Forelesningens fremtid

Hvordan blir forelesningene i fremtiden? Dette var temaet da CELL Norge arrangerte webinar 30 april. 

Bildet kan inneholde: produkt, deling, transportmiddel, font, linje.

Vil vi gå tilbake til forelesningssalene når pandemien er over? Vil vi fremdeles ha undervisning på digitale flater, eller er fysisk undervisning normen når antallsbegrensningene oppheves? Dette var spørsmål paneldeltakerne fikk gi sine synspunkter på. 

Sosial kontakt 

Ihne Selås Johansen, student ved UiB, fremhevet den manglende sosiale kontakten som det største problemet med digital undervisning. Som førsteårsstudent har det vært vanskelig å bli kjent med andre studenter når all undervisning skjer digitalt, og dette har ført til at særlig førsteårsstudentene har hatt det vanskelig med å bli kjent med andre studenter. Den manglende sosiale kontakten gjør også at læringsmiljøet blir dårligere, ved at man kjenner veldig få av studentene man skal lære sammen med. Også Sverre Salvesen, universitetslektor ved UiT, fremhevet at fysiske forelesninger har mange positive virkninger for studentmassen, deriblant følelsen av et faglig og sosialt fellesskap. Jørn Sunde beskrev hvordan det skaper en god faglig opplevelse og direkte engasjement med den materielle jussen, og Camilla Bernt understreket hvordan fysiske forelesninger hjelper å bygge opp en god argumentasjonskultur i jussen. 

Fleksibilitet og egnet form 

Paneldeltakerne pekte også på flere fordeler ved å flytte mer undervisning over på digitale flater. Marie Solberg, student ved UiT, viste til at digitale forelesninger kan sees når og hvor man vil. Camilla Bernt fremhevet hvordan man kan strukturere undervisning i mindre og relevante biter for studenter og inkludere andre kollegaer og fagfolk i dialogbasert undervisning og “team teaching”. Samtidig krever dette stor grad av struktur og ansvarlighet fra studentene siden man må sette av tid til å se forelesningene på egen hånd, samtidig som man fort kan bli distrahert på hjemmekontoret. Dette gjør at digital undervisning gjerne passer bedre for studenter som er kommet litt ut i studieløpet enn for de helt ferske studentene. 

Fleksibilitet for foreleserne er også et positivt aspekt som ble trukket frem. Digitale forelesninger kan spilles inn hvor som helst, og man er ikke låst til å være i et auditorium. Store auditorier kan skape en distanserende effekt mellom foreleseren og studentene på bakerste rad, mens digitale forelesninger har et potensiale til å være mer personlig og engasjerende for studenter. Som Jørn Sunde påpekte er det en balansegang mellom å på den ene siden skape autoritet og tillit og på den andre siden rom for dialog gjennom uformalitet. 

Digitale forelesninger åpner også for et profesjonelt digitalt opplegg gjennom innspilling i velutstyrte studioer og ved bruk av ulike effekter. Dette åpner for innspilling av forelesninger som er gode til gjenbruk, både som repetisjon for studentene og som gjenbruk for senere kull av studenter. 

Mange mente at live-forelesninger var bedre egnet for spørsmål, særlig bruk av “spørretimer” – innenfor eller utenfor forelesningsrekken. Det blir enklere å stille spørsmål, særlig siden man kan tillate anonyme spørsmål, og alle studenter kan få svar med en gang. 

Ressurser til studiestedene 

Øystein Kolstad Kvalø, student ved UiO, pekte på at studiestedene har behov for ressurser for å kunne ha god digital undervisning. Forelesninger spilt inn i et profesjonelt studio kan få en helt annen kvalitet enn innspilling gjennom Zoom, PowerPoint og lignende, og kan skape både med profesjonelle og engasjerende forelesninger. Tekniske utfordringer drar ofte fokus vekk fra det faglige innholdet, og ressurser til god digital undervisning er derfor viktig for et godt læringsmiljø. Samtidig understreket Sverre Salvesen behovet for å gjøre video personlig og ikke redigere ut feil – man må vise personlighet og tørre å ikke bli perfekt på alt. Det skaper også engasjement. 

Digital undervisning etter pandemien 

Koronapandemien har vist oss at det ikke lenger er et spørsmål om digitale forelesninger har livets rett, men snarere i hvilken form og i hvilket omfang. Digital undervisning kommer utvilsomt til å være et supplement til den fysiske undervisningen og vi vil også se enkelte nærmest heldigitale emner. Allerede i høst starter det første valgemnet på UiO hvor tilnærmet all undervisning vil være digital, JUS5061 Domsanalyse og domsskriving. Fremover vil det være viktig å finne gode løsninger for best mulig digital undervisning, som er engasjerende og gir et godt læringsutbytte. 

Les mer om CELL sitt arbeid for digital undervisning her

Bildet kan inneholde: hode, fotografi, ansiktsuttrykk, font, tv-program.
Paneldeltakere i webinaret. Fra øverst til venstre: Marie Solberg (UiT), Kristine Korsnes (UiT), Ihne Johansen (UiB), Sverre Bersild Salvesen (UiT), Øystein Kolstad Kvalø (UiO) og Jørn Øyrehagen Sunde (UiO) 

Webinar – oppsummering 

Paneldeltakere 

  • Ordstyrer: Kristine Helen Korsnes fra UiT (faglig ansatt)
  • Øystein Kolstad Kvalø fra UiO (student) 

  • Ihne Selås Johansen fra UiB (student) 

  • Marie Solberg fra UiT (student) 

  • Jørn Ø. Sunde fra UiO (faglig ansatt) 

  • Camilla Bernt fra UiB (faglig ansatt) 

  • Sverre Salvesen fra UiT (faglig ansatt) 

Oppsummering av innlegg fra deltakere 

Øystein, UiO 

  • Digitale forelesninger har ført til at man i enkelte fag bruker mye mer tid på undervisning. I flere fag legges det ut forelesningsopptak fra tidligere semestre, men tiden som er satt av til forelesninger brukes likevel til spørretimer, oppdatert materiale og lignende. Dette fører til at man kan bruke opptil dobbelt så mye tid på forelesninger som tidligere. 

  • Digital undervisning egner seg best for den undervisningen som ofte preges av monologer og lite aktiv deltakelse fra studentene, som ofte er forelesninger. Smågruppeundervisning (kurs og seminarer) får en helt annen dynamikk på Zoom sammenlignet med i et undervisningsrom. Forelesninger som ikke er avhengige av deltakelse fra studentene taper ikke like mye ved å holdes digitalt. 

  • På UiO har flipped classroom vært brukt til forelesninger i enkelte fag allerede før pandemien. Studentene forbereder seg ved å se korte videosnutter i forkant av forelesningen, som frigjør tid til å ha mer interaktivitet i forelesningssalen. I forelesningene diskuteres småoppgaver i grupper, slik at forelesningen ikke bare er en monolog. Dette er noe man kan dra nytte av og videreføre også etter pandemien. 

  • Studiestedene trenger ressurser for å lage god digital undervisning. Det er stor forskjell på forelesninger spilt inn i et studio, og spilt inn i Zoom eller gjennom opptaksfunksjonen i PowerPoint. Dersom forelesninger skal være digitale i fremtiden bør studiestedene tilstrebe å spille disse inn i studio. Det øker læringsutbyttet, og sørger for at tekniske problemer ikke drar fokus vekk fra undervisningen. 

  • I stedet for å fokusere på hva som tapes ved å gå over til digital forelesning, synes jeg det er mer fruktbart å reflektere over hva som vinnes på å gå over til digital forelesning. 

  • Digital forelesning kan spilles inn hvor som helst. Det fører til at settingen for forelesningen ikke trenger å være et auditorium. Et auditorium kan fort skape en distanserende effekt ved at den fysiske distansen mellom foreleser og studentene er stor. De fleste kjenner seg sikkert igjen i at det er enkelt å melde seg ut dersom man sitter på bakerste rad i et auditorium. Dersom foreleseren spiller inn de digitale forelesningene på eget kontor, hjemme eller i et studio, kan forelesningen potensielt gjøres mer personlig og engasjerende enn dersom forelesningen avholdes i et stort auditorium. 

Sverre, UiT 

  • Digital forelesning har noen klare fordeler og ulemper som enkelt lar seg identifisere. Fordeler: Stor fleksibilitet for både studenter og undervisere. Ulemper: Studentene møtes ikke fysisk. Jeg tror store fellesseanser har mange positive virkninger for studentmassen, deriblant følelsen av et faglig og sosialt fellesskap. For foreleseren er det også en stor ulempe at det ikke er mulig å ha en dialog med studentene. Det er for eksempel veldig vanskelig å avpasse tempo eller dvele ved ting studentene synes er vanskelig når det ikke er et fysisk rom som foreleseren kan «lese». 

  • Koronapandemien har vist oss at det ikke lenger er et spørsmål om digitale forelesninger har livets rett, men snarere i hvilken form og i hvilket omfang. Digitale alternativer til fysiske forelesninger var allerede et etterspurt tilbud før pandemien. Erfaringene fra pandemien tilsier at vi har mulighet og kompetanse til å gjennomføre gode digitale alternativer til fysisk undervisning. 

Marie, UiT 

  • Digitale forelesninger/forelesningsopptak fører til mer fleksibilitet, i og med at man kan se forelesningene hvor og når man vil. Men dette fordrer også at man er strukturert og ansvarlig, og setter av tid selv til å se forelesningene. Trolig er digitale forelesninger mest egnet for studenter som er kommet litt opp i studieløpet. 
  • I en forelesningssal vil det være et samspill mellom foreleser og tilhørere ved at foreleseren kan se studentenes reaksjoner og innrette seg etter dem, f.eks. ved å gjenta noe det ser ut som flere ikke fikk med seg, forklare noe på nytt, eller fortsette videre med forelesningen om han oppfatter at studentene forstår det han presenterer. Dette mister man i stor grad når forelesninger legges til zoom, da de aller færreste har på kamera, og foreleseren uansett kun vil se et lite utvalg ansikter dersom studentene har på kameraet sitt. 

  • Min oppfatning er at læringsmiljøet blir dårligere av heldigital undervisning (også av at forelesninger går digitalt da det er få andre undervisningsaktiviteter som gjennomføres fysisk) da man ikke har kontakt med medstudentene og underviser. 

  • Selv om digital undervisning kan være positivt da det gir stor grad av fleksibilitet, krever det også mye selvdisiplin. Det er veldig lett å bli distrahert av mobilen, rot eller andre ting man «må» fikse på hjemmekontor, eller at det er mer interessant å følge med på det som skjer utenfor vinduet enn forelesningen. I en forelesningssal vil man være mye mer skjerpet da man er omringet av mange folk som vil kunne se om man ikke følger med, i tillegg til at fellesskapsfølelsen kan være motiverende for å holde konsentrasjonen oppe. Overgangen fra videregående skole til høyere utdanning er stor, og jeg tror at studenter på særlig første studieår trenger noe mer rammer for undervisningen for å klare å danne seg de gode studievanene som skal vare ut studieløpet. 

  • Vanskelig å få kontakt med andre studenter som ny student. Studentene som bare har hatt digital undervisning har i stor grad blitt kjent med veldig få andre studenter. Fysiske forelesninger sørger for at man blir kjent med andre studenter som ny student. 

Publisert 1. juli 2021 16:21 - Sist endret 1. juli 2021 16:21