Arbeidet med ferdighetsstigen er i gang

Ferdighetsstigen er et av CELL sine største prosjekter. Målet er å utarbeide en helhetlig plan for erfaringsbasert læring gjennom jusstudiet. Nå har arbeidsgruppen levert sin første rapport.

Tre studenter under en prosedyre i en fiktiv rettssak.

Prosedyreøvelse er et eksempel på en erfaringsbasert undervisningsform. Foto: UiO/Oda Hveem.

CELL startet opp som Senter for fremragende utdanning fra juni 2020. Over en tiårsperiode skal senteret jobbe for mer erfaringsbasert læring i jusstudiet.

Erfaringsbasert læring oppøver flere ferdigheter

Den juridiske utdanningen har lenge vært preget av veldig tradisjonelle undervisningsmetoder, hvor forelesninger har vært den dominerende undervisningsmetoden. I tillegg har studentene brukt mye tid alene på lesesalen, samtidig som skoleeksamen har vært den dominerende vurderingsformen. Konsekvensen er at studentene bare får øvd opp ganske begrensede ferdigheter, og at læring skjer på en svært passiv måte. Når studentene er lite vant til samarbeid, legges dessuten forholdene til rette for en usunn konkurransekultur.

Mer erfaringsbasert læring i undervisningen kan være en del av løsningen på disse utfordringene, som kort og godt betyr å lære gjennom å gjøre. Studentene skal få muligheten til å anvende den teoretiske jussen i praksis. Eksempler på erfaringsbaserte læringsformer kan være prosedyreøvelser, veiledning av klienter, forhandlingsøvelser, muntlige presentasjoner eller samarbeid om å skrive en utredning.

Bilde av CELLs ferdighetsstige. Denne viser fire søyler med ferdigheter studenter skal tilegne seg. Søylene er "Advocacy & Negotiation", "Legal Technology", "Clinical Practice" og "Writing & Language". Innenfor hver søyle er det konkete forslag til nye øvelser på hvert semester.
Eksempel på hvordan ferdighetsstigen kan se ut.

Ferdighetsstigen skal få inn erfaringsbasert læring i hele studiet

Ferdighetsstigen er CELLs plan for å få inn erfaringsbaserte undervisningsformer i hele studieløpet. Stigen er en helhetlig plan for hvilke ferdigheter studentene skal trenes i på de ulike studieårene, samt hvordan dette skal gjøres. Vi kaller det en stige fordi studentene skal lære gradvis, samtidig som undervisningen senere i studieløpet skal bygge på det grunnlaget som er lagt tidligere. I første omgang er fokuset på Master i rettsvitenskap, men også andre studieprogram ved fakultetet vil ha nytte av planen.

Først skal læringsmålene spikres

Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå hvordan ferdighetsstigen skal se ut i praksis. Arbeidsgruppen har nå levert sin første delrapport, som handler om læringsmålene på studiet. Det er viktig å begynne med å se på læringsmålene, fordi man først må være enige om hva studentene skal lære før man endrer på hvordan læringen skjer.

På masterstudiet i rettsvitenskap har man både læringsmål som gjelder studiet som helhet, og læringsmål for hvert enkelt emne. Læringsmålene på emnenivå kalles gjerne læringskrav eller læringsutbyttebeskrivelser.

Arbeidsgruppen har pekt på at læringsmålene for studiet som helhet i all hovedsak er gode, og det er kun foreslått enkelte mindre justeringer. Den største utfordringen er at det er dårlig samsvar mellom læringsmålene for hele studiet og læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå. Ikke alle læringsmål er inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene, og det er i liten grad en progresjon ved at emnene bygger på hverandre. Enkelt sagt åpner dagens læringsutbyttebeskrivelser nærmest for at man kunne tatt studiet i omvendt rekkefølge, ved å begynne på femte studieår og jobbe seg nedover. Dette er uheldig, fordi det er et mål at studentene skal utvikle ferdighetene sine gjennom studiet.

I første omgang må man derfor bli enige om hva læringsmålene skal være, noe som må vedtas av Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap (PMR). Deretter kan faglærerne i hvert emne utarbeide nye læringsutbyttebeskrivelser, før man tenker helhetlig om hvilke konkete øvelser som skal inn i undervisningen på studieårene. Forslag til konkrete øvelser vil være tema for arbeidsgruppens videre arbeid.

Ferdighetsstigen er her illustrert som en trapp, med utgangspunkt i ferdighetsmålene for masterstudiet i rettsvitenskap. I første trappetrinn lærer man de grunnleggende ferdighetene, før man i de videre trappetrinnene bygger videre på det man tidligere har lært.
Ferdighetsstigen kan også illustreres som en trapp, hvor man gjennom studieløpet bygger videre på det man tidligere har lært. Her er ferdighetsmålene for masterstudiet i rettsvitenskap illustrert.

Erfaringsbaserte øvelser har allerede kommet inn i studiet

Ferdighetsstigen er den helhetlige planen for innføring av erfaringsbasert undervisning i studiet, men det har allerede skjedd mye på enkelte emner. Noen eksempler er:

Tre studenter som sitter foran datamaskiner og programmerer.
I valgfaget "Programming for Lawyers" lærer studentene grunnleggende programmering med fokus på juridiske tjenester. Foto: UiO/Oda Hveem.

Flere nye undervisningsøvelser er på vei, og i fremtiden vil juristene UiO utdanner utstyres med et enda bredere spekter av ferdigheter.

Arbeidsgruppen har bestått av:

  • Erling Hjelmeng (leder)
  • Maria A. Hjort (faglig medlem)
  • Bjørn Stensaker (LINK)
  • Nicole Versland (studentleder)
  • Johanne M. R. larsen (studentleder)
  • Åsmund H. Eikenes (pedagogisk ressurs)
  • Axel Hjelme (representant fra studie- og eksamensseksjonen)
  • Kristin Steen Slåttå (sekretær)

Hvis du vil lese mer kan du besøke disse lenkene:

Av Øystein Kolstad Kvalø, Mira Stokke
Publisert 15. okt. 2021 16:20 - Sist endret 10. nov. 2021 17:04