Ingunn Ikdahl

• Eenmaa, Helen; Goodwin, Morag; Ikdahl, Ingunn & Santocildes, Marta Enciso (2022). Away with oppressed methodology! Reflections on an experiment in Law & Development education. Verfassung und Recht in Übersee. ISSN 0506-7286. 55(2), p. 187–206. doi: 10.5771/0506-7286-2022-2-187.
• Riise, Marie Wold & Ikdahl, Ingunn (2022). HR-2021-2126-A – Et lite skritt for sykepenger, et stort sprang for trygderettslig metode? Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. ISSN 2464-336X. 19(1-2), p. 37–55. doi: 10.18261/teft.19.1.3. Full text in Research Archive
• Ikdahl, Ingunn (2022). Livsløp, normer og kropper: kjønnsperspektiv på velferdsretten. In Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup; Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir & Skilbrei, May-Len (Ed.), Gender and Law: Women's, Gender and Gender-Equality Perspectives in Legal Studies. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202669690. p. 125–152. doi: https%3A/doi.%20org/10.23865/noasp.164.ch5. Full text in Research Archive Show summary

  Women's law, gender equality and non-discrimination law have constituted fields of research at the Faculty of Law at the University of Oslo for decades. Law establishes rights and obligations, legal protections and punishments – it can create, maintain and transform society’s distribution of power and resources between individuals and groups. It is thus an important part of legal education to create understanding of how legal constructs, rules and decisions can lead to – or counteract – inequality and discrimination. This book presents various types of gender perspectives in a range of disciplines within law. The chapters cover areas within both public and private law, such as family law, administrative law, welfare law, contract law, corporate law, and criminal law. The book also includes gender perspectives in such related disciplines as legal philosophy, legal sociology, criminology, law and economics, and professional ethics for lawyers. Gender and Law: Women's, Gender and Gender-Equality Perspectives in Legal Studies has been written primarily with law students in mind, but everyone with an interest in the relationship between law, gender, society and politics will find it relevant.

• Ikdahl, Ingunn & Hellum, Anne (2022). Kjønnsperspektiver i og på retten. In Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup; Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir & Skilbrei, May-Len (Ed.), Gender and Law: Women's, Gender and Gender-Equality Perspectives in Legal Studies. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202669690. p. 13–40. doi: https%3A/doi.%20org/10.23865/noasp.164.ch1. Full text in Research Archive Show summary

  Women's law, gender equality and non-discrimination law have constituted fields of research at the Faculty of Law at the University of Oslo for decades. Law establishes rights and obligations, legal protections and punishments – it can create, maintain and transform society’s distribution of power and resources between individuals and groups. It is thus an important part of legal education to create understanding of how legal constructs, rules and decisions can lead to – or counteract – inequality and discrimination. This book presents various types of gender perspectives in a range of disciplines within law. The chapters cover areas within both public and private law, such as family law, administrative law, welfare law, contract law, corporate law, and criminal law. The book also includes gender perspectives in such related disciplines as legal philosophy, legal sociology, criminology, law and economics, and professional ethics for lawyers. Gender and Law: Women's, Gender and Gender-Equality Perspectives in Legal Studies has been written primarily with law students in mind, but everyone with an interest in the relationship between law, gender, society and politics will find it relevant.

• Sandvik, Kristin Bergtora; Ikdahl, Ingunn; Lohne, Kjersti; Vestad, Maja; Sørlie, Anniken & Moe-Pryce, Marit (2022). Law after July 22, 2011: Survivors, Memory and Reconstruction. PRIO Paper. Full text in Research Archive Show summary

  ​While the criminal law and security governance aspects of the July 22 terror attack in Norway have been extensively analyzed in the academic literature, much less attention has been given to processes involving civil law, legal mobilization and legal-bureaucratic processes. ​The slow workings of the law mean that the aftermath of July 22 is still unfolding in different legal processes. This PRIO paper carves out a socio-legal research agenda intended to bridge the aforementioned knowledge gap. In so doing, it identifies various aspects of how the law deals with survivors, their families and the bereaved. It also addresses the legal debates over memorials and the reconstruction and securitization of the Norwegian Government Quarter. We argue that in choosing between extraordinary and ordinary legal mechanisms and instruments to deal with the terror attack, the state and the legal system have opted for the latter. This emphasis on “ordinary law” must be investigated. We are interested in how law distributes resources, rights and identities and sets limits on government interventions – and how individual actors and organizations mobilize the law to shape the political, popular and legal narratives around July 22.

• Ikdahl, Ingunn (2021). Masseforvaltning og rettssikkerhet. In Løvlie, Anders; Hodnefjeld, Axel & Olthuis, Kristine-Petrine Sollid (Ed.), Festskrift -- Jussbuss 50 år. Jussbuss. p. 118–130.
• Sandvik, Kristin Bergtora & Ikdahl, Ingunn (2021). COVID-19: Towards a Digital Fragmentation of the Right to Education? Yale Journal of International Law. ISSN 0889-7743.
• Austgulen, Thea; Sperre, Maria de Michelis & Ikdahl, Ingunn (2021). Overlappende graviditeter og foreldrepenger. Om lesbiske mødres møte med en heteronormativ ordning. In Hellum, Anne & Sørlie, Anniken (Ed.), Frihet, likhet og mangfold: Kjønnsidentitet og seksuell orientering i rettslig, medisinsk og samfunnsvitenskapelig kontekst. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205518698. p. 344–374.
• Sandvik, Kristin Bergtora; Ikdahl, Ingunn & Lohne, Kjersti (2021). Law after July 22 2011: Survivors, reconstruction and memory. Norsk sosiologisk tidsskrift. ISSN 2535-2512. 5(3), p. 28–45. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-03-03. Full text in Research Archive Show summary

  While the criminal law and security governance aspects of the 22 July terror attack have been extensively analyzed in the academic literature, much less attention has been given to processes involving civil law, legal mobilization and legal-bureaucratic processes. The slow workings of the law means that the aftermath of 22 July is still unfolding in different legal processes. To begin to bridge that knowledge gap, the article carves out a socio-legal research agenda through an empirical and doctrinal mapping of how the law deals with survivors, their families and the bereaved; the juridification of the contestations over memorials and the reconstruction and securitization of the government quarters. We argue that in choosing between extraordinary and ordinary legal mechanisms and instruments to deal with the terror attack, the state and the legal system have opted for the latter. This emphasis on ‘ordinary law’ must be investigated. We are interested in how law distributes resources, rights and identities and set limits on government interventions – and how individual actors and organizations mobilize the law to shape the political, popular and legal narratives around the 22 July.

• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2020). Tolkningstvil og tillit. Stat og styring. ISSN 0803-0103. 30(2), p. 40–44. Show summary

  Det er ikke uvanlig med uenighet om juridiske grensedragninger, slik som kommer fram i trygdeskandalen. Men konsekvensene av denne uenigheten henger sammen med valg av strategi for vår tilknytning til Europa.

• Ikdahl, Ingunn (2019). Om kvinnerett og kjønnsperspektiv. In Høgberg, Alf Petter & Sunde, Jørn Øyrehagen (Ed.), Juridisk metode og tenkemåte. Universitetsforlaget. ISSN 9788215028354. p. 659–682. Full text in Research Archive
• Ikdahl, Ingunn (2019). "Før ble de absorbert av storfamilien..." Individer og relasjoner i folketrygdlovens etterlatteytelser. In Haugli, Trude; Gerrard, Siri; Hellum, Anne & Svensson, Eva-Maria (Ed.), Dette brenner jeg for! Festskrift til Hege Brækhus 70 år. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3312-0. p. 161–181.
• Ikdahl, Ingunn & Strand, Vibeke Blaker (2017). Blikket fra oven. Om rettsvitenskapen som observatør og tegner. In Hartlev, Mette; Jørgensen, Stine; Aune, Helga & Hellum, Anne (Ed.), Ketsch me if you can. Sociale rettigheder og ligestilling. Karnov Group. ISSN 978-87-619-3854-1. p. 250–260.

View all works in Cristin

• Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup & Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir [Show all 7 contributors for this article] (2022). Gender and Law: Women's, Gender and Gender-Equality Perspectives in Legal Studies. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202669690. 430 p. Full text in Research Archive Show summary

  Women's law, gender equality and non-discrimination law have constituted fields of research at the Faculty of Law at the University of Oslo for decades. Law establishes rights and obligations, legal protections and punishments – it can create, maintain and transform society’s distribution of power and resources between individuals and groups. It is thus an important part of legal education to create understanding of how legal constructs, rules and decisions can lead to – or counteract – inequality and discrimination. This book presents various types of gender perspectives in a range of disciplines within law. The chapters cover areas within both public and private law, such as family law, administrative law, welfare law, contract law, corporate law, and criminal law. The book also includes gender perspectives in such related disciplines as legal philosophy, legal sociology, criminology, law and economics, and professional ethics for lawyers. Gender and Law: Women's, Gender and Gender-Equality Perspectives in Legal Studies has been written primarily with law students in mind, but everyone with an interest in the relationship between law, gender, society and politics will find it relevant.

View all works in Cristin

• Ikdahl, Ingunn (2022). Forskningsfronten i årene fremover. Samarbeid mellom akademia, departementet og Nav.
• Ikdahl, Ingunn (2022). EFTA-domstolen slår ned på nok en NAV-regel. [Internet]. Rett 24.
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2022). NAV allierer seg med juss-forskerne: Skal sikre demokrati og rettsstat når maskinene overtar. [Business/trade/industry journal]. Apollon.
• Ikdahl, Ingunn (2022). Hva gjør retten etter katastrofen?
• Nordrum, Jon Christian Fløysvik & Ikdahl, Ingunn (2022). Samarbeidet mellom NAV og UiO: Det juridiske fakultet.
• Ikdahl, Ingunn (2022). Fra saksbehandler til system. Kunstig intelligens i velferdsstaten.
• Ikdahl, Ingunn (2022). Fra saksbehandler til robot? Kunstig intelligens i velferdsstaten.
• Ikdahl, Ingunn & Köhler-Olsen, Julia (2021). Varm favn? Rettssikkerhet i et arbeidsorientert trygdesystem.
• Ikdahl, Ingunn (2021). De «innvandrede rettskilder» og velferdsretten.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2021). Den siste steinen må snus. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2021). Ny praksis rundt eksport av kontantstøtte – rot uten rydding. Rett24.no.
• Ikdahl, Ingunn (2021). Retten til helse - også i fengsel?
• Ikdahl, Ingunn (2021). Hva vet vi om rettens rolle?
• Ikdahl, Ingunn (2021). A closet full of clothes? Tailoring your legal activist outfit.
• Ikdahl, Ingunn (2021). Kjønn og skjønn i den velferdsrettslige responsen på 22. juli?
• Ikdahl, Ingunn & Sandvik, Kristin Bergtora (2021). 22. juli. [Internet]. Jusspodden, Moderne media. Show summary

  Det er 10 år siden terrorangrepene 22.juli 2011. 77 mennesker ble drept I angrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet, og altfor mange mennesker ble skadet eller mistet noen de var glade i. Regjeringskvartalet ble ødelagt, og det ble store økonomiske kostnader. Og i møte med de forferdelige konsekvensene av 22.juli angrepene, en helt ekstraordinær hendelse i vårt samfunn – hva er jussens rolle i møte med dette? Hvordan har retten håndtert og møtt 22.juli – og kan jussen bidra til heling av samfunnet etter slike hendelser? Og i så fall hvordan? Jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Kristin Bergtora Sandvik forteller om overgangsrettferdighet og jussens begrensninger i dagens episode. De leder et forskningsprosjekt om 22.juli ved Det juridiske fakultet i Oslo.

• Ikdahl, Ingunn & Rognlien, Ida Gundersby (2021). The right to healthcare services in prison.
• Ikdahl, Ingunn (2021). "Never the twain shall meet?" Integrering av folketrygdloven og EØS-retten".
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2021). Kan hemmelighold stå i veien for krav på oppreisningserstatning?
• Ikdahl, Ingunn (2021). Fall med høg promille - men Edward får yrkesskadeerstatning. [Radio]. P2 nyhetsmorgen, samt nrk.no.
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2020). Kunstig intelligens som verktøy for billedbruk.
• Ugelvik, Thomas & Ikdahl, Ingunn (2020). Helsetjenester i fengsel og sunne fengsler.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Polysentri, rettskildesløyfer og rammer: Trygdepraksis som rettskilde.
• Ikdahl, Ingunn (2020). EØS og trygd.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Utredningen "Eksport av velferdsytelser" (2014): Vet vi det vi trenger å vite? Show summary

  De siste dagene har noe så usexy som en «interdepartemental utredning» fått mye plass i mediebildet. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt om innsyn i rapporten, men fått avslag fra departementet. Utredningen ble ikke kjent før den ble omtalt i granskingsutvalgets rapport, Blindsonen, i august i år. Finn Arnesen, leder av det regjeringsoppnevnte granskningsutvalget, har nå uttalt til Rett 24 at «Det man trenger å vite om denne arbeidsgruppens arbeid står i Nav-rapporten.» Har Stortinget og offentligheten fått vite det som er nødvendig om å vite om denne arbeidsgruppens utredning? Dette er viktig, fordi spørsmålet om hva man trenger å vite, også handler om hvor bredt – eller snevert – man legger opp ryddearbeidet etter trygdeskandalen. Avgrensninger må gjøres, men med omhu. Dersom man skal kunne forstå hvordan feilpraktiseringen av EØS-reglene har kunnet pågå over så lang tid, og hva som har vært departementets og regjeringens rolle, bør ikke regjeringens arbeid mot trygdeeksport anses irrelevant.

• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2020). Åpenhet og tillit etter trygdeskandalen. Show summary

  Åpenhet har blitt et sentralt stikkord i opprydningen etter trygdeskandalen. Arbeids- og sosialdepartementet har, med støtte av Statsministeren og Regjeringsadvokaten, nektet å gi Stortinget innsyn i dokumenter som kunne kastet et offentlig lys over regjeringens og departementets rolle i skandalen. Åpenhet og tillit henger sammen.

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Mindre åpenhet. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Trygdeskandalen: Hvem har ansvaret for at NAV tolker loven riktig? [Radio]. Podkast: KAI-podden.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Jussprofessor mener regjeringen har sluppet for billig unna i trygdeskandalen. [Newspaper]. Dagsavisen.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Etter NOU 2020:9 Blindsonen. Hvor står diskusjonen om trygdeskandalen nå?
• Ikdahl, Ingunn (2020). Trygdepraksis som rettskilde: Polysentri, rettskildesløyfer og rammer.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Departementets løypevalg i trygdeskandalen: Ut mot skavlen, uten kart. Show summary

  Våren 2017 var departementet godt oppmerksom på betydningen av EØS-rett for norsk trygderett. Likevel ble disse spørsmålene verken utredet nærmere, eller åpent diskutert, da departementet foreslo lovendringer knyttet til pleiepenger og arbeidsavklaringspenger våren 2017. Med disse lovendringene befestet departementet et strategisk valg for forholdet mellom EØS-retten og folketrygdloven. Hva slags løypevalg ble gjort, og hvilke lærdommer kan trekkes for fremtiden? (Del 3 av 3)

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Navs praksis var i departementets synsfelt, men ble likevel ikke sett. Show summary

  I forrige innlegg viste vi at EØS-rettens betydning for trygderettslige oppholdskrav ikke var i departementets blindsone. Som forklaring på at feilen ikke ble oppdaget, har departementet selv pekt på sin manglende kjennskap til Navs praktisering av reglene. Hvordan kan dette forstås, når departementet våren 2017 fremmet forslag om nettopp å lovfeste Navs praksis? Er det noe å lære av at departementet ikke så ut til å oppdage at praksisen de anbefalte lovfestet hadde ført til uriktige tilbakebetalingskrav og straffedommer? (Del 2 av 3)

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Ingen blindsone? Departementets kjennskap til gråsonen. Show summary

  I august kom rapporten fra Regjeringens uavhengige granskingsutvalg for trygdeskandalen. Er alle steiner nå snudd? Er all lærdom hentet? Vi mener at sammenfatninger som at «EØS-rettens betydning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte» medfører en fare for at viktige erfaringer kan gå under radaren. For å komme nærmere konkrete valg, handlinger og unnlatelser som det kan trekkes lærdommer fra, retter vi fokus mot én aktør og ett tidspunkt: Arbeids- og sosialdepartementet, våren 2017. (Del 1 av 3)

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2020). Retten i trygdeskandalen. Show summary

  Etablering av bloggen "Retten i trygdeskandalen". Trygdeskandalen involver et mangfold av rettslige spørsmål. I denne bloggen nøster fakultetets ansatte i de enkelte trådene. Hvert innlegg står for forfatternes regning, men er faglig vurdert av redaktørene.

• Ikdahl, Ingunn (2020). Dagsnytt 18: Navskandalen: om granskingsutvalgets rapport. [TV]. NRK.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Intervju i Nyhetsettermiddag: NAV-skandalen: Om rapporten fra granskingsutvalget. [Radio]. NRK.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Nav har begått alvorlige lovbrudd som rammer mange i Trondheim. [Newspaper]. Adresseavisa.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Innslag på Søndagsrevyen, om offentlig tjenestepensjon. [TV]. NRK Dagsrevyen.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Thale får ikkje attlevandepensjon etter at sambuaren døydde. [Internet]. NRK.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Jussprofessor: - Nav og departementet har sovet i timen. [Newspaper]. Dagbladet.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Ein mogleg skandale i skandalen. [Journal]. Dag og Tid.
• Ikdahl, Ingunn (2020). Rettssikkerhet i velferdsstaten. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. ISSN 1503-2965. 18(1), p. 3–6. doi: 10.18261/issn.0809-9553-2020-01-01.
• Ikdahl, Ingunn (2020). "Trygdeskandalen" - Hvordan kan vi forstå den, og hva kan vi lære?
• Ikdahl, Ingunn (2020). Trygderettspraksis som rettskilde.
• Ikdahl, Ingunn (2020). «NAV-skandalen» - hvordan kan vi forstå praksisen som ble utviklet i NAV? .
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2020). Det er vanskelig å forstå hva regjeringsadvokaten mener. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2020). Stortingets innsynsrett i Nav-saken. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2019). Avsporing om Tolley-dommen. Rett24.no.
• Ikdahl, Ingunn (2019). EØS-retten hindrer ikke oppfølging. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Intervju om trygdeskandalen. [Radio]. NRK Nyhetsmorgen.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Intervju om trygdeskandalen. [TV]. Tv2 Nyhetskanalen.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Intervju om trygdeskandalen. [TV]. Tv2 Nyhetskanalen.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Intervju om trygdeskandalen. [TV]. Tv2 Nyhetskanalen.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2019). Fire lærdommer etter Hauglies runder med Tolley-dommen i Stortinget. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2019). Er Tolley-dommen uten betydning for trygdeskandalen? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Ikdahl, Ingunn; Eriksen, Christoffer Conrad & Bekkedal, Tarjei (2019). Fem grunner til at Tolley-saken er viktig. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Norge bommer gang på gang. Rett24.no.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Renegotiating gender equality in a changing welfare state.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Folketrygdlovens kapittel 18 - Barnepensjon. Norsk Lovkommentar. ISSN 2387-3361.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Folketrygdlovens kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle. Norsk Lovkommentar. ISSN 2387-3361.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Folketrygdlovens kapittel 16 - Ytelser til tidligere familiepleier. Norsk Lovkommentar. ISSN 2387-3361.
• Hellum, Anne & Ikdahl, Ingunn (2019). Veiledning til lærere ved det juridiske fakultet om kjønn og rett i jusstudiet. Tittel: Forslag for å bedre kjønnsbalanse og øke kjønnsperspektiv på rettsstudiet. Publisert på nettsiden:Kjønn og rett i rettsstudiet. https://www.jus.uio.no/om/kjonnsperspektiver/forslag.html.
• Skorgen, Torgeir; Berg-Nordlie, Mikkel & Ikdahl, Ingunn (2019). Rasisme, Store Norske Leksikon. Kunnskapsforlaget.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Hege Brækhus: Nærhet og frihet. Utvalgte emner om likestilling i familien. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. p. 246–249.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Fra arbeidsavklaring til fattigdom?
• Ikdahl, Ingunn (2019). Rettskildebruk - og rettskildesløyfer - på trygderettens område.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Barnepensjon. In Narvland, Runar (Eds.), Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205517592. p. 859–881.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Ytelser til gjenlevende ektefelle. In Narvland, Runar (Eds.), Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205517592. p. 827–858.
• Ikdahl, Ingunn (2019). Ytelser til tidligere familiepleier. In Narvland, Runar (Eds.), Folketrygdloven med kommentarer, 3. utgave. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205517592. p. 812–826.
• Ikdahl, Ingunn (2018). Den delte bevisbøra. [Newspaper]. Dag og Tid.
• Ikdahl, Ingunn (2018). Advokater og jusprofessorer med på Kongens Kina-besøk. [Internet]. Rett24.no.
• Ikdahl, Ingunn (2018). Hva er kjønnsperspektiver i rettsvitenskap? [Internet]. Kilden Kjønnsforskning.no.
• Ikdahl, Ingunn (2018). Norden og menneskerettighetene fra 1900 til i dag.
• Ikdahl, Ingunn (2018). Researching discrimination and equality in relation to social welfare.
• Ikdahl, Ingunn (2018). On equality and difference: Care work as a prohibited ground of discrimination.
• Ikdahl, Ingunn (2018). Likhet og omsorg - nye linjer i (den norske?) velferdsstaten.
• Strand, Vibeke Blaker & Ikdahl, Ingunn (2017). Responding to Disadvantage and Inequality through Law. Oslo Law Review. ISSN 2387-3299. 4(3), p. 124–132. doi: 10.18261/issn.2387-3299-2017-03-01.
• Ikdahl, Ingunn (2017). Rettskildesløyfer. Trygderettspraksis som rettskilde.
• Ikdahl, Ingunn (2017). Between practice and law: women's rights to land and other property.
• Ikdahl, Ingunn (2017). Bruk av trygderettspraksis som rettskilde: Rettsutvikling, polysentri og rettskildesløyfer.
• Frøjd, Elise Koppang; Ikdahl, Ingunn & Strand, Vibeke Blaker (2017). Rettigheter og politikk henger sammen. [Internet]. Forskning.no.
• Ikdahl, Ingunn (2016). Gender and human rights - The Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (CEDAW).
• Høgberg, Benedikte Moltumyr; Ikdahl, Ingunn; Løvlie, Anders; Eriksen, Christoffer Conrad & Høgberg, Alf Petter (2021). Høringsinnspill til Justisdepartementet vedrørende forslag til endringer i smittevernloven om portforbud. regjeringen.no.
• Hellum, Anne & Ikdahl, Ingunn (2019). Committee on the Elimination of Discrimination Against Women (CEDAW), in Max Planck Encyclopedia of International Procedural Law. Oxford University Press.
• Ikdahl, Ingunn; Franklin, Christian; Hennig, Martin & Wibye, Johan Vorland (2019). Ikke stykkevis og delt - Rapport om Arbeids- og velferdsetatens EØS-rettslige forpliktelser. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Show summary

  Rapporten ble utarbeidet i henhold til mandat fra Arbeids- og velferdsdirektøren om å «gjennomgå hvilke EØS-rettslige forpliktelser Arbeids- og velferdsetaten har i forbindelse med forvaltningen av sine ytelser og tjenester». Mandatet sa videre at rapporten skal «bidra inn i NAV sin pågående gjennomgang av etatens praksis og retningslinjer for EØS-rettslige forpliktelser på våre områder».

View all works in Cristin