Læringsmiljø

Alle trenger å være en del av et fellesskap for å lære og trives. Du kan bidra til at studentene utvikler seg over tid, både når du gjennomfører undervisning og når du planlegger undervisningen sammen med kollegaene dine. 

Når du underviser:

• Navn er viktig. Å lære og å bruke navnene på studentene er en god måte å fortelle studentene at du ser og inkluderer dem.
• Modellering av atferd. Måten du opptrer foran studentene på, påvirker hvordan de oppfører seg mot hverandre. Hvis du trekker frem enkeltpersoner og får dem til å føle seg dumme, vil studentene gjøre det samme i gruppearbeid, og kulturen vil hindre læring. Handlingene dine betyr mer enn ordene dine. 
• Læring i fellesskap. Gi klare instruksjoner om hvordan du ønsker at studentene skal støtte og utfordre hverandre, både i forelesninger og seminarer. Studenter som gjentatte ganger får beskjed om å handle og tenke som et støttende fellesskap, vil tilnærme seg hverandrevurdering, tilbakemeldinger og gruppedynamikk annerledes enn studenter som tenker på gruppemedlemmene som konkurrenter.
• Det er greit å ta feil. Det føles ikke bra å gjøre feil, men feil er gode muligheter for læring. Snakk med studentene om verdien av å gjenkjenne egne misforståelser som et viktig skritt mot læring. 
• Læring tar tid. For noen studenter tar den viktigste læringen mye lengre tid enn et enkelt semester. Dybdelæring, modning og refleksjon rundt egen læringsprosess og kompetanse krever gjentatte erfaringer og utfordringer over lang tid. Inkluder studentene dine i et langsiktig perspektiv på læring og utvikling.
• Læring krever dialog. Samtaler er gode for å øke kunnskap og lære nye ferdigheter. Ikke alle samtaler trenger å skje ved å snakke høyt sammen med medstudenter, men læringen kan også foregå når en student reflekterer individuelt rundt sin egen kunnskap. Studentene kan ha nytte av å lære å observere og beskrive sin egen læringsprosess som en intern dialog (et såkalt metaperspektiv).
• Vi verdsetter forskjeller. Studentene kommer fra ulike bakgrunner, har forskjellige forventninger og forskjellige utgangspunkt. Mangfoldet blandt studentene er en styrke som gir rom for engasjerende samtaler mellom studenter og ansatte.
• Livet skjer. Selv om en utdannelse er viktig for fremtidige jobbutsikter, er ikke studier det viktigste i livet. Studenter på emnet ditt kan være syke, miste nære familiemedlemmer, finne kjærligheten, mangle venner eller ha depresjon. De trenger ikke å fortelle deg hva som skjer, men fra tid til annen vil det påvirke arbeidet og forpliktelsene til undervisningen. Vær empatisk og finn kompromisser når det trengs.

Når du planlegger:

• Språk er viktig. Hold formuleringene i spørsmål og oppgaver like fra uke til uke for å unngå forvirring og misforståelser. Inkluder studentene i en samtale om begrepene du bruker i kursmateriellet.
• Inkluder læringsutbyttet. La studentene få vite hvordan og hvorfor de skal bruke tid på de spesifikke spørsmålene eller oppgaven, og hjelp studentene til å se hvordan arbeidet støtter læringen deres.
• Hvorfor eller hvordan? Et spørsmål kan forme både samtalene i rommet og hvordan studentene vurderer innholdet. For eksempel kan spørsmål med «Hvorfor?» få studentene til å feilaktig anta årsakssammenheng. Spørsmål med «På hvilke måter?» vil i større grad åpne for diskusjon og ulike synspunkter. 
• Prosess eller produkt? Hvordan du stiller spørsmålene dine påvirker hvor mye vekt studentene legger på problemløsning og svarene. Vil du at studentene bare skal få det riktige svaret, eller vil du at de skal lære tankeprosessene som er typiske og nødvendige i fagfeltet? Inkluder studenter og undervisningsassistenter i planleggingen din.
• Læring eller kontroll. Hvilken rolle har oppgavene og innleveringene? Juster læringsutbytte og aktiviteter i seminaret for å sikre at de formative vurderingene bidrar til studentenes læring. Gjennomgå og vurder oppgaver som bare kontrollerer fremmøte og hukommelse.
• Sammenheng. Seminarer og kurs hjelper studentene med å koble teoretiske konsepter til konkrete eksempler og bruksområder. Planlegg de ulike delene av undervisningen i en sammenheng for å hjelpe studentene til å forstå og bruke den nye kunnskapen sin. Helheten kan også signalisere at forelesninger og kurs har ulike funksjoner i studentenes læringsprosess. 
• Skrive og snakke. Sørg for at undervisningen inkluderer både skriftlige og muntlige øvelser, for eksempel gjennom en variasjon av aktive læringsmetoder.

Å jobbe for et inkluderende og støttende læringsmiljø som stimulerer til kreativitet og innovasjon blant studenter krever hardt arbeid over lang tid. Du er ikke alene, og du er velkommen til å snakke med kollegene og studentene dine om strategier og fordeler ved et godt læringsmiljø.

Les mer: 

CELLs tips og råd er hentet fra egen erfaring og støttet i pedagogisk forskning  

• Gruppedynamikk og modellering av atferd: “Students are not only intellectual but also social and emotional beings, and ... these dimensions interact within the classroom climate to influence learning and performance” (Ambrose et al. 2010, Chapter 6).  

• Et langsiktig perspektiv på læring og utvikling: “Those more effective at self‐regulation, however, produce better feedback or are more able to use the feedback they generate to achieve their desired goals” (Nicol & Macfarlane‐Dick 2006) 

• Læring i fellesskap: “New learning spaces can facilitate& educational alliances between students and instructors and among students, relationships that help to improve both the student learning experience and the learning outcomes that students achieve” (Baepler & Walker, 2014: 27)

• Læringsutbytte, kursplanlegging og undervisning: “Learning objectives articulate the knowledge and skills you want students to acquire by the end of the course or after completing a particular assignment.” (Ambrose et al. 2010, Appendix D)  

• Sammenheng, forelesning og planlegging: “Two major national longitudinal studies of student learning have found that students who experience clear and organized instruction are more likely to grow on a number of important learning outcomes.” (Blaich & Wise 2020: 9)   

• Formativ vurdering og studentenes læring: “Good feedback practice … encourages teacher and peer dialogue around learning … [and] provides information to teachers that can be used to help shape teaching” (Nicol & Macfarlane‐Dick 2006) 

• Samtaler og spørsmål i kursundervisning: “Sometimes a discussion can be considered successful even if the original intentions of the leader go unrealized.” (Brookfield & Preskill 1999: 86)