
Fordi Voigt har stor kompetanse innen både nasjonal og internasjonal miljørett, særlig klimarett, har hun fra september 2009 ett års permisjon fra Juridisk fakultet for å bistå Miljøverndepartementet i de pågående internasjonale klimaforhandlingene.
-For meg er dette en flott anledning til å kombinere akademisk teori og med praktisk utredningsarbeid, ved å være en medspiller i hvordan internasjonal miljørett faktisk skapes, sier Voigt.
Prisvinner
4. november 2009 ble Voigt tildelt IUCN Academy of Environmental Law’s Junior Research Scholarship Prize. Det var første gangen Verdens naturvernunion delte ut denne prisen til en forsker som har jobbet i mindre enn ti år innen miljørett. Voigt fikk prisen for sin fremragende innsats innen forskning og undervisning, med særlig vekt på forskning på tvers av landegrensene.
-Samtidig som prisen er en anerkjennelse av allerede utført arbeid, så ser jeg også på den som en oppmuntring til å fortsette å jobbe med viktige miljøsaker. Jeg håper den også vil motivere andre unge forskere innen jus til å involvere seg i miljørettens utfordringer. Det er en felles sak hvor vi alle kan bidra på vår måte, kommenterer Voigt.
Inkludere klimagassutslipp
Voigt er særlig engasjert i Regjeringens klima- og skogprosjekt. Et av de sentrale målene til prosjektet er å inkludere reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD) i den nye globale klimaavtalen, som skal forhandles fram under klimatoppmøtet i København i desember 2009.
Klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland utgjør 17,4 prosent av de årlige totale utslipp. Men forpliktelsene i den opprinnelige klimakonvensjonen og Kyoto protokollen omfatter ikke denne typen utslipp.
-Reduksjon i utslipp fra avskoging og skogforringelse er et viktig og hensiktsmessig tiltak i innsatsen mot global oppvarming, fordi det er relativt sett kostnadseffektivt og kan gi store og relativt raske utslippsreduksjoner, forklarer Voigt.
Økonomisk kompensasjon
Prosjektet ser på hvordan industrialiserte land kan gi utviklingsland økonomisk støtte for ikke å hogge ned regnskog. Det er en utfordrende problemstilling fordi regnskog ofte skjuler mye mer enn bare trevirke, men også verdifulle materialer som gull, mineraler eller olje. Den økonomiske kompensasjonen må derfor stå i forhold til denne ekstra verdiforringelsen, i tillegg til omfattende endringer i inntektsgrunnlag og samfunnsstruktur som en omlegging fra regnskoghogst innebærer.
-Kort fortalt får u-landene en økonomisk gevinst samtidig som i-landene får bevart regnskog. Dette betyr et felles globalt gode i klimamessig forstand. Norge har i dag samarbeidsavtaler med blant annet Brasil, Tanzania og Guyana. Det er knyttet store forventninger til dette norske klimainitiativet som er et pilotprosjekt for hele verden.
Voigt mener at for å få u-land med på internasjonalt miljøsamarbeid, særlig innen klimaspørsmål, er konkret økonomisk gevinst det største insentivet. I forhold til regnskogbevaring er et slikt insentiv basert på prinsippet om felles, men differensiert ansvar.
-Mottagerlandene er pålagt rapporteringsplikt, og regnskogene vil overvåkes via satellitt. Dette er grunnleggende forutsetninger for at i-landene skal gi u-landene penger for å stoppe hogsten av regnskog, understreker Voigt.
Juridisk bindende avtale i 2010?
I skrivende stund arbeider verden på spreng for å få til en ny internasjonal klimaavtale. Selv om Kyotoprotokollen ikke har svart til forventningene, og Norge siden avtalen trådte i kraft faktisk har økt i stedet for å redusere sine utslipp av CO2, mener Voigt at internasjonale klimakonvensjoner slettes ikke har gått ut på dato. Etter at det politiske regelverket er avklart, tror hun at en juridisk bindende avtale vil være på plass i løpet av 2010.
-Kyoto dreide seg om kvantifiserbare utslipp fra noen i-land, men omfattet ikke u-land som for eksempel Kina eller India. I dag er Kinas samlete utslipp større enn USAs. Det er derfor viktig at også disse landene forplikter seg juridisk når en ny klimaavtale skal utarbeides, sier Voigt.
Har skapt bevissthet
Til tross for at Kyotoavtalen ikke innebar store nok forpliktelser for deltagerstatene, har den vært med å skape bevissthet, regelverk og struktur rundt de globale klimautfordringene.
-Det er veldig positivt at EU har kommet i havn og redusert sine klimautslipp. Kyotoprotokollen har ført til et økt globalt engasjement og har lagt grunnlaget for det arbeidet som kommer i tiden fremover, mener Voigt.
En ny internasjonal klimaavtale vil innebære enda større forpliktelser og vil koste, også for land som ikke nødvendigvis er berørt akkurat nå.
-Manglende betalingsvilje kan derfor bli en stor utfordring. Og selv om det blir en juridisk bindende avtale, er det uklart om det blir en oppfølger av Kyoto eller noe helt nytt.
Kilder: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/klima/klimaogskogprosjektet.html?id=548491