EURNOR The European Dimension of Norwegian Law

Duration: 04.01.2023–31.03.2028

The EURNOR project will investigate challenges in the application of EEA law in Norwegian law with the aim of improving the integration of EEA law and Norwegian law, as well as the understanding of the complexity of legal issues arising from such integration.

iStockphoto

Contact

Christoffer Conrad Eriksen Department of Public and International Law Project leader
Helene Kamfjord Department of Private Law Administration

Events

No upcoming events

All events

About the project

The EEA Agreement forms the basis for Norwayʼs participation in the EU's internal market. The main purpose of the internal market is to ensure the free movement of goods, services, people and capital. In order to realize this purpose, common European rules are needed. After 70 years of legal development, the EU's institutions have created a comprehensive European regulatory framework, which Norway is obliged to implement nationally according to the EEA Agreement.

Firstly, the center maps the challenges of discovering the EEA dimension. One of the reasons behind the so-called NAV scandal was that large groups of lawyers completely overlooked the significance of EEA law's rules on free movement for the right to refuse social security recipients to travel abroad.

The next group of challenges relates to the interpretation and application of EEA law. Partly, it is challenging to interpret and apply common European regulations that exist in 24 different language versions, and partly the special features of the EEA Agreement contribute to further complicating the interpretation.

The centre will survey these challenges, as well as propose methods and procedures that can contribute to more correct interpretations.

Thirdly, the centre analyzes the challenges of handling tensions between national regulations and EEA law. Such tensions shall in principle be eliminated when new European rules are to be implemented in Norwegian law.

However, if relevant European legislation is either overlooked or misinterpreted, the tensions will remain, and will have to be handled by legal practitioners afterwards. The analysis of how such tensions can be avoided and handled will, among other things, involve assessing how European regulations can best be implemented in Norwegian law.

The main pages for this project are in Norwegian.

Participants

Christoffer Conrad Eriksen University of Oslo Project leader
Helene Kamfjord University of Oslo Administration
Ole-Andreas Rognstad University of Oslo
Inger Berg Ørstavik University of Oslo
Stian Øby Johansen University of Oslo
Geir Ulfstein University of Oslo
Kjetil Mujezinović Larsen University of Oslo
Vibeke Blaker Strand University of Oslo
Erling Johan Hjelmeng University of Oslo
Malcolm Langford University of Oslo
Ingunn Ikdahl University of Oslo
Finn Arnesen University of Oslo
Andreas Føllesdal University of Oslo
Andreas Alexander Berger Cameron University of Oslo
Marianne Jenum Hotvedt University of Oslo
Johann Mulder University of Oslo
Lee Andrew Bygrave University of Oslo
Simen Hammersvik University of Oslo
Guro Bøe Linnet University of Oslo
Mala Loth University of Oslo
Lasse Winther University of Oslo
Maren Sundve University of Oslo
Catherine Banet University of Oslo
Daniel Naurin University of Oslo
Hilde Kristin Ellingsen University of Oslo
Finn Arnesen University of Oslo
Magnus Esmark University of Oslo
Hannah Louise Bekkelund
Klara Bugge kaspersen
Stig Harald Solheim
Martin Hennig

Strand, Vibeke Blaker & Hjort, Maria Astrup (2026). Den diskrimineringsrettslige bevisbyrderegelen: EU/EØS-rett møter norsk rett. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 139(3), p. 467–530. doi: 10.18261/tfr.139.3.2. Full text in Research Archive Show summary
Forholdet mellom EU/EØS-bevisregler og nasjonal rett skaper utfordringer. Dette henger blant annet sammen med at det i økende grad er vedtatt sekundærlovgivning som berører den nasjonale håndhevingen av EU/EØS-rettens materielle regler. Artikkelen analyserer forholdet mellom EU/EØS-bevisregler og norsk rett gjennom diskrimineringsrettens særregel om bevisbyrde. Bevisbyrderegelen er forankret i en rekke EU/EØS-direktiver og gjennomført i norsk rett gjennom likestillings- og diskrimineringsloven § 37. Vi viser at den EU/EØS-rettslige bevisbyrderegelen bygger på en toleddet grunnstruktur for vurdering av bevis, med en presumsjonsfase og en motbevisningsfase, og med ulikt bevismessig ansvar for henholdsvis klager/saksøker og den innklagede/saksøkte. Dette er bevisbyrderegelens materielle vilkår, som kontrasteres mot forståelsen som er lagt til grunn i norske forarbeider og i nyere praksis fra Høyesterett og Diskrimineringsnemnda. Her opereres det med et utgangspunkt om at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn ut ifra én felles bevisvurdering. Det konkluderes med at det foreligger konflikt mellom EU/EØS-retten og norsk rett. En riktig tolkningspraksis av en EU/EØS-rettslig regel fordrer bevissthet omkring hvordan regelen vil fungere i samspill med ulike nasjonale prinsipper og strukturer. Artikkelen identifiserer og analyserer den EU/EØS-rettslige bevisbyrderegelens møte med noen av disse. Mens regelen passer godt med legalpresumsjon-strukturen, er det andre prinsipper og strukturer, for eksempel overvektsprinsippet og paradigmet om subjektiv og objektiv bevisbyrde, som skaper mer friksjon.
Pouillard, Véronique; Buning, Marius & Loth, Mala (2026). Introduction in: Musicians and Copyright. In Pouillard, Véronique; Buning, Marius & Loth, Mala (Ed.), Musicians and copyright A history of collective rights management in the music industry. Manchester University Press. ISSN 9781526180148. p. 1–28. doi: 10.7765/9781526180162.00007. Full text in Research Archive Show summary
The management and redistribution of royalties, particularly through copyright, have been the subject of ongoing debates since the establishment of modern intellectual property in the 18th century. The Berne Convention of 1886 focused on copyright, allowing for the global coordination of intellectual property laws. This evolution of copyright law coincided with the advent of new recording technologies that transformed the music industry, creating new commercial and legal dynamics. At the national level, collective management societies (CMOs) are organizational forms that have profoundly shaped the music industry since the 19th century, among which the French Société des auteurs, compositeurs et éditeurs de musique (SACEM), founded in 1851, is the oldest one. In Europe, the CMOs organized the collection of dues nationally and redistributed those dues to the foreign societies according to where artists were enrolled. The CMOs activity reached further, with some of them branching out to European colonies. From the interwar period, the foundation of the international umbrella society International Confederation of Societies of Authors and Composers (CISAC) acted as a unifying element between the various CMOs, in Europe and then globally. This introductory chapter examines the emergence of the CMOs; their relation to the internationalization of copyright laws and regulations; the interrelations between technological change and the CMOs activity; and the relevance of historical methods to study the CMOs.
Johansen, Stian Øby (2026). Presumsjonsprinsippet. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 139(2), p. 219–323. doi: 10.18261/tfr.139.2.1. Full text in Research Archive Show summary
Presumsjonsprinsippet pålegger norske rettsanvendere å tolke norske bestemmelser i samsvar med folkeretten «så langt som mulig». I denne artikkelen foretar jeg en rettsdogmatisk analyse for å avklare presumsjonsprinsippets virkeområde og innhold. Først identifiseres prinsippets karakter og begrunnelse, som utgjør den rettsdogmatiske analysens grunnmur. Videre kartlegges de folkerettslige kravene til nasjonale presumsjonsprinsipp – særlig prinsippet om EØS-konform tolkning. Mot denne bakgrunn fastlegges så presumsjonsprinsippets virkeområde: Hvilke folkerettsregler omfattes, og hvilke bestemmelser i norsk rett er det som «så langt det er mulig» skal tolkes konformt med disse? Konklusjonen er at prinsippets virkeområde omfatter enhver folkerettslig regel, uavhengig av dens kilde, og at alle norske bestemmelser på lovs nivå og lavere skal tolkes folkerettskonformt «så langt det er mulig». Videre analyseres presumsjonsprinsippets innhold. Hovedbudskapet er at prinsippet kun tillater et folkerettsstridig tolkningsresultat dersom bestemmelsens ordlyd eller legalitetsprinsippet står i veien for en folkerettskonform tolkning. Dette har særlig to implikasjoner. For det første en plikt til å se bort fra forarbeidsuttalelser som trekker i retning av en folkerettsstridig tolkning. For det andre en plikt til å fravike tidligere rettspraksis som trekker i retning av en folkerettsstridig tolkning. Avslutningsvis drøfter jeg situasjoner der man må velge mellom flere folkerettskonforme tolkningsalternativer, og presenterer en fremgangsmåte som sikrer korrekt anvendelse av presumsjonsprinsippet ved tolkning av norske bestemmelser.
Earls, Davis, Peter Alexander; Mateo, Aboy,; Bygrave, Lee Andrew; Timo, Minssen,; Urs, Gasser, & Corrales, Compagnucci, Marcelo (2026). EU Cybersecurity Regulation in the Quantum Age. In Aboy, Mateo; Compagnucci, Marcelo Corrales & Minssen, Timo (Ed.), Quantum Technology Governance I: Law and Regulation. Springer Nature. ISSN 9789819583713. p. 149–179. doi: 10.1007/978-981-95-8371-3_5. Full text in Research Archive Show summary
This chapter explores the intersection of quantum computing and European Union (EU) cybersecurity law. It examines to what extent cybersecurity regulation in the EU is fit-for-purpose to deal with the challenges of quantum computing. Two key challenges are identified: (i) harvest now, decrypt later (HNDL) attacks, and (ii) the accelerated development of quantum computers outpacing current cybersecurity measures. The chapter argues that concepts like “state of the art” and “appropriate technical and organizational measures” characteristic of EU cybersecurity law fail to sufficiently account for cybersecurity threats anticipated to materialize in the future, but impacting networks and information systems today. Proposed solutions include enhancing judicial clarity of technical cybersecurity requirements, increasing policy focus on post-quantum cryptography, adopting firmer cybersecurity requirements in hard law, and shifting towards alternative terms that properly account for future cybersecurity uncertainties. The chapter concludes by advocating for proactive regulatory approaches anchored in anticipatory governance and multi-layered strategies to safeguard against the quantum threat.
Hjelmeng, Erling Johan (2025). Markedsetterforskning - en nyorientering av konkurranseretten? In Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Ed.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. p. 210–230. Full text in Research Archive
Ørstavik, Inger Berg (2025). Harmonisere, reparere….fragmentere? Nye rettslige standarder: Autonome EØS-rettslige konsepter i norsk rett. In Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Ed.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. Full text in Research Archive Show summary
Et viktig grep for harmonisering av lovgivningen gjennom EØS, er bruken av autonome EU/EØS-rettslige begreper. Det betyr begreper som tolkes uavhengig av nasjonal lovgivning. Sentrale rettslige konsepter skal på denne måten ha samme innhold når de integreres i medlemsstatenes nasjonale lovgivning. Metoden er egnet til å reparere det forhold at EU/EØS-retten ikke er et fullstendig rettssystem, og særlig mangelen på generelle formuerettslige regler og konsepter. På den annen side fører dette til at sentrale formuerettslige begreper i nasjonal rett får et spesielt og kanskje avvikende innhold i regler som gjennomfører EØS-regler. Artikkelen diskuterer konsekvensene av en slik fragmentering i nasjonal rett og måter å håndtere dette på i norsk juridisk metode
Loth, Mala (2025). Rethinking the Marshall-Cases ‘from below’: Helen Marshall as a legal entrepreneur in Southern England and Luxembourg, 1978–1993. European Law Open. 4(3), p. 553–573. doi: 10.1017/elo.2025.10038. Full text in Research Archive Show summary
In legal discourse, the Marshall cases (C-152/84 and C-271/91) have become known as landmark judgements for gender equality. Yet for historians, Helen Marshall’s legal journey is an invitation to make a broader claim of how to approach a landmark case in the history of European law ‘from below’, moving away from a binary analysis of European institutions on the one hand and national structures on the other. Based on original research using a wide range of newspaper articles, published documents from the European Court of Justice (ECJ) and archival documents, this article follows Helen Marshall’s legal journey from 1978 to 1993. Using Marshall’s individual role as a ‘heuristic tool’, the article argues that Marshall was a ‘legal entrepreneur’ of her own cause with her actions reflecting the British zeitgeist through the medium of European law. It demonstrates that the legal construction of the Community was by no means a project driven solely by elites. The article further nuances the notion of Britain, as a nation, as an ‘awkward partner’ by highlighting that Marshall, a British citizen, actively contributed to European integration within a complex of other actors.
Rognstad, Ole-Andreas (2025). Copyright Protection for Output Resulting from Use of Generative AI Systems – Some Reflections. NIR : Nordiskt immateriellt rättsskydd. ISSN 0027-6723. 2025(1), p. 134–144. doi: https:/www.nir.nu/en/journals/viewsection/26282. Full text in Research Archive
Loth, Mala (2025). Working on Principles: Changing Concepts of 'Labour' before the European Court of Justice, 1972-1988. Contemporary European History. ISSN 0960-7773. 34(3), p. 630–650. doi: 10.1017/S0960777325000141. Full text in Research Archive Show summary
Free movement of labour was established as a so-called principle, that is, one of the four fundamental norms governing all community policy, in the Treaties of Rome in 1957. Yet already from this beginning, what was to be understood as labour, and what was not, was up for debate. In due course, judicial disputes would arrive at the European Court of Justice in Luxembourg, most of them related to migration. While claims to social security benefits by Italian miners played the most important part in the first couple of years following the Treaties of Rome, over the course of the decades a vast variety of welfare and social policy issues came to be associated with free movement of labour. As time went on, the trajectory pointed to a broader, both more complex and more flexible understanding of what constituted labour as the number of cases brought to Luxemburg increased that dealt with activities previously not regarded as work. Students and sex workers, unemployed and sick persons were demanding national benefits through European channels, transcending the boundaries of national welfare state systems and helping re-define labour and work in the process. This article will chart this development by studying a sample of cases that arose in Belgium from 1972 to 1988, tracing the social transformations that gave rise to the legal claims and analysing how these were translated into the language of Community law and endorsed or rejected by the Court.
Leucht, Brigitte; Schrøder, Magnus Hannibal Esmark & Loth, Mala (2025). Rethinking European Legal Integration: Legal text from a bottom-up perspective and the functioning of European law, 1957–2000. European Law Open. 4(3), p. 505–517. doi: 10.1017/elo.2025.10031. Full text in Research Archive Show summary
The article promotes a new methodological approach to examining the development of European law that significantly advances our understanding of European legal integration. Building on interdisciplinary debates on European law between historians, lawyers, and political and social scientists, the article argues for analysing European law by approaching a legal text from a bottom-up perspective. Our understanding of legal text includes all texts that jurists consider as legal and use in judicialised conflicts. Examining how a range of actors have used legal text to shape conflicts instead of taking ‘integration’ (or lack thereof) as the ontological lens yields important new insights into the functioning of European law over time. The case studies in this special issue trialling our methodological approach show that, first, certain areas of European law come into view including non-discrimination, the environment, and human rights. Second, social actors in the Member States and beyond were from the beginning involved in co-creating these areas of law, which indicates that European legal integration has always been more than an elite-driven project. Third, actors have mobilised European law for various reasons, often not tied to ‘Europe’. They have used European law to translate a range of political issues into legal questions. Finally, legal knowledge and expertise – and lawyers – have been central to European integration even if this is not reduced to an understanding of the binary relationship between European institutions and the Member States.
Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2025). On the Edge: Lessons on Good Governance in the Borderlands of EU Law. Nordic Journal of European Law (NJEL). 8(2), p. 1–27. doi: 10.36969/njel.v8i2.27794. Full text in Research Archive Show summary
In 2019, it became publicly known that Norwegian social security legislation had been applied in violation of the right to receive services in the internal market and the EU social security coordination regulations. The misapplication had persisted since 1994 and we argue that it could have been discovered earlier if the relevant authorities had conducted analyses of the potential ripple effects of relevant case law, avoided secrecy of their legal opinions, and focused less on “litigation risk” and “wiggle room” in their legal assessments. This article examines what the Norwegian public administration can learn from this scandal, with the aim of also providing lessons relevant to administrative authorities in the EU member states.
Hjelmeng, Erling Johan (2024). Konkurranseloven – et kritisk perspektiv etter 20 år. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 50, p. 142–160. doi: 10.18261/kj.50.2-4.4. Full text in Research Archive Show summary
Artikkelen gjør opp status etter 20 år med en EØS-harmonisert konkurranselov i Norge. Det første hovedtemaet er nettopp den materielle harmoniseringen med EØS-retten, og vanskelighetene med å realisere en identisk rettstilstand. I sin tur leder dette til redusert forutberegnelighet, og kan lede til at atferd som er positiv for konkurransen, avskrekkes. For det andre problematiseres sanksjonssystemet, som står i en mellomstilling mellom forvaltningsrett og strafferett. Det etterlyses mer overgripende regler om forvaltningssanksjoner etter norsk rett, og det påvises at det norske sanksjonssystemet fremstår som fragmentert sammenlignet med EU- og EØS-retten.
Bygrave, Lee Andrew (2024). The Emergence of EU Cybersecurity Law: A Tale of Lemons, Angst, Turf, Surf and Grey Boxes. Computer Law and Security Review. ISSN 0267-3649. 56. doi: 10.1016/j.clsr.2024.106071. Full text in Research Archive Show summary
Using a series of metaphors, this opinion piece charts patterns, trends and obstacles shaping the development of EU cybersecurity law over the last three decades. It shows that this development is more than simply a function of the EU's increasing regulatory capacity. It argues that, to a large degree, the development has been a reactive, gap-filling process, which is partly due to the piecemeal character of the regulatory areas in which the EU legislates, combined with smouldering ‘turf wars’ over regulatory competence. An overarching point is that EU cybersecurity law is far from reminiscent of a well-kempt forest; rather, it resembles a sprawling jungle of regulatory instruments interacting in complex, confusing and sometimes disjointed ways. Thus, this field of regulation underlines the fact that increased regulatory capacity does not necessarily beget optimal regulatory coherence. Nonetheless, the paper also identifies multiple positive traits in the legislative development—traits that signal Brussels’ ability to learn from weaknesses with previous regulatory instruments.
Rognstad, Ole-Andreas (2024). EØS-avtalens homogenitetsmål og tredjelandsregulering -- særlig i lys av EU-domstolens dom i sak C-265/19 (RAAP). Lov og Rett. ISSN 0024-6980. p. 297–322. doi: 10.18261/lor.63.5.3. Full text in Research Archive Show summary
EØS-avtalens målsetting om like regler i EU og EØS (homogenitetsmålet) utfordres i situasjoner der EU- og EØS-reglene berører forholdet til tredjeland. Årsaken til det er at EØS-avtalen, i motsetning til EU-samarbeidet, ikke innebærer en koordinert tredjelandspolitikk. Det hindrer ikke i seg selv at EØS-avtalen inneholder regler som regulerer forholdet til tredjeland, eller at EØS-regler tolkes på en måte som får betydning for tredjelandsforhold. Homogenitetshensynet kan imidlertid ikke uten nærmere holdepunkter medføre tolkninger av EØS-regler som innebærer at EFTA-statenes kompetanse til å inngå avtaler med tredjeland blir begrenset i situasjoner der tilsvarende begrensninger ikke gjelder for EU. EU-domstolens dom i sak C-265/19 RAAP, der domstolen kom til at tredjelandsborgere hadde krav på vederlag for offentlig overføring og fremføring av lydopptak, setter spørsmålet på spissen, og blir analysert i et EØS-perspektiv.
Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2024). God forvaltning i EØS-rettens grenseland – Lærdommer fra trygdeskandalen. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 63(6), p. 369–397. doi: 10.18261/lor.63.6.3. Full text in Research Archive Show summary
Den feilpraktisering av EØS-reglene som skapte trygdeskandalen, skyldtes ikke bare mangel på oppmerksomhet eller kompetanse om EØS-rett. Feilene kunne vært oppdaget tidligere dersom forvaltningen hadde foretatt analyser av den relevante rettspraksisens ringvirkninger, vist større åpenhet omkring egne vurderinger av EØS-rett, og fokusert på mer enn bare prosessrisiko og handlingsrom i sine EØS-rettslige vurderinger. Denne artikkelen viser at disse unnlatelsene gir grunnlag for å identifisere tre anbefalinger for god forvaltning av norsk regelverk som ligger på kanten av det EØS tillater.
Hjelmeng, Erling Johan (2023). Domstolsprøving i konkurransesaker. Tidsskrift for forretningsjus. ISSN 0805-4355. doi: 10.18261/tff.29.2.1. Full text in Research Archive Show summary
Artikkelen gjennomgår prinsippene for domstolsprøving av vedtak i saker etter konkurranseloven, og holder dette opp mot en forvaltningsrettslig og EU-rettslig bakgrunn. Fremstillingen viser at Høyesterett i Schibsted/Nettbilsaken stort sett har brakt norsk rett på linje med EU-retten, men at det fortsatt består usikkerheter knyttet til rekkevidden av den såkalte Swingball-doktrinen (tilbakeholdenhet med å overprøve ekspertorganer). Videre vises det at innslaget av økonomiske analyser gjør domstolsprøvingen utfordrende. Artikkelen bruker inngrep i saker om foretakssammenslutninger som eksempel, og diskuterer nyere rettspraksis både om inngrepsstandarden og prøvingsintensiteten.

View all works in NVA

Pouillard, Véronique; Buning, Marius & Loth, Mala (2026). Musicians and copyright A history of collective rights management in the music industry. Manchester University Press. ISBN 9781526180148. 292 p. Full text in Research Archive Show summary
Musicians and Copyright explores the role of Collective Management Organizations (CMOs) in shaping the music industry from the mid-nineteenth century to today. Edited by VéroniquePouillard, Marius Buning, and Mala Loth, the book traces the development of CMOs and their impact on copyright and cultural production. Through historical analysis, it examines the challenges CMOs have faced, from colonial contexts to European integration and the digital age, and shows how CMOs have navigated regulatory changes, technological shifts, and internal politics. Offering a detailed history of these important institutions, Musicians and Copyright is a valuable resource for anyone interested in the intersection of music, law, and the cultural industries.

View all works in NVA

Eriksen, Christoffer Conrad (2026). EØS i sentrum: Er norske bankers renteendringer ulovlige? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-i-sentrum-renteendringer. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2026). EØS i sentrum: En bedre stat etter trygdeskandalen? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2025/eurnor-trygdeskandalen. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad & Løvlie, Anders (2026). EØS i sentrum: Tidsskriftet Kritisk juss er 50 år! - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-sentrum-kritisk-juss. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad (2026). Har Stortinget noe å lære av åpenheten om Epstein-dokumentene? doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rrWj78/har-stortinget-noe-aa-laere-av-aapenheten-om-epstein-dokumentene. Full text in Research Archive Show summary
Mange snakker om hvor godt det står til med det norske demokratiet, men flertallet på Stortinget er blitt mindre opptatt av åpenhet, skriver Christoffer Conrad Eriksen.
Eriksen, Christoffer Conrad (2026). Om EURNOR. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad (2026). The challenges of identifying a EEA-dimension in what appears to be purely domestic legal matters. Full text in Research Archive Show summary
The Norwegian social security scandal, addressed by the EFTA Court in Case E-8/20, revealed that the core problem was not only disagreement over how to interpret the EEA Agreement. National institutions had also failed to recognise that EEA law applied at all. Similar failures have been observed in several other fields, including consumer protection, planning and building law, environmental law, procedural law, financial market regulation, labour law and non-discrimination law. This presentation asks whether a deeper cause may be that Norwegian authorities work with an overly narrow concept of EEA law. To test this, it examines guidelines adopted by three Norwegian authorities on when EEA law should be investigated: the Labour and Welfare Administration's appeals body (NAV Klage) the Supreme Court's guide for lawyers the Ministry of Justice and Public Security's guide on legislative technique The analysis shows that all three guidelines focus largely on cross-border situations and the four freedoms in the main part of the Agreement. The secondary legislation in the annexes is by large treated as a "black box." The presentation argues that guidelines should explicitly recognise that EEA requirements apply regardless of any cross-border element. It proposes six areas where EEA law should generally be investigated even in apparently domestic cases, because the annexes impose extensive requirements on national regulation: veterinary matters (Annex I) energy (Annex IV) electronic communication and the information society (Annex XI) transport (Annex XIII) consumer protection (Annex XIX) environment (Annex XX)
Winther, Lasse (2026). Standard of review in domestic administrative adjudication implementing EU law. Full text in Research Archive
Winther, Lasse (2026). Standard of review when domestic courts apply Union law in review of administrative decisions. Full text in Research Archive
Rognstad, Ole-Andreas & Eidsvold-Tøien, Irina (2026). Rettsbeskyttelse mot deep fakes — et forsøk på et helhetlig perspektiv. Full text in Research Archive
Rognstad, Ole-Andreas (2026). Liability of GAI providers for infringing outputs – some reflections on the German GEMA cases and their impact on Nordic copyright law. Full text in Research Archive
Rognstad, Ole-Andreas (2026). The Mixed Ideological Underpinnings of Copyright Law in the AI Age. Full text in Research Archive
Rognstad, Ole-Andreas (2026). Proposisjon til endringer i åndsverkloven - noen kommentarer. Full text in Research Archive
Rognstad, Ole-Andreas & Quintais, Joao Pedro (2026). Building public AI – Copyright Harmonization or Fragmentation? Full text in Research Archive
Rognstad, Ole-Andreas (2026). Opphavsrett og grunnleggende rettigheter i EØS. Full text in Research Archive
Günther, Julie Helene; Frøsland, Thor-Albert; Johansen, Stian Øby & Ericson, Ingvild (2026). Jussprofessor: Ikke sikkert barn blir kastet ut av sosiale medier. [Internet]. NRK.no. doi: https:/www.nrk.no/urix/jussprofessor_-ikke-sikkert-barn-blir-kastet-ut-av-sosiale-medier-1.17905173. Full text in Research Archive Show summary
Regjeringen vil stenge barn ute fra sosiale medier. Jussprofessor mener lovverket ikke gir dem den muligheten.
Kolsrud, Kjetil & Johansen, Stian Øby (2026). Barneministeren om aldersgrenseloven: – Denne modellen gir et mer realistisk håndhevingsregime. [Journal]. Rett24. Full text in Research Archive Show summary
Regjeringen har ikke trukket tilbake det opprinnelige forslaget, bare tilpasset loven for å sikre effektiv håndheving, skriver barne- og familieministeren i sitt svar til spørsmålet fra Stortinget.
Kolsrud, Kjetil & Johansen, Stian Øby (2026). Forslaget om aldersgrense på sosiale medier fikk EØS-kritikk – nå er mesteparten borte. [Journal]. Rett24.no. doi: https:/rett24.no/articles/forslaget-om-aldersgrense-pa-sosiale-medier-fikk-eos-kritikk--na-er-mesteparten-borte. Full text in Research Archive Show summary
Etter at regjeringen i fjor foreslo en streng lov som skulle tvinge tekselskapene til å innføre aldersgrenser i Norge, har forslaget nå fordampet til en anbefaling helt uten norske sanksjonsmuligheter.
Ikdahl, Ingunn (2026). Begrepet om kritikk - kommentar. doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-sentrum-kritisk-juss. Full text in Research Archive
Johansen, Stian Øby (2026). Straff og europarett. Full text in Research Archive Show summary
Foredrag for Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene om europarettens betydning i strafferetten, både når det gjelder materiell strafferett og straffeprosess.
Hansen, Sigrid Agnethe & Johansen, Stian Øby (2026). Hjelpar i nød: Hellas skuldar Tommy Olsen frå Tromsø for menneskesmugling. [Internet]. NRK.no. Full text in Research Archive Show summary
Tommy Olsen driv med menneskesmugling og spionasje, seier greske styresmakter, som vil ha han utlevert. Sjølv har han eit håp om å bli i Tromsø.
Ericson, Ingvild & Johansen, Stian Øby (2026). Lovforslaget om aldersgrenser og alderskontroll i sosiale medier – en EØS-rettslig umulighet og i strid med ytringsfriheten? doi: https:/nfje.no/?tribe_events=lovforslaget-om-aldersgrenser-og-alderskontroll-i-sosiale-medier-en-eos-rettslig-umulighet-og-i-strid-med-ytringsfriheten. Full text in Research Archive Show summary
Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte i fjor sommer på høring et forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier. Hovedgrepet i lovforslaget er at det innføres en aldersgrense på 15 år for bruk av “sosiale medier”, og at tilbyderne av “sosiale medier” plikter å gjennomføre alderskontroll. Loven definerer også “sosiale medier” bredt, slik at loven rammer alle internettjenester som lar brukerne opprette en profil og knytte kontakt med andre brukere, samt gjør det mulig å laste opp og publisere innhold uten redaksjonell kontroll. Den 23. mars 2026 inviterer NFJE til medlemsmøte om lovforslaget, der Ingvild Schiøll Ericson og Stian Øby Johansen vil innlede om de EØS-rettslige problemstillingene lovforslaget reiser og forslagets forhold til ytringsfriheten.
Johansen, Stian Øby (2026). EURNOR-frokost: Presumsjonsprinsippet. Full text in Research Archive Show summary
Presumsjonsprinsippet pålegger norske rettsanvendere å tolke norske bestemmelser i samsvar med folkeretten «så langt som det er mulig». Dette norske tolkningsprinsippet bidrar til å sikre at norske bestemmelser tolkes på en måte som er i tråd med Norges EØS-rettslige og øvrige folkerettslige forpliktelser. Samtidig stiller EØS-retten krav til nasjonale tolkningsprinsipper, og dermed også til vårt presumsjonsprinsipp. Under fagfrokosten vil Stian Øby Johansen drøfte kravene EØS-retten stiller til presumsjonsprinsippet og gjøre rede for prinsippets innhold med utgangspunkt i en kommende artikkel.
Johansen, Stian Øby (2026). Straffeprosess og europarett. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad (2025). EØS i sentrum: Kan EØS-regler gi deltidsansatte mer lønn? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2025/eos-i-sentrum. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Når er det spesielt viktig å undersøke EØS-retten? Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad (2025). EØS-rettens økte betydning på energi-, miljø- og klimaområdet. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Trygdeskandalen og rettsstaten: Feil, lærdommer og veien videre. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2025). Obtaining, complying, hiding? Constitutional conditions for domestic policies: The executive use of legal assessments. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Avløpsdirektivet – Hvordan gjennomførte Norge direktivet i forrige runde? Full text in Research Archive Show summary
Det første avløpsdirektivet krevde sekundærensing, men dette kravet har nå 20 år etter at fristen for gjennomføring gikk ut, ikke ble gjennomført riktig i forurensingsforskriften. Resultatet ser ut til å være at flere titalls kommuner ikke har gjennomført slik rensning av avløpsvannet, slik at norsk vann, vassdrag og fjorder har blitt mer forurenset.
Føllesdal, Andreas (2025). How to better Limit and Guide the Executive’s Discretionary Space regarding Treaty Obligations? Full text in Research Archive Show summary
About the challenges of the increased power of the executive
Føllesdal, Andreas (2025). Hinsides handlingsrommet: Hemmelighold av illojalitet mot folkeretten. Full text in Research Archive Show summary
Seminarinnlegg om 'handlingsrommet'
Esmark, Magnus (2025). Commentary: The History of European Union Law. Constitutional Practice, 1950 to 1993. Full text in Research Archive
Ikdahl, Ingunn (2025). Trygderettens rolle i å sikre at Navs praksis er i samsvar med EØS-retten. Full text in Research Archive
Arnesen, Finn & Hjelmeng, Erling Johan (2025). Masterseminar i EU/EØS-rett. Full text in Research Archive Show summary
6-timers EU/EØS-seminar for masterstudenter ved det juridiske fakultet, hvor masteroppgavenes EU/EØS-dimensjoner ble diskutert i plenum. Ledet av professorene Finn Arnesen og Erling Hjelmeng.
Johansen, Stian Øby (2025). Nyhetsmorgen: Aldersgodkjenning på sosiale medier må droppes. [Radio]. NRK. Full text in Research Archive
Johansen, Stian Øby (2025). Høringssvar – forslag til lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier. doi: https:/obykanalen.no/2025/10/08/horingssvar-forslag-til-lov-om-aldersgrense-for-bruk-av-sosiale-medier/. Full text in Research Archive Show summary
Den 7. juli sendte Barne- og familiedepartementet samt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet et forslag til “lov om aldersgrense for bruk av sosiale medier” på høring. Essensen i lovforslaget er at det innføres en aldersgrense på 15 år for bruk av “sosiale medier”, og at tilbyderne av “sosiale medier” plikter å gjennomføre alderskontroll. Den foreslåtte loven definerer “sosiale medier” så vidt at kravet til alderskontroll vil ramme alle internettjenester som lar brukerne opprette en profil og knytte kontakt med andre brukere, samt gjør det mulig å laste opp og publisere innhold uten redaksjonell kontroll. I høringssvaret peker jeg på det jeg mener er de mest sentrale rettslige problemene med lovforslaget. Prinsipielt viktigst er de negative konsekvensene på ytrings- og informasjonsfriheten – ikke bare for barn, som forslaget tar sikte på å sensurere, men også for alle voksne. For eksempel vil jeg tippe at en del voksne kan avstå fra å bruke helt lovlige sosiale medier som kanskje ikke oppleves som “stuerene” (tenk Gaysir.no eller Tinder) dersom de blir bedt om å logge inn med BankID når de skal registrere en konto.
Eriksen, Christoffer Conrad; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker; Arnesen, Finn; Banet, Catherine & Wold, Vebjørn (2025). Nemndene og EØS-retten. doi: https:/www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/partnerforum/arrangementer/E%C3%98S-rett/2025/2025-04-23-Nemndene%20og%20E%C3%98S-retten. Full text in Research Archive Show summary
Trygdeskandalen viste en massiv svikt i norske juristers kunnskap om EØS-rett. Hvordan er kunnskapen om EØS-retten i norske nemnder, og hvordan etterlever nemndene EØS-retten?
Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Unntaket Norge. [Journal]. Adressavisen. Full text in Research Archive Show summary
Artikkel om om feil gjennomføring av avløpsdirektivet
Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Contestations over patients’ rights: The broader context of E-9/23. Full text in Research Archive Show summary
Innlegget drøfter ubesvarte spørsmål for norsk rett etter EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-9/23
Eriksen, Christoffer Conrad & Bratteng, Einar (2025). Er skadene i Oslofjorden blitt større fordi EØS-reglene er ignorert? doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/73ejXK/er-skadene-i-oslofjorden-blitt-stoerre-fordi-eoes-reglene-er-ignorert. Full text in Research Archive Show summary
Det er nå blitt kjent at Miljødirektoratet mener at Norge bryter et EU-direktiv som pålegger staten bestemte former for rensning av kloakk i store deler av Norge. Det aktuelle direktivet har vært en del av EØS-avtalen siden 1994. Det har vært forpliktende for Norge i mer enn 30 år. Ifølge direktoratet har det konsekvenser at EØS-kravene ikke blir gjennomført i norske kommuners renseanlegg. Vi kan få vassdrag og fjorder som har utfordringer med oksygennivå og miljøgifter, slik som man blant annet ser i Oslofjorden.
Hammersvik, Simen (2025). Artikkel 346 og 347 TEUV og artikkel 123 EØS anvendt på forsvar- og sikkerhetsanskaffelser. Full text in Research Archive Show summary
Om artikkel 346 og 347 TEUV og artikkel 123 EØS ved forsvar- og sikkerhetsanskaffelser
Hammersvik, Simen (2025). Kan EØS-retten være til hinder for utfylling etter bakgrunnsretten i offentlige kontrakter? Full text in Research Archive Show summary
Analyse av forslag til avgjørelse i sak C-82/24 Veolia Waters
Hammersvik, Simen (2025). Fri bevegelighet og utdanning. Full text in Research Archive Show summary
EØS-rettens regler om fri bevegelighet anvendt på utdanning
Hammersvik, Simen (2025). Offentlige kontrakter - om EØS-rettens betydning for besvarelsen av grunnleggende kontraktsrettslige spørsmål. Full text in Research Archive Show summary
EØS-rettens betydning for tolkning, utfylling, revisjon og sanksjoner
Hammersvik, Simen (2025). EØS-avtalen 123. Full text in Research Archive Show summary
EØS-avtalen 123 anvendt på forsvar- og sikkerhetsanskaffelser
Hammersvik, Simen (2025). Offentlige kontrakter. Full text in Research Archive Show summary
EØS-rettens betydning for besvarelsen av grunnleggende kontraktsrettslige spørsmål der det offentlige er avtalepart
Hammersvik, Simen (2025). EØS-avtalen 123 anvendt på forsvar- og sikkerhetsanskaffelser. Full text in Research Archive Show summary
Anvendelsen av unntaket i EØS-avtalen art. 123 ved forsvarsvar og sikkerhetskontrakter
Hammersvik, Simen (2025). Forsvarskontrakter. Full text in Research Archive Show summary
Om hvilken betydning nasjonale sikkerhetsinteresser har for kontraktsrettslige spørsmål
Hammersvik, Simen (2025). Offentlige kontrakter. Full text in Research Archive Show summary
Om EØS-rettens betydning for besvarelsen av grunnleggende kontraktsrettslige spørsmål når det offentlige er avtalepart
Hammersvik, Simen (2025). Forslag til ny lov om forsvar- og sikkerhetsanskaffelser. Full text in Research Archive Show summary
Om forslag til ny lov om forsvar- og sikkerhetsanskaffelser
Hammersvik, Simen (2025). HR-2025-1098-A Hammerfest havn - Rettsavklaring eller rettsforvirring? Full text in Research Archive Show summary
Foredrag om Høyesteretts dom i Hammerfest havn i europarettslunsj.
Rognstad, Ole-Andreas (2025). Copyright and environmental sustainability. Full text in Research Archive
Arnesen, Finn; Hammersvik, Simen; Johansen, Stian Øby; Fredriksen, Halvard Haukeland & Rieker, Pernille (2025). Stortingsvalget og EØS. doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2025/eos-i-sentrum-stortingsvalget-og-eos. Full text in Research Archive Show summary
Hva vil politikerne med EØS-avtalen etter valget, og hva kan partienes EØS-politikk bety for oss velgere? Norges forhold til EU har blitt viktigere enn før. Likevel er det mer uklart enn på lenge hva partiene på Stortinget mener om den største og viktigste avtalen mellom Norge og EU. Har vi noen alternativer til EØS? Fungerer EØS-avtalen godt nok? Er Norge “flinkest i klassen” til å gjennomføre EØS-regler eller har vi strukket EU-strikken for langt? Til å ta diskusjonen har vi satt sammen to panel; Politikerpanel: Maria Varteressian (Ap), Statssekretær UD Heidi Nordby Lunde (H), stortingsrepresentant Grunde Almeland, (V), stortingsrepresentant Synne Lerhol, (SP), 1. kandidat Oslo Ordstyrer: Finn Arnesen, EURNOR   Ekspertpanel: Halvard Haukeland Fredriksen, UiB/CENTENOL Pernille Rieker, ARENA Varg Folkman, European Policy Centre Stian Øby Johansen, EURNOR Ordstyrer: Simen Hammersvik, EURNOR
Banet, Catherine (2025). Artikkel 122 TFEU: fortid, nåtid og fremtid. Full text in Research Archive
Johansen, Stian Øby (2025). Straff og europarett. Full text in Research Archive
Rognstad, Ole-Andreas; Dusollier, Séverine; Mezei, Péter; Margoni, Thomas; Quintais, João Pedro & Kretschmer, Martin (2025). Copyright and Generative AI: Opinion. Journal of Intellectual Property, Information Technology and E-Commerce Law. 16(1), p. 121–127. Full text in Research Archive Show summary
The ECS considers that the current development of generative artificial intelligence (AI), under the regulatory framework set up by the Directive on Copyright in the Digital Single Market (CDSM) of 2019 and the AI Act of 2024 (Regulation (EU) 2024/1689), leaves legal uncertainties and several open questions. The following issues require, in the view of the ECS, urgent consideration by the European Union.
Banet, Catherine (2025). Energiklagenemnda: klagenemnd for energimarkedsreglene. Full text in Research Archive
Ikdahl, Ingunn (2025). Trygderettens rolle i å sikre at Navs praksis er i samsvar med EØS-retten. Full text in Research Archive
Banet, Catherine (2025). Artikkel 122 TFEU, EUs traktatshjemmel for kriser: fortid, nåtid og fremtid, samt forhold til EØS-land. Full text in Research Archive Show summary
I dette innlegget ga professor Catherine Banet en gjennomgang av artikkel 122 TFEU, bakgrunn for innføring av bestemmelsene, artikkelens utvikling og bruk over tid, samt noen perspektiver om mulige tilpasninger av bestemmelsen i fremtiden. Forhold til EØS-avtalen bli også diskutert.
Hammersvik, Simen (2024). Offentlige kontrakter - om EØS-rettens betydning for grunnleggende kontraktsrettslige spørsmål. Full text in Research Archive Show summary
EØS-rettens betydning for spørsmål om tolkning, utfylling, revisjon og sanksjoner
Hammersvik, Simen (2024). EØS-rettslig metode. Full text in Research Archive Show summary
Grunnleggende metodiske spørsmål om anvendelse av EØS-rett
Hammersvik, Simen (2024). EØS-avtalens anvendelsesområde. Full text in Research Archive Show summary
Foredrag om EØS-avtalens anvendelsesområde - noen utvalgte emner
Hammersvik, Simen (2024). Proporsjonalitetsvurderingen etter art. 123 EØS. Full text in Research Archive Show summary
Om proporsjonalitetsvurderingen ved unntak etter artikkel 123 EØS ved forsvar- og sikkerhetsanskaffelser
Strand, Vibeke Blaker (2024). Flyktningvedtaket i Drammen bryter forbudet mot diskriminering. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Full text in Research Archive
Johansen, Stian Øby (2024). Straff og europarett. Full text in Research Archive
Johansen, Stian Øby (2024). Personbevegelighet og unionsborgerdirektivet. Full text in Research Archive
Eriksen, Christoffer Conrad (2015). Bryter avtale: – Her er det noen som ikke har vært på ballen. [Journal]. Adressavisen. doi: https:/www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/RzLJPJ/eksperter-norge-bryter-eoes-avtalen-med-vilje. Full text in Research Archive Show summary
Intervju av bidragsytere til EURNORs fagfrokost om brudd på EØS-avtalens avløpsdirektiv

View all works in NVA

Funding

Project number: 341262

Collaborators

Participants from several departments at the Faculty of Law, UiO, as well as institutions such as University of Tromsø and Arena, UiO. In addition to a scientific council with participation from other European institutions.

Host department

Department of Private Law

Norwegian version of this page

Published Oct. 30, 2024 2:21 PM - Last modified Sep. 17, 2026 3:38 PM