Universell utforming: Forvaltningsrett på tegnspråk

Hvordan kan man gi tegnspråklige muligheten til å få formidlet informasjon på tegnspråk og gjøre informasjon om forvaltningsrett tilgjengelig for flest mulig? Les mer om prosjektet "Forvaltningsrett på tegnspråk"

Bildet kan inneholde: virveldyr, azure, blå, organisme, gest.

Prosjektet "Forvaltningsrett på tegnspråk" ga tegnspråklige muligheten til å få formidlet informasjon på tegnspråk. Foto: Sigrun Sæbø Åland, UiO.

Innholdsfortegnelse

Om prosjektet

Et av formålene med prosjektet var å gi tegnspråklige muligheten til å få formidlet informasjon på tegnspråk. Prosjektgruppa ønsket også å gjøre informasjon om forvaltningsrett tilgjengelig for flest mulig. I forbindelse med dette ønsket man også å finne gode måter å forklare juridiske begreper på, som kunne fungere som en mal til lignende prosjekter i fremtiden. Til slutt ønsket prosjektgruppa å finne gode måter å formidle juss på.

Målgruppen for videoene er tegnspråklige jusstudenter, men forklaringene skal være forståelige for personer som ikke studerer juss. I tillegg kan for eksempel tegnspråktolker og døve som møter rettssystemet også ha nytte av disse videoene. 

Prosjektet la grunnlaget for å oppfylle flere forpliktelser slik de følger av Grunnloven §§ 104 og 109, FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), språkloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Prosjektet kan også bidra til at tegnspråk blir synliggjort samtidig som dette skaper bevissthet rundt tegnspråk og bidrar dermed til å løfte anbefalingene fra NOU 2023: 20 Tegnspråk for livet. 

Prosjektgruppa kjenner ikke til at noen lignende prosjekter har blitt gjennomført tidligere. 

 

Medlemmer i prosjektgruppa

Prosjektets mål

Prosjektet «Universell utforming: Forvaltningsrett på tegnspråk» har jobbet etter følgende hovedmål:

  1. Lage forklaringsvideoer til ulike forvaltningsrettslige begreper på tegnspråk.
  2. Oversette forhåndsinnspilte forelesningsvideoer i forvaltningsrett til tegnspråk.
  3. Danne grunnlag for oversettelser til tegnspråk, ved å oversette opptak av forelesninger i JUROFF1201 til tegnspråk.

De to første hovedmålene henger tett sammen. Ved gjennomføring av første hovedmål vil det andre hovedmålet bygge videre på det første hovedmålet. De som ser på forelesningsvideoene i forvaltningsrett på tegnspråk, får muligheten til å se forklaringer av de ulike begrepene på tegnspråk, dersom de er usikre på hva de ulike begrepene betyr. 

Prosjektet er et pilotprosjekt som kan gi grunnlag for følgende langsiktige mål:

  1. Utvikling av en modell for en tegnspråklig verktøykasse som kan legge grunnlag for universell utforming av undervisning
  2. Utvikling av tegnspråklig fag- og rettsterminologi
  3. Universell utforming av offentlige tjenester

Hvordan ble prosjektet gjennomført?

Prosjektet besto av å lage forklaringsvideoer til 30 ulike begreper innenfor forvaltningsrett. Arbeidet startet med å ta utgangspunkt i tre av begrepene og lage pilotvideoer kunne fungere som mal for resten av begrepene. Prosjektgruppa produserte fire ulike versjoner før man ble fornøyd med en mal med god lys og utsnitt.

Samtidig som videoene ble laget ble disse også sendt til organisasjoner som har kompetanse med tegnspråk og/eller produksjon av tegnspråkvideoer. Disse var Statped, Døves Media og Språkrådet. Her fikk prosjektgruppa nyttige tilbakemeldinger på utsnittet og språket i videoene. I tillegg besøkte man også elever ved avdeling for tegnspråk på Nydalen videregående skole. Elevene fikk se pilotvideoene, og ga deres tilbakemeldinger.

Selve opptakene ble gjort i studioet til Det juridiske fakultet. Marte Kvinnegard og Lilly-Jane Viken, begge i prosjektgruppen, blir filmet med bistand fra Terje Tolleshaug som jobber i Studieseksjonen ved fakultetet (tidligere IT-avdelingen). I etterkant av filmingen blir stemmen lagt på. Ved hjelp av en programvare blir videoene automatisk tekstet. Alle videoene blir sett gjennom for å kvalitetssikre underteksten, og for å se om tegnspråket, lyden og underteksten henger sammen. 

Bildet kan inneholde: ledd, bukse, stol, kontorstol, fritid.
Foto: Terje Tolleshaug, UiO.

Fra utkast til endelig versjon

Som nevnt over produserte prosjektgruppa fire ulike versjoner før man ble fornøyd med en mal med god lys og utsnitt. Under kan du se eksempler på fire utkast av begrepet "vedtak", før den endelige versjonen ble filmet.

Første versjon

Andre versjon

Tredje versjon

Fjerde versjon

Endelig versjon

Prosjektgruppas refleksjoner og lærdommer

Bildet kan inneholde: bord, hånd, laptop, datamaskin, organisme.
Foto: Oda Hveem, UiO.

Ved prosjektets oppstart måtte man først finne ut av hvem målgruppa skulle være. For eksempel må man forklare juridiske begreper på en forståelig måte for personer uten kjennskap til juss, mens jurister og jusstudenter har større kunnskap om juss. Prosjektgruppen bestemte seg for at målgruppen er tegnspråklige jusstudenter, men at forklaringene skal være forståelige for personer som ikke studerer juss. I tillegg kunne for eksempel tegnspråktolker og døve som møter rettssystemet også ha nytte av disse videoene. 

I arbeidet med manus var det diskusjoner rundt hvordan man skulle forklare juridiske uttrykk på tegnspråk. Norsk og norsk tegnspråk er to forskjellige språk med hver sin grammatikk, syntaks og setningsoppbygging. Språk er et av de viktigste arbeidsverktøyene man har i jussen. For å gjøre forklaringsvideoene så forståelig som mulig for tegnspråkbrukere, valgte man å følge norsk tegnspråk sin setningsoppbygging og syntaks.

Et eksempel på dette er begrepet «klage». På norsk sier vi at klagen vurderes “på nytt”. På tegnspråk er det riktigere å si at vi vurderer klagen “om igjen”. Bør man her forklare på en måte som er tilpasset tegnspråklige, eller oversette ord for ord?

I tillegg finnes det noen juridiske begreper som vi ikke har tegn for. Målet med prosjektet er ikke å finne på tegn, og man har derfor brukt tegn som er etablert. I noen tilfeller har det likevel vært vanskelig å vite om et tegn er etablert eller ikke. Et eksempel er “inhabil” som det finnes ulike varianter av. I slike tilfeller sjekket man hva som står i tegnordboka, og valgte det tegnet som man tenkte var mest naturlig. I de tilfellene hvor et begrep ikke har etablert tegn, stavet man begrepet. Et eksempel på dette er begrepet “tvangsmulkt”. 

Veien videre for prosjektet

Hovedansvar for prosjektet er nå tatt over av prosjektet "Digital velferdsstat", ved førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum

Gruppa har flere andre prosjekter på gang. Blant annet har de planlagt å oversette introduksjonsforelesningene i forvaltningsrett til tegnspråk. Et annet prosjekt er "Rettsstat og tegnspråk" hvor tanken er å oversette Grunnloven til tegnspråk. Prosjektgruppa vil også vurdere oversettelser av andre lover som forvaltningsloven og språkloven.

Annet

Artikkel om satsingen til Det juridisk fakultet på norsk tegnspråk i Tolkeposten - nettavis for tolker

Seminar om oversettelse av Grunnloven til tegnspråk - Det juridiske fakultet | Mandag 9. desember 2024 klokka 11, Auditorium 2, Domus Juridica

Publisert 23. aug. 2024 08:34 - Sist endret 11. nov. 2024 15:35