#skrivrett

Hva vil det si å skrive god juss, og hva kjennetegner et godt juridisk språk? I artikkelserien #skrivrett møter vi sentrale fagfolk innen juss og språkvitenskap, som tilbyr svar på disse spørsmålene og mer. Artikkelserien er skrevet av Martin Emil Aasen Jonassen, studentleder av CELLs pilar for skriveferdigheter.

Portrettfoto av høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg ikledd den høytidelige dommerkappen.

Forskjellen mellom bokmål og nynorsk ligg ikkje i orda, fortel høgsterettsdommar Borgar Høgetveit Berg, men i stilen. Han meiner målforma har klare fordelar kva gjeld juridisk skriving – så klare at nynorskstudentane jamt over skriv betre juss enn bokmålsstudentane, hevdar han.

Portrettfoto av Arnfinn Bårdsen

Dommer er, for det første, bundet av prosessrettslige krav. Samtidig må man huske på at dommer er bundet av en etablert sjangertradisjon, med gode grunner for seg, sier dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen Arnfinn Bårdsen.

Portrett av Kristina Labba

Samisk og norsk være likestilte språk, sier loven. Likevel er rettskildene i all hovedsak skrevet på norsk. Dette gjør det vanskelig å snakke om norsk rett på samisk, forteller førsteamanuensis Kristina Labba.

Portrett av Kirsti Coward

Tidligere høyesterettsdommer Kirsti Coward mener at det er viktig å gjøre lover forståelige for mottakerne. Samtidig skal lovteksten ivareta en rekke hensyn, og det lar seg ikke gjøre å ivareta alle fullt ut. Man må gjøre kompromisser.

Portrett av Ida Seljeseth, forsker ved Universitetet i Oslo

Har du noen gang mottatt et offentlig brev du ikke forstod? Du er ikke alene. Mange nordmenn opplever det vanskelig å forstå informasjon fra det offentlige. Derfor har såkalt klarspråk vært viet mye oppmerksomhet i både stat og kommune de siste 15 årene. Men hva er egentlig klarspråk? 

Portrett av professor Johan Tønnesson

En sentral del av det juridiske håndverket handler om å formidle metoden og reglene i tekster. Juridiske tekster er en særlig viktig form for sakprosa, forteller Johan Tønnesson. Sakprosaprofessoren mener det er viktig at jurister er sjangerbevisste.