Praktiske øvelser

Her finner du konkrete øvelser du kan bruke i undervisningen din. Du finner også et utvalg diskusjonstema som hjelper deg til å planlegge gode og inkluderende aktiviteter sammen med studentene.

Øvelser til kurs og seminarer

For hver av aktivitetene under finner du korte beskrivelser, eksempler og varianter. Aktivitetene passer godt som del av undervisningen i valgemner og i kursgrupper/PBL, men med tilpassinger kan de også tas i bruk som del av en forelesning.

Tilpass også aktivitetene etter dine og studentenes behov, og gi studentene litt tid på å bli kjent med øvelsene. Aktivitetene inviterer til dialog, samarbeid og refleksjoner, og bidrar til et godt læringsmiljø i gruppen.

Praktikumsoppgave

Hva: Trening på å diskutere og disponere en praktikumsoppgave i fellesskap.

Hvordan: For helt nye studenter er det viktig å få erfaring og mengdetrening med å diskutere og løse praktikumsoppgaver. Studentene bruker hverandre til å trene på de ulike delene av arbeidet, alt fra å lese oppgaveteksten nøye til å disponere et utkast, gi og få tilbakemelding, finpusse teksten og til slutt bruke tilbakemeldingene fra oppgaveretteren. Kollokvier og kurs er en god arena for å trene på denne typen arbeid. 

Varianter: Studentene kan arbeide enten alene eller i par. Under finner du eksempel på hvordan du kan gjennomføre arbeid med en praktikumsoppgave med uerfarne og mer erfarne studenter som del av en kollokvie.   

Eksempel med uerfarne studenter: Start med å lese en typisk besvarelse i fellesskap for å få oversikt over hvordan en praktikumsoppgave kan se ut. Snakk med studentene om variasjon i besvarelser og at de kan finne sin egen måte å løse oppgaven på. Snakk også med gruppen om de ulike delene av skriveprosessen, og forbered dem på at det er vanlig å skrive dårlige førsteutkast og finne ut av ting etter hvert. 

Les deretter en ny oppgavetekst sammen og be studentene diskutere hva de tenker. På egen hånd kan studentene skrive ned ideer til hva de vil ta med i besvarelsen. Diskuter innspillene, og la alle komme til ordet og dele sine tanker. Arbeid i fellesskap for å strukturere en tekst som kan svare på oppgaven.

Til neste samling kan studentene skrive ut et førsteutkast og møtes for å gi respons til hverandre. Legg til rette for at studentene snakker om struktur og juridiske vurderinger, og ikke kommenterer for mye på små detaljer som enda ikke er viktige (slik som skrivefeil). Pass på at studentene går fra samlingen med en klar ide om hvordan de skal arbeide videre med teksten sin på egen hånd.

Studentene tar med et ferdig utkast til tredje samling der de kan fortelle medstudentene hvordan de har jobbet, hva de har lært av prosessen og hva de ønsker å gjøre annerledes neste gang. På den måten kan du stimulere til refleksjon og erfaringsbasert læring, og hjelpe studentene til å beskrive og sette pris på sin egen læring.

Eksempel med erfarne studenter: Etter hvert som studentene har mer erfaring, både utover i semesteret og senere i studieløpet, kan gruppen ta ansvar for skriveprosessen og fremdriften i fellesskap, uten alt for mye drahjelp fra kollokvieveileder. Studentene kan arbeide med nye praktikumsoppgaver for å få mengdetrening, og bør først prøve å løse problemer med hjelp fra hverandre før de spør kollokvieveileder/kursleder om hjelp.

Også erfarne studenter har nytte av refleksjon rundt egen læring. Korte refleksjonsnotat kan både stimulere til å konkretisere læring av fagstoff, og bidra til at studentene ser merverdien av å lære i et fellesskap. Ved å beskrive sin egen læring gjennom arbeidet med praktikumsoppgaver og gruppearbeid blir studentene kjent med sine egne styrker og utfordringer, samtidig som de får rom til å utvikle seg. 

Når: Gjennom hele semesteret. Som kollokvieveileder kan du støtte studentene til å arbeide mer og mer selvstendig med oppgaven.

Hvorfor: Praktikumsoppgaven er en sentral del av masterstudiet i rettsvitenskap, og jusstudentene trenger tid og veiledning for å mestre oppgaven. Det er viktig at studentene får mengdetrening i å løse praktikumsoppgaver, både gjennom muntlige diskusjoner og med respons på hverandres utkast til tekst.

Medstudentrespons

Hva: Også kalt "hverandrevurdering". For å la studentene hjelpe hverandre med å skrive godt for å lære faget.

Hvordan: Snakk med studentene om hva de skal se etter i hverandre sine tekster og hvordan de kan ordlegge seg for å hjelpe hverandre videre med skrivingen. Gi tydelige instruksjoner og eksempler på hva studentene skal se etter og vurdere i hverandres tekster, og sett tydelige rammer for hvordan de praktisk skal gjennomføre arbeidet.

Det er ekstra viktig å sikre at studentene ikke oppfører seg som kritikere som slakter hverandres utkast. Som faglærer bør du legge til rette for at studentene kan bruke hverandre til å komme videre i skriveprosessen på en støttende og læringsfremmende måte. Effektiv bruk av studentmedrespons er avhengig av et trygt og inkluderende læringsmiljø.

Eksempel:

Skriftlig: Bruk mulighetene i Canvas til å la studentene vurdere hverandre. Studentene bør da få tilbakemelding på hverandrevuderingene, slik at de også lærer av å gi tilbakemeldinger. 

Muntlig, i grupper på 4-5 personer: Alle har lest hverandres tekster i forkant av at gruppen samles, og har fått tydelige instruksjoner på hva de skal se etter og snakke om. Her er et forslag til gjennomføring:  

  • Sett av opp til 20 minutter per tekst. Bruk timer og vær streng på tiden. 
  • Fokuser på idé og struktur, ikke språk og grammatikk.
  • Ta med og del ut en kopi av hver tekst.
  • Seminarlærer bør snakke minst mulig. Studentene skal gjøre arbeidet! La ordet gå rundt bordet, slik at alle deltar og snakker. 
  • For hver tekst (opp til 1000 ord, helst ikke mer enn 2-3 sider): 
    • Skribenten leser hele teksten sin høyt.
    • Leserne gir en kort, positiv tilbakemelding hver.
    • Leserne snakker om hvert avsnitt, beskriver hva de ser, og hvordan de reagerer på teksten. Skribenten lytter.
      • Seminarlærer stiller åpne spørsmål. (Hvordan responderer dere på dette, hva lurer dere på her, hvor tror dere teksten er på vei, hvilke valg tar skribenten, hva er effekten av dette avsnittet, hva gjør denne setningen?)
    • Leserne foreslår videre arbeidstid.
      • Seminarlærer hjelper til å sette forslagene i kontekst. (Forslaget fra gruppen er å arbeide med strukturen i andre halvdel av teksten. Hva kan være effekten av en slik endring?).
    • Skribenten oppsummerer selv hva som er bra med teksten, stiller eventuelle spørsmål og konkretiserer videre arbeid som en prioritert liste. 
      • Seminarlærer hjelper skribenten med å konkretisere arbeidsoppgavene og normalisere skriveprosessen. (Det er helt vanlig å gjøre store endringer etter førsteutkastet. Det hjelper å tenke at teksten skal leses av noen som ikke kjenner faget. Hva tror du blir enda bedre med litt mer arbeid?)

Hvorfor: Studenter lærer mye av å snakke om hverandre sine tekster, og ved å gi tilbakemelding på andres tekst blir de selv bedre til å skrive. Studentmedrespons er en konkret øvelse som bidrar til å etablere gruppen som et læringsfellsskap. 

Det er også mulig å be studentene be om en bestemt type respons (for eksempel et foksu på struktur eller argumentasjon), og på den måten ta eierskap til egen skriveprosess og behov for videre skrivearbeid. 

Passer for: Valgemner, kurs og PBL, hvor en skriftlig oppgave inngår som del av undervisningsopplegget.  

Runde rundt bordet

Hva: Strategi for å inkludere alle studentene i en samtale.

Hvordan: Still et konkret spørsmål, gi studentene tid til å tenke på egen hånd, og be deretter alle studentene om å svare kort på spørsmålet etter tur. Studentene får ordet som en runde rundt bordet.

Hvorfor: Mange undervisere erfarer at åpne spørsmål til gruppen ikke fungerer optimalt. Noen ganger er det ingen som svarer, andre ganger er det noen få studenter som tar ordet gjentatte ganger, mens andre er helt stille. Ved å gi ordet i en runde rundt bordet kan du senke terskelen for å bidra, og på den måten inkludere flere studenter i samtalen. I noen sammenhenger kan det være nyttig å gi beskjed om at studentene har lov til å si pass dersom de ikke ønsker å dele.  

Summegrupper

Hva: Øvelse for å aktivere alle studentene i diskusjoner om faget. Noen ganger omtalt som «tenk-par-del».

Hvordan: Gi studentene en oppgave fra pensum eller fra forelesning. Først får studentene ett til to minutter på å tenke på egenhånd, gjerne ved å skrive ned noen stikkord eller tegne tankekart. Deretter diskuterer studentene i par eller små grupper i to til tre minutter før de deler funnene sine med hele gruppen i en felles oppsummering.

Hvorfor: Formen på øvelsen sikrer at både de aktive og de forsiktige studentene får mulighet til å bidra og aktiviserer studentene til å ta i bruk kunnskapsstoff. Bidrar til å bryte opp en undervisningssesjon med mye enveiskommunikasjon, oginviterer til dialog og samarbeid mellom studentene.     

Passer for: Øvelsen kan tas i bruk i mindre grupper som kurs, PBL og noen valgemner, men kan også brukes på større kurs og forelesninger ved å justere hvor mange som skal dele i oppsummeringen.  

Mikroskriving

Hva: Korte skriveøvelser (3-5 minutter) for å trene på å skrive om faget.

Hvordan: Gi tydelig instruks, alle i rommet deltar. Sett timer på tre til fem minutter. Studenter og faglærer skriver hver for seg helt til tiden er ute. Faglærer gir deretter klarsignal til diskusjon i par eller små grupper og oppsummerer diskusjonen i plenum til slutt.

Eksempel: “Før pause skal vi gjøre en kort skriveøvelse. Jeg setter klokken på tre minutter, og alle bruker tiden på å skrive en kort definisjon på maksimum tre setninger som forklarer fagbegrepet 'delegasjon'. Det viktigste er at du skriver noe, ikke at du skriver en korrekt og perfekt definisjon. Skriv maksimum tre setninger, uten å se på notater og i læreboken. Etter at de tre minuttene er over, skal vi diskutere definisjonene med hverandre. Er alle klare?”

Varianter:

  • Definisjoner av fagbegreper, eksempelvis 
  • Sammenligning av to eller flere begreper

Hvorfor: Å skrive er svært aktiviserende for studentene, øvelsen legger til rette for aktivisering, refleksjon og dialog om kunnskapsstoff.  

Passer for: Valgemner, kursgrupper og PBL. Viktig å legge til rette for en utforskende dialog under diskusjonen, understreke at poenget ikke er å svare riktig, men at man reflekterer rundt fagbegreper i faget. 

«5-minute paper»

Hva: Skriveøvelse for trene på strukturere en tekst. Utviklet av Pamela Flash (UMN)

Hvordan: Gi tydelig instruks, alle i rommet deltar. Sett timer på fem minutter. Studenter og faglærer skriver hver for seg helt til tiden er ute. Faglærer gir deretter klarsignal til diskusjon i par eller små grupper, oppsummerer diskusjonen i plenum til slutt.

Eksempel: “Før pause skal vi gjøre en kort skriveøvelse. På egen hånd skal du lage et utkast til en disposisjon for en tekst der du bruker pensum for å argumentere for påstanden om at det ikke er straffbart å utføre genredigering på mennesker. Det trenger ikke å bli en perfekt disposisjon, og det viktigste er at du får trening i å disponere en tekst. Etter fem minutter skal vi diskutere arbeidsprosessen og utfordringene i små grupper." 

Varianter:

  • Be studentene om å disponere en tekst som samler motargumenter til en gitt påstand.
  • Del gruppen i to, og be dem finne argumenter som støtter eller utfordrer påstanden.

Hvorfor: Å skrive er svært aktiviserende for studentene, ved å øve på å lage en disposisjon får studentene trening i å planlegge en argumentasjon, noe som er nyttig både skirftlig og muntlig.  

Passer for: Valgemner, kursgrupper og PBL. Viktig å legge til rette for en god dialog rundt forslagene, tilbakemeldinger som utforsker, ikke kritiserer.  

Et argumenterende avsnitt

Hva: Øvelser for å trene på oppbygging av et argument.

Hvordan: Gi en kort innføring i hvordan et argument er bygget opp i en juridisk tekst. Bruk gjerne nettsidene Søk & Skriv.

  • TUR / Tema – Utdypning – Relevans: Det første som må klargjøres når du skal argumentere, er hva det handler om, altså temaet. Den første setningen i et avsnitt kan derfor gjerne være en «temasetning», og er ofte en påstand som du deretter skal utdype og begrunne. I en akademisk tekst må alle påstander underbygges og begrunnes med kildehenvisninger, forskningsdata, undersøkelser, fakta eller teoretiske begrunnelser. Påstander som ikke begrunnes, kan heller ikke drøftes. Relevansen av et argument blir tydeligst når du bruker eksempler. Gjennom eksempler kan du vise hvordan du forstår temaet i praksis, og du kan få med nyanser som vekkes hos leseren i form av gjenkjennelse og assosiasjoner. Et velvalgt eksempel kan dermed spare deg for mye ekstra forklaring.
  • They Say / I Say: En annen modell for et argumenterende avsnitt er å tenke på akademisk skriving som en samtale mellom fagfeller. I god argumentasjon er det derfor nyttig å presentere hva andre argumenterer for før man presenterer sine egne argumenter eller resultater.  

Studentene kan deretter få øve på å skrive et kort avsnitt med å bruke en av disse modellene. Det er mulig å gi studentene starten på hver setning, slik at de kommer i gang med skrivingen og ikke lar seg stoppe av et blankt ark. Sett av tid til å diskutere hvordan argumentet er bygget opp, hvordan det påvirker leseren, og hva som gjør argumentasjonen effektiv.

For mer utfyllende beskrivelser av argumentasjon i akademiske tekster, se:

  • Birkenstein Cathy, og Graff, Gerald. "They Say / I Say": The Moves That Matter in Academic Writing. 2005

Varianter: 

  • Bruk modellene for å analysere eksempler på gode, argumenterende avsnitt i tilgjengelige studentoppgaver.    

Hvorfor: Å skrive er svært aktiviserende for studentene, å øve på å bygge opp et argument er nyttig både skirftlig og muntlig.  

Passer for: Valgemner, kursgrupper og PBL, kan inngå som del av undervisning for større grupper/forelesninger med å tilpasse hvor mange som skal vise frem eksempelet sitt. 

Reversdisponering

Hva: Teknikk for å få oversikt over struktur i egen tekst.

Hvordan: Oppsummer hvert avsnitt i teksten med en setning eller et stikkord, enten i margen eller på et eget ark. De nye, korte setningene trekker ut essensen i hvert avsnitt, og gir skribenten en oversikt over rekkefølgen og oppbyggingen av hele teksten.

Teknikken gir tilgang til den underliggende strukturen i teksten, og gjør det lettere å snakke om hvordan rekkefølge og oppbygging kan forbedres eller endres for å styrke helheten i teksten. Fugleperspektivet gjør det også lettere å eksperimentere med andre typer oppbygging og struktur, samt å ta tak i repetisjoner, hull, avstikkere og hovedpoeng.

Varianter:

  • Noen studenter bruker denne teknikken som en studieteknikk, og er vant til å arbeide med å oppsummere ti setninger som en kort og konsis setning. 
  • Noen studenter foretrekker å skrive stikkordene på PostIT-lapper, for så å flytte de rundt på bordet som en del av en åpnere og mer kreativ prosess.

Hvorfor: En god øvelse for å jobbe med egen tekst, også god når studenter skal gi tilbakemelding på hverandres tekster. Bidrar både til å strukturere tekst og til å strukturere argumenter, noe som er nyttig både skriftlig og muntlig. 

Passer for: Emner/fag/kurs hvor man jobber med en skriftlig oppgave.   

Refleksjonsnotat

Hva: For å la studentene reflektere rundt egen læringsprosess.

Hvordan: Gi tydelig instruks, og sett på klokke. Alle i rommet deltar. Si ifra på forhånd dersom du har tenkt å be studentene dele refleksjonene med hverandre eller levere inn teksten.

Eksempel: "Før vi avslutter denne delen av emnet, skal vi sette av litt tid til å reflektere over det vi har vært gjennom. Finn frem papir og blyant, og start første setning slik: "De siste ukene har jeg lært at ..." Vi skal fortsette å skrive i fire minutter, og det viktigste er at du fortsetter å skrive. Du skriver bare for deg selv, og vi har fokus på dine egne refleksjoner i faget. Klar, ferdig, skriv."

Varianter:

  • "Det jeg synest er mest vanskelig å forstå i dette emnet er ..."
  • "Det jeg ser frem til å lære i dette emnet er ..."
  • Be studentene lage en liste over ferdighetene de har trent på og utviklet i en bestemt periode eller i et emne. 
  • Be studentene reflektere over hvordan kursene og diskusjoner bidrar til læringsprosessen deres.

Hvorfor: Akiviserer studentene til å reflektere over kunnskapsstoffet og sin egen rolle i læringsprosessen. Bidrar til at studentene kan gi konstruktive tilbakemeldinger på undervisningsopplegget. 

Passer for: Alt fra små grupper til store forelesninger, avhengig av om refleksjonene skal deles i plenum eller leveres inn til foreleser.  

Diskusjonstema om undervisning

Her finner du noen utvalgte tema om undervisning og læring som du kan reflektere rundt alene eller sammen med kollegaer. Temaene fungerer godt som utgangspunkt til samtale med læringssassistenter i ditt emne, både for å diskutere hva som er de overordnende læringsmålene for undervisningen i emnet og for å legge til rette for et godt læringsmiljø.  

Hvert av temaene under inneholder en kort introduksjon, noen spørsmål og lenker til videre lesing. 

Gruppediskusjoner

Mange emner krever at studentene jobber sammen for å diskutere og løse problemer. For å lykkes må oppgavene være engasjerende og av høy kvalitet, og du bør tenke gjennom hvordan du ønsker å legge til rette for og støtte gode diskusjoner sammen med studentene.

Diskusjonstema:

  • Hva kjennetegner en god diskusjon i jus-faget?
  • Hvordan påvirker gruppestørrelsen hvem som deltar i diskusjonen?
  • Hvordan kan du invitere alle studentene til å delta i diskusjoner?
  • Hvordan kan små skriveøvelser bidra til gode gruppediskusjoner?

Ressurser:

Les mer: 

  • “Keeping Students’ Voices in Balance” i Discussion as a Way of Teaching: Tools and Techniques for Democratic Classrooms, s. 171-193. Brookfield, & Preskill. 1999. 

Hvordan stille spørsmål

Det er viktig å tenke nøye gjennom hvordan spørsmål bidrar til engasjerende samtaler mellom studentene. Her er to nyttige strategier:

Bruke åpne spørsmål

Hva er konsekvensene av følgende spørsmål for en engasjerende gruppediskusjon:

  • Lukket: Hva er hoveddelene av dom X?
  • Åpent: Hva kan vi lære av dom X?

Det lukkede spørsmålet ber om ett spesifikt svar, og kan være nyttig for å kontrollere om studentene kan gjengi faktainformasjon. Det åpne spørsmålet ber studentene lage forbindelser mellom forskjellige deler av kunnskapen sin, og det er sannsynlig at studentene vil bidra med ulike perspektiver i diskusjonen.

Noen ganger er et lukket spørsmål riktig og nødvendig, mens andre ganger er et åpent spørsmål mer tilpasset gruppens behov. Hvis du legger til "vennligst forklar resonnementet ditt" i det åpne spørsmålet, vil studentene også dele strategier for problemløsning.

Svar med spørsmål

Når en student ber om hjelp er det fristende å gi et svar som viser at du mestrer faget. I stedet bør du vurdere å svare med en invitasjon til å tenke høyt og resonnere, eller svare med et spørsmål som får fram studentens ideer.

  • Eksempler på enkle spørsmål: "Hva tror du?", "Hvordan vil du begynne å svare på spørsmålet?", "Hva fikk deg til å stille dette spørsmålet?", "Godt spørsmål. La oss be hele gruppen om hjelp."
  • Eksempler på mer sammensatte spørsmål: "Så det du sier er at .... ?", "Kan du utdype hvordan ...?", "Forstår jeg deg riktig at du tror at ...?", "Vil noen tenke videre på forslaget til student X? "

Les mer:

Se det store bildet

Studenter ber ofte om hjelp med små og konkrete problemer. Det egentlige problemet handler derimot om det store bildet i en tekst eller et svar. Mange studenter vil derfor ha nytte av å få hjelp til å løfte blikket til den overordnede strukturen og ideene i teksten eller løsningen.

Når du hjelper en student med å løse et problem, kan det være nyttig å bruke mesteparten av tiden på ideer, struktur, klarhet ("higher order concerns") og ikke fokusere for mye på grammatikk og ordvalg ("lower order concerns").

Når du hjelper studenten til å arbeide med det store bildet først, vil mange studenter ofte løse opp i de mindre problemene selv.

Spørsmål å prøve ut:

  • Hva er problemet du prøver å svare på?
  • Hvilke ressurser og strategier tror du kan være relevante i dette tilfellet?
  • Hvordan har du organisert svaret ditt?
  • Hva vil du si med dette avsnittet / denne delen av teksten?
  • Hvorfor forteller du leseren dette nå?

Diskusjoner:

  • Hva er de vanligste, store problemene som studentene trenger hjelp med?
  • Hvilke kunnskaper eller ferdigheter er kritiske at studentene forstår og bruker riktig?
  • Hvordan kan et fokus på det store bildet bidra til langsiktig utvikling og læring?

Ressurser:

Skrive for å lære, og skrive for å tenke

De fleste emnene ved Det juridiske fakultet inkluderer skriveoppgaver, og studentene får både direkte og indirekte råd om god skriving i de ulike emnene. Mange studenter er likevel usikre på skriveferdighetene sine. Derfor er det nyttig å tenke nøye gjennom hvordan du kan støtte studentenes skriving.

Produktorientert skriveveiledning kan hjelpe studentene til å produsere kvalitativt gode tekster, men det kan også føre til konkurranse blant studentene. Det kan være vanskelig å fremme et godt læringsmiljø og bruke hverandrevurdering dersom studentene primært korrigerer grammatikk og faktafeil i hverandres tekster.

I prosessorientert skriveveiledning får studentene støtte og verktøy for å mestre skriveprosessen mens de reflekterer over egen skriving og læring. Prosessorientert skriveveiledning legger vekt på langsiktig utvikling av studentene som skrivere, en prosess som tar lengre tid enn et enkelt semester.

Mange av metodene for aktiv læring som inkluderer skriving, for eksempel mikroskriving og hverandrevurdering, støtter en prosessorientert skriveveiledning. Samlingen av metoder for å utvikle skriveferdigheter gir en omfattende verktøykasse for studentene slik at de kan håndtere nye skriveutfordringer og reflektere over egne ferdigheter og oppleve mestring.

Du kan også vurdere hvordan du bruker prosessorientert undervisning for å sette karakter og gi tilbakemelding på studentenes skriving. Studenter som får relevante, formative vurderinger vil ofte bruke innspillene til å utvikle skrivingen og læringen over tid.

Diskusjoner:

  • Hvordan støtter du studentene til å utvikle og trene på skriveferdigheter?
  • Hvordan kan skriving stimulere studentene til å lære relevant faginnhold og tilegne seg generell kompetanse?

Ressurser:

Les mer:

En ting om gangen

Undervisningsutvikling krever tid og innsats. Temaene over er et godt utgangspunkt for å utvikle undervisningen din for å støtte studentenes læring.

Husk at du ikke trenger å endre på alt samtidig. Det er helt fint å ta en ting om gangen. Velg en studentaktiv læringsform eller en formulering til et svar som du har lyst til å prøve ut sammen med studentene dine.

Gi deg selv tid til å prøve et par ganger mens du observerer din egen undervisning og studentene sin respons. Det kan også være nyttig å diskutere erfaringene dine med en kollega.

Les mer:

CELLs tips og råd er hentet fra egen erfaring og støttet i pedagogisk forskning. 

  • Studentaktiv læring og rettsvitenskap: Havelock, Rohan. 2013. “Law Studies and Active Learning: Friends Not Foes?” The Law Teacher 47 (3): 382–403. Lenke (DOI)
  • Studentaktiv læring: Bernstein, Douglas A. 2018. “Does Active Learning Work? A Good Question, but Not the Right One.” Scholarship of Teaching and Learning in Psychology 4 (4): 290. Lenke (DOI)
  • Studentaktivt undervisningsopplegg: Hanson, Jana M., and Megan Florestano. 2020. “Classroom Assessment Techniques: A Critical Component for Effective Instruction.” New Directions for Teaching and Learning 2020 (164): 49–56. Lenke (DIO)
Publisert 29. apr. 2021 11:56 - Sist endret 13. sep. 2021 12:10