Bakgrunn
Forskning på studentmedvirkning viser bred enighet om at studenter bør delta mer aktivt i utvikling av egen utdanning, og at partnerskap styrker læring, relevans og kvalitet (Cook-Sather, Bovill & Felten, 2014). Samtidig peker litteraturen på et vedvarende gap mellom idealer og praksis: Studentpartnerskap forblir ofte fragmentert, kortvarig og avhengig av enkeltpersoners engasjement (Mercer-Mapstone et al., 2017). Et sentralt hinder er asymmetriske maktforhold og etablerte strukturer i høyere utdanning (Cook-Sather et al., 2014; Muelder et al., 2026). CELLs studentpartnerskapsmodell adresserer dette ved å gi en «rigg» for reell studentmedvirkning, der studentenes rolle forskyves fra representasjon til medledelse, og fra konsultasjon til samskaping (Matthews & Dollinger, 2023).
CELL er et fagsenter som ledes og drives sammen med studenter, og studentene er inkludert i senterets organisering på alle nivåer. CELLs studenter har også et eget studentteam som møtes jevnlig. Våre studenter deltar i faglige forum, deltar i dialog om og utvikling av emner ved fakultetet, utarbeider egne ressurser, presenterer innlegg og er medforfattere i kronikker og rapporter. På denne måten sørger vi for at studentperspektivet blir ivaretatt i all CELLs virksomhet.
Studentmedledelse er et sentralt element i CELL. Det har vært viktig at stillingene brukes til å arbeide med studentpolitikk, synliggjøring av studenter som partnere i undervisningsutvikling og til å trekke studenters stemmer inn i CELLs utviklingsarbeid.
Hvorfor og hva vil vi oppnå?
Juridisk utdanning er preget av sterke faglige tradisjoner og hierarkier, noe som gjør likeverdige samarbeidsformer utfordrende. Med studentpartnerskap ønsker vi å oppnå en gjensidig prosess der alle parter har mulighet til å bidra likt, men ikke nødvendigvis på samme måte.
Endringsmodellen for studentpartnerskap er kompleks, men potensielt transformerende. Den legger opp til både direkte endring (planlagt effekt) og indirekte endring (inspirasjon, kulturell endring). Denne tilnærmingen gjenspeiles i mekanismer for endring, som inkluderer insentiver (ressurser, omdømme), diskurs og dialog (omforming av konsensus om hva som er god juridisk utdanning), og legitimering (involvering av ansatte, studenter og eksterne partnere). Dette har gitt energi, originalitet og aksept, og har skapt ringvirkninger ettersom de involverte blir nye ambassadører og endringsagenter.
Arbeidsformen er ikke en selvfølge, men har blitt mer og mer vanlig etter SFU'ets oppstart i 2020. Det er tydelige positive sider, men også noen utfordringer ved en innovativ modell som dette. De positive sidene inkluderer tidlig inkludering i CELLs grunnleggelse, betalte stillinger, en positiv kultur for studentdeltakelse/- og ledelse og tillit til studentenes evne til å lede, representere og utføre viktige oppgaver. Utfordringer inkluderer underliggende maktasymmetrier, større tidsforpliktelser fra ansatte, manglende mulighet til å velge sine studentkolleger og regelmessige utskiftinger i studentstillinger. For å møte disse utfordringene trenges forankring både i strukturene og i måten samarbeid er organisert på, og at både studenter og ansatte aktivt arbeider for partnerskapet hver gang nye prosesser settes i gang.
Hvordan arbeider vi med studentpartnerskap?
CELL er tverrfaglig sammensatt og består av pedagoger, administrative, faglige og studentansatte. På overordnet nivå har studentsenterleder fast plass i senterets lederteam. På prosjektnivå er partnerskapet strukturert gjennom «firepartssamarbeidet», der hvert prosjekt har en pedagogisk ressurs, en administrativ ressurs, en faglig leder og en studentprosjektleder. Denne strukturen etablerer både formell og reell likestilling mellom studenter og faglig ansatte i prosjektene og sikrer at studentenes erfaringer og perspektiver inngår i alle faser av utviklingsarbeidet – fra problemdefinering til evaluering.
Mens prosjektgrupper består av både studenter og ansatte, har de ulike teamene forskjellige funksjoner. Det har vært egne faglige team der diskusjonene er av faglig karakter, og der studenter skjermes fra å delta. Det er egne studentteam der studentene kan støtte hverandre og lufte utfordringer. For å samle alle bidrag ble det opprettet et koordineringsteam som består av representanter fra faglige team, studentteam og administrasjonen. Dette har vært nødvendig ettersom CELL har hatt over 60 personer involvert.
I praksis innebærer firepartssamarbeidet at CELL ledes og driftes i tett samarbeid med studenter, og at studenter er inkludert i organiseringen på alle nivåer – i ledelse, i utvikling og i gjennomføring av undervisning. I sum gjør disse strukturelle grepene at studentpartnerskap fungerer som en grunnleggende infrastruktur for utdanningsutvikling ved fakultetet, ikke som et tidsbegrenset prosjekt.
Rollen som studentsenterleder - studentstemmen i senterledelsen
Studentsenterleder er fast medlem i ledermøtene der det tas beslutninger om hvilke prosjekter som skal prioriteres, og hvilke faglige og strategiske satsingsområder senteret skal arbeide med. Studentsenterleder leder også studentteamet og fungerer som en bro mellom studentenes erfaringer og senterets samlede virksomhet.
For å ivareta ansvarsområdene til studentsenterleder, er stillingen organisert som et årsengasjement i 100 % stilling (50 % lønnet og 50 % studiepoenggivende gjennom emnet JUS5013 Praksis i senterledelse og juridisk pedagogikk). Denne modellen sikrer både forsvarlig arbeidsbelastning og systematisk kompetansebygging for studentledere.
Intervju med noen som har innehatt stillingen som 100% studentsenterleder kan du lese på våre nettsider:
Sondre Østensen-Landvik (2023-2024)
Nasjida Noorestany (2022-2023)
Øystein Kolstad Kvalø (2021-2022)
Studentsenterleder skal være en reell medleder av CELL, med egne avgrensede ansvarsområder. Vi ønsker at studentsenterleder skal sitte i lederteam, og med det være orientert og spille inn på alle prosesser. Samtidig vil det blir konkretisert hva studentsenterleder skal ha ansvar for og hva studentsenterleder ikke vil ha lederansvar for.
Rollen som studentprosjektleder - motorer/drivkreftene i utviklingsarbeidet
Studentprosjektlederne utgjør CELLs studentteam, og har ansvar for å starte opp og drive prosesser fremover i ett eller flere prosjekter. De bidrar med oppgaver av både faglig og praktisk art, som problemdefinisjon, utforming, gjennomføring og evaluering av tiltak. Studentprosjektledere har en sentral rolle i formidlingen av forskning og CELLs arbeid, blant annet gjennom konferansebidrag og foredrag ved fakultetet og overfor eksterne aktører.
Prosjektene spenner fra pedagogiske forskningsprosjekter til kontinuerlig utvikling av spesifikke læringstilbud og av studieprogrammer som helhet. Studentprosjektlederne er involvert i alle stadier og på alle nivåer i utdanningsutviklingen som skjer i senterets regi (Muelder, under arbeid). Nedenfor redegjør vi nærmere for om hva dette innebærer i praksis.
Arbeidsoppgavene har typisk vært:
- Samarbeide med faglig leder i prosjekt, administrasjonen og med andre i CELL om utviklingsarbeid og prosjekter/arbeidsgrupper. Dette kan innebære utarbeidelse av notat, rapporter, artikler, nettressurser og språkvask.
- Delta på fellesmøter og komme med bidrag i saker/utviklingsarbeid.
- Kommunikasjon, publisering i SoMe, arbeide med å publisere undervisningserfaringer på CELL sine nettsider.
- Bidra til det pedagogiske utviklingsarbeidet ved fakultetet, foredrag og formidling på konferanser, artikkel- og kronikkskriving, intervjuer i media og andre arenaer.
- Praktisk assistanse for CELL, blant annet ved arrangementer.
Studentprosjektlederrollen fungerer som motor i utviklingsarbeidet og er organisert som deltidsstillinger (på om lag 20 prosent) for å sikre tilknytning til ordinære studier. Erfaringene viser at en slik rolle gir bedre kvalitet i tiltakene, økt eierskap hos studenter, og mer treffsikre utviklingsprosjekter – samtidig som arbeidsbelastningen holder seg innenfor rammen av stillingsprosenten.
Fra starten fikk samarbeidspartnerne mine meg til å føle meg inkludert i alle beslutningene vi tok. De ba konsekvent om innspill fra meg, lyttet oppmerksomt og forklarte begreper jeg ikke kjente til, slik at jeg kunne bidra så mye som mulig. Fordi de tok perspektivene mine på alvor, opplevde jeg at bidragene mine faktisk formet arbeidet, og at det vi hadde, var et reelt samarbeid og ikke en hierarkisk ordning. Jeg fikk ikke bare verdifull kunnskap og nye ferdigheter, men følte meg også respektert og verdsatt som student. (studentprosjektleder pedagogisk forskning)
Læringsassistent – studenter som løfter studenter
Konkrete utfall av studentpartnerskap er blant annet studentdrevne undervisningstilbud som Skrivelaben og kollokvieveilederordningen. CELLs prosjekt Skrivelab og andre undervisnings- og støttetilbud involverer om lag 140 studentansatte hvert semester, i roller som læringsassistenter (skriveveiledere, kollokvieveiledere og oppgaverettere).
Ved å bruke læringsassistenter som veiledere møter studentene medstudenter som kjenner fagene og vet hvor skoen trykker. Dette skaper økt trygghet (Barrasso & Spilios, 2021; Muelder et al., 2026) og bidrar til at tilbudet tas mer aktivt i bruk. Samtidig er læringsassistentes samarbeid avgjørende I videreutviklingen av oppleggene som støtte mindre erfarne studenter.
Utbytte
For deltakere
Både læringsassistenter, studentprosjektledere og studentsenterledere beskriver økt tilhørighet til fakultetet og til studentfellesskapet, og opplever at de kan påvirke utformingen av egen undervisning innenfor trygge rammer (Muelder et al., 2026; Muelder, under arbeid). Samtidig utvikler de pedagogisk kompetanse, samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter (Malm et al., 2022) og forskningsfaglig kompetanse, i tillegg til konkrete ferdigheter knyttet til samarbeid og prosjektorganisering. De får også større eierskap til egen læring og til utdanningsprosesser ved universitetet.
Faglig ansatte rapporterer at de blir «justert» gjennom dialogen med studentpartnere og får økt innsikt i at det de selv tar for gitt, ikke nødvendigvis er like selvsagt for studentene. Slik utvikler de en dypere forståelse for studentenes perspektiver og læringsprosesser, og blir mer bevisste på hvordan studenter forholder seg til endringer og nye situasjoner.
For universitetet
Studenter ved Det juridiske fakultet får kollokvieveiledning rettet mot utvikling av muntlig argumentasjon og samarbeid, har mulighet til å få støtte i juridisk skriving gjennom hele studieløpet og får tydelige skriftlige tilbakemeldinger fra oppgaverettere ved innleveringer gjennom CELLs undervisningstilbud. Både økt samarbeid og interaksjon med medstudenter og tettere faglig oppfølging gjennom studieløpet bidrar til økt trygghet, redusert frafall og bedre akademiske prestasjoner (Barrasso & Spilios, 2021). Skrivelab-rapporten viser at bruk av studenter som oppgaverettere (i stedet for juristrettere) ikke bare var gunstig økonomisk, men også at studentretterne hadde særlig høy kompetanse og bedre forståelse for hva medstudentene faktisk strevde med (Hagland et al., 2024).
Studentpartnerskapsmodellen har også påvirket fakultetets tilnærming til studentinvolvering og – medvirkning. Studentsenterleder har, sammen med senterleder, observatørplass i Programrådet for Master i Rettsvitenskap og er invitert inn i fakultetets arbeidslivspanel. I samspill med senterleder bidrar studentsenterleder til å synliggjøre og videreutvikle CELLs arbeid i ulike fora. Dette sikrer at studentenes perspektiver og erfaringer aktivt tas inn i både faglige diskusjoner og strategiske beslutninger, innad i CELL og på fakultetsnivå. Videre opplever administrasjonen at det er enklere å gjennomføre reformer og endringer i studieprogram og undervisningsopplegg når studentperspektiver er integrert fortløpende i prosessen (Muelder & Steuernagel, under arbeid).
I tillegg arbeider CELL med å spre partnerskapspraksis på tvers av fakultetet ved å legge til rette for at undervisere som driver med undervisningsutvikling, får støtte av læringsassistenter eller studentprosjektledere.
Erfaringene fra CELLs arbeid viser at når studenter inkluderes tidlig og reelt i prosessene, tilfører de innsikt som er avgjørende for å utvikle varige, relevante og treffsikre tiltak.
Hva har vi lært?
Etter flere år med arbeidsformen studentpartnerskap har vi fått et forskningsgrunnlag å støtte oss på. Ph.D.-kandidat Hannah Mülder har i sin doktorgrad forsket på CELL, og på studentpartnerskap, med særlig vekt på hvordan studentpartnere arbeider arbeid med kvalitet i utdanning, og hvordan de deltar som meddesignere i høyere utdanning.
Tommel opp - hva fungerer godt?
- Involver studenter tidlig, gjennom hele prosessen og på alle nivåer.
- Det tar tid og krever innsats å bygge opp og videreføre samarbeid. Det må være rom for å gjøre feil, lære og videreutvikle både seg selv og opplegget.
- Vær bevisst på å invitere studenter inn og aktivt be om deltakelse og innspill, særlig i startfasen.
- Det er viktig at studenter får betalt for arbeidet og samtidig kan opprettholde sin tilknytning til studier.
- Gode støttestrukturer - både for alt administrativt men også for det emosjonelle. Tilrettelegging for samarbeid er avgjørende for både studenter og ansatte.
- Det kreves kontinuerlig engasjement, justering og avklaring av hvordan samarbeidet er organisert og hvilke forventninger som gjelder.
Tommel ned - hva er utfordrende?
- Begrenset kapasitet hos faglig ansatte til å følge opp studentpartnere.
- Rollen som studentpartner er ikke en «vanlig jobb»: arbeidsoppgavene kan være lite konkrete, og rolleforståelsen er ikke alltid tydelig. Ikke alle studenter finner seg godt til rette i denne typen rolle.
- Studenter trenger støtte til å forstå og håndtere sin posisjon: De har reell innflytelse og makt når de utfører oppgavene sine i prosjektet, men er samtidig «vanlige» studenter i andre sammenhenger. Studentpartnere kan befinne seg i en dobbel og «mellomliggende» rolle – både som ansatte og som studenter – noe som kan oppleves krevende, men også utviklende.