Anledningen for besøket i Brussel var en workshop i forbindelse med det belgiske rettsvesenets satsing på klarspråk. Jenssen delte erfaringer og gav råd til belgiske kolleger. Hun forteller at det belgiske klarspråkprosjektet ligner mye på det norske.
– Belgia fokuserer mye på den betydningen klart språk i domstolene har for tilliten til det belgiske rettsvesenet. De har laget en rapport som drøfter hvordan et mer tilgjengelig språk kan oppnås. I rapporten understrekes det blant annet at bruk av et mer tilgjengelig språk må anses som en etisk forpliktelse for alle aktører i rettsvesenet. Det fremheves også at det å bruke et enklere språk vil være både ressursbesparende og et uttrykk for kvalitet.
Klarspråkprosjekt i norske domstoler
Til daglig er Jenssen dommer og leder i Borgarting lagmannsrett. I tillegg til den dømmende virksomheten har Jenssen også vært en viktig brikke i domstolenes klarspråksatsing. Blant annet deltok hun mellom 2012 og 2015 i en arbeidsgruppe som utredet språkbruk i norske dommer. Som ledd i gruppens arbeid ble det blant annet utarbeidet en tekstsamling med autentiske norske dommer på til sammen 1,3 millioner løpeord. Statistisk analyse av denne tekstsamlingen avdekket flere språklige mønstre som skiller seg fra norsk allmennspråk.
Arbeidsgruppen fant – ikke overraskende – at bruk av fremmedord, foreldede ord og lange ord forekommer oftere i dommer enn ellers, og bidrar til å gjøre dem vanskelig tilgjengelige. Andre gjengangere var overdreven substantivering, bruk av passivkonstruksjoner og for lange setninger.
Det ble også gjort mer kuriøse funn. For eksempel forekommer artikkelløse substantiv hyppigere i dommer enn ellers. Domstolen skriver blant annet «Ankende part anfører …» fremfor «Den ankende parten anfører …». Artikkelløse substantiver er abstrakte og mangler en klar referanse til virkeligheten. Dette kan gjøre rettens formuleringer tyngre å forstå.
Oppdagelser som disse gav opphav til en rapport med mange anbefalinger om språkbruk og struktur i domsskriving.
Kontinuerlig klarspråkfokus
Rapportens anbefalinger er nå innarbeidet i skriveundervisningen i det nasjonale introduksjonsprogrammet som alle nye dommere må gjennomføre. Men dette alene er ikke nok, forklarer Jenssen:
– Arbeidet med å få norske dommere til å skrive et enklere og klarere språk er en kontinuerlig prosess. Skriving får derfor hele tiden oppmerksomhet gjennom ulike kompetansetiltak. På det årlige nasjonale dommerseminaret tas temaer knyttet til skriving jevnlig opp, og en rekke domstoler har sine egne klarspråkprosjekter. Til og med Høyesterett har sitt eget prosjekt!
Behov for holdningsendring
Språkteknisk kunnskap er viktig, men det kreves også holdningsendring. Jenssen forteller at det kom klart frem under møtet i EU-kommisjonen at utfordringen i Belgia ikke er manglende klarspråk-kunnskaper:
– Det vanskeligste er å få dommerne til faktisk å følge rådene og endre måten de skriver på. Det er først og fremst her belgierne har støtt på problemer, forteller hun.
– Hvordan ble dommernes holdninger og vilje til endring vurdert i det norske klarspråkprosjektet?
– Da vi startet klarspråkarbeidet i 2012, var vi tidlig enige om at det ville være nytteløst å komme til norske dommere med et krav om endring. Vi antok at vi ville ha størst sjanse for å oppnå suksess dersom vi kunne presentere gode argumenter for at et klarere språk er nødvendig; gjerne underbygget av språkvitenskapelige bevis. Er det noe en dommer har trening i, så er det jo å kjenne igjen et godt argument!
Er det noe en dommer har trening i, så er det jo å kjenne igjen et godt argument!
Må dra sin del av lasset
Jenssen betoner at det likevel er grenser for hva domstolene kan oppnå på klarspråksområdet, dersom andre deler av det juridiske miljøet ikke har et tilsvarende fokus på skriving. Og hun er ikke i tvil om hvor jobben først og fremst må gjøres.
– Uansett hvordan man snur og vender på det, er universitetene de viktigste aktørene i klarspråksatsingen. Det er der grunnlaget for endring legges, først og fremst gjennom holdningsbygging hos nye generasjoner jurister.
På det juridiske fakultet ved UiO pågår det et bredt arbeid med å innarbeide klarspråk i undervisningen. Juridisk fakultet mottar 30 millioner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen. CELL arbeider med å utvikle et helhetlig skriveundervisningsopplegg for studentene, som blant annet skal gi dem en innføring i ulike juridiske sjangere.
Ett godt tips om juridisk skriving
På spørsmål om hun kan gi ett godt tips om god juridisk skriving, sier Jenssen at det finnes ett uslåelig råd for alle jurister, uansett hvilken jobb man ender opp i:
– Vær bevisst på hvem du skriver for! Tar du spørsmålet om hvem mottakeren er, på alvor – ja, da vil et klarere og mer tilgjengelig språk komme av seg selv.
Og for den som er interessert i enda flere tips for å heve sine juridiske skriveferdigheter, kan du lese arbeidsgruppens rapport om domsskriving (pdf).
– Vær bevisst på hvem du skriver for! Tar du spørsmålet om hvem mottakeren er, på alvor – ja, da vil et klarere og mer tilgjengelig språk komme av seg selv.