Siste publikasjoner

• Ellefsen, Hjørdis Birgitte & Lomell, Heidi Mork (2026). “These are the machines that think”: Visions of Techno-Policing at the Dawn of the Digital Age. Nordic Journal of Studies in Policing (NJSP). 13(1), s. 21–21. doi: 10.18261/njsp.13.1.12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What is new, and what is old, in contemporary visions of digital policing? Little is known about the development and implementation of the earliest digital policing technologies. Drawing on a qualitative analysis of archival documents, this article examines how electronic data processing (EDP) was introduced into the Norwegian police during the 1960s and 1970s. We show that the police relied heavily on the private sector for expertise, training and implementation, and that EDP was promoted as a tool capable of detecting, predicting and controlling crime with scientific precision. By tracing how visions of digital policing were disseminated, shared and transformed into collectively shared expectations that became embedded in technologies, practices and policies, the article reveals the co-production of a sociotechnical imaginary of an omniscient police that continues to shape contemporary understandings of crime and policing.

• Seffinga, Vincent (2026). Belonging to all, governed by all: recasting the global commons through democratic governance. Territory, Politics, Governance. ISSN 2162-2671. s. 1–14. doi: 10.1080/21622671.2026.2693085. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Many of the most pressing environmental problems, including climate change, various forms of pollution and ocean acidification, take place in, or are closely linked to, the areas beyond national jurisdiction called the global commons (i.e., the oceans and deep seabed, Antarctica, outer space and the atmosphere). Moreover, the benefits derived from the use of the global commons (e.g., from the exploitation of resources) is deeply inequitable. This article argues that the root of these issues lies in the negative conceptualisation of these spaces. The global commons are broadly defined by one single feature: the absence of sovereignty. First, this constructs these spaces as politically and technologically contingent. Second, it creates a presumption towards the freedom to exploit these spaces. Legal regimes that seek to govern these spaces can constrain this foundational presumption but ultimately remain subject to this negative conceptualisation. Therefore, this article argues for a positive conceptualisation of the global commons, rooted in democratic governance. That is, to construct each global commons as a ‘genuine’ global commons, i.e., as shared ‘nonproperty’ (belonging to all, owned by no one), where decisions are made through global democratic processes, and which exist for the benefit of all.

• Sandvik, Kristin Bergtora (2026). Contesting architectural competitions: Legal mobilization as strategic performativity. Social and Legal Studies. ISSN 0964-6639. doi: 10.1177/09646639261498221. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines the governance of megaprojects in a post-terror context through a study of the architectural competition to reconstruct Oslo's Government Quarter. On 22 July, 2011, a terrorist bombed the Government complex, claiming eight lives and injuring hundreds before committing a massacre of sixty-nine people at Utøya island. In 2017, the competition for the design of the new Quarter triggered an unprecedented complaints process that lasted until 2019. The article draws on theories of legal mobilization, semiautonomous social fields, and grievance articulation to analyze how EU procurement law, national trauma, professional norms, and state authority interacted in this case. The article introduces the concept of “strategic performativity” to explain how legal mobilization short of litigation served symbolic and professional purposes beyond legal outcomes. It highlights three key strategies: signaling moral commitment to support post-terror reconstruction, reinforcing professional norms, and publicly contesting the power of the state's interlocutor, Statsbygg.

• Mahler, Tobias & Haapio, Helena (2026). Legal Informatics, Legal Technology and Legal Design: Stronger Together? I Schweighofer, Erich; Eder, Stefan; Costantini, Federico & Schmautzer, Felix (Red.), Human-Machine Cooperation in Cyberspace / Mensch-Maschine-Kooperation im Cyberspace: Proceedings of the 29th International Legal Informatics Symposium IRIS 2026. Weblaw. ISSN 9783039163236. s. 201–210. doi: https:/iris-conferences.eu/tagungband-iris26-proceedings-iris26. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper provides an integrated mapping of legal informatics, legal technology, and legal design as complementary perspectives on the interaction between law, humans, and digital systems. It traces the development of legal informatics, contrasts it with the applied focus of legal technology, and introduces legal design as a human-centred approach concerned with goal-reaching, purpose, action, and outcomes. Rather than treating these perspectives as separate, the paper argues that they are stronger when understood as mutually reinforcing dimensions of how legal solutions can be designed and built to better meet the needs of those they are meant to serve. A potential path toward integrating all three approaches is discussed.

• Asland, John (2026). Modellov om digitale etterlatenskaper. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. ISSN 1503-2965. 24(3), s. 179–191. doi: 10.18261/fab.24.3.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Trygdeskandalen og andre feil: lærdommer om å håndtere uavklarte rettslige spørsmål. I Ekelund, Ragnhild; Kalstø, Åshild Male & Nicolaisen, Heidi (Red.), Velferdsstaten og 20 år med Nav. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167265. s. 235–245. doi: 10.18261/9788294167272-26-20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når Nav gjør feil, kan konsekvensene bli store. Dette kapittelet tar utgangspunkt i EØS-feilen som ble kjent høsten 2019 – «Trygdeskandalen» – og diskuterer hva som kan læres av denne. Spørsmål hadde vært reist internt i Nav, men tvilen ledet ikke til at uavklarte spørsmål ble løst. Kapittelet beskriver hvordan både det rettslige landskapet Nav opererer i, og organisatoriske trekk ved Nav som institusjon kan bidra til å forstå hvordan en slik feil kan oppstå og vedvare. Regelverk og organisering må sees i sammenheng dersom risikoen for slike feil skal reduseres.

• Salvesen, Sverre Magnus Bergslid (2026). Omstøtelse ved redningsaksjoner. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 487–509. doi: 10.18261/lor.65.8.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når et selskap holder på å gå konkurs, kan selskapet ofte begynne å tilgodese enkelte kreditorer i et forsøk på å redde selskapet fra konkurs. Dersom selskapet senere går konkurs, kan slike kreditorbegunstigelser danne grunnlag for kompliserte omstøtelsesvurderinger etter dekningsloven §§ 5-5 og 5-9, særlig i de tilfellene hvor konkursdebitor og betalingsmottakeren hevder at disposisjonen inngikk som et ledd i en redningsaksjon. Artikkelen undersøker om, og eventuelt når, kreditorbegunstigelser som hevdes å inngå i en redningsaksjon, kan stå seg etter ordinærreservasjonen og utilbørlighetsvurderingen i henholdsvis dekningsloven §§ 5-5 og 5-9.

• Arnesen, Lars & Grønningsæter, Andrea Vige (2026). Et tilbakeblikk på 10 år med juridisk kjønn i norsk rett – og et blikk på hva som fortsatt mangler. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 535–535. doi: 10.18261/lor.65.8.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars (2026). Is European Anti-Discrimination Law Fit for Automated Decision-Making? Law: Cause or Effect. III, s. 470–493. Fulltekst i vitenarkiv
• Hesselberg, Jan Ole; Ulleberg, Pål; Sørensen, Øystein; Fostervold, Knut Inge; Ingvaldsen, Sigrid Hegna & Svege, Ida (2026). Why do reviewers disagree? Evidence from four funders and 134,000 reviews. PLOS ONE. 21(9), s. 1–21. doi: 10.1371/journal.pone.0356108. Fulltekst i vitenarkiv
• Parmann, Anders (2026). Eierskap til dyr. I Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (Red.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. s. 411–436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet undersøker hvordan eiendomsrett til dyr oppstår, og hvordan man kan miste eiendomsretten til dyr. Spesielt drøfter kapitlet kontrollaspektet, både med tanke på å få eierskap til ville dyr gjennom fangst og jakt og på å miste det samme eierskapet.

• Kjølstad, Marius M. (2026). I juristenes selskap? Foreningsvedtektenes normative og teoretiske karakter ca. 1780–1850. I Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (Red.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. s. 29–63. Fulltekst i vitenarkiv
• Banet, Catherine (2026). The Cybersecurity Dimension of Wind Power Technologies: Applicability of EU Cybersecurity Regulation to Offshore Wind Projects. I Barichella, Arnault & Yada, Jurei (Red.), The Palgrave Handbook of Cybersecurity, Technologies and Energy Transitions. Springer Nature. ISSN 9783031041969. s. 1–16. doi: https:/link.springer.com/rwe/10.1007/978-3-031-04196-9_18-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Offshore wind farms (OWFs) are increasingly exposed to cyberattacks in Europe, reflecting the intersection of two major trends: the expansion of renewable energy sources and the digitalization of the energy system. Because OWFs contribute significantly to Europe’s energy independence, they attract attention from geopolitical and commercial adversaries. Their vulnerability is heightened by their remote offshore locations, which necessitate extensive use of networked devices and digital connections to shore. These installations often lack robust cyber protection, and their complex supply chains—with many vendors, suppliers, and interdependencies—create numerous potential entry points for attackers. Cyberattacks on OWFs can have cross-border impacts, especially for “hybrid” projects that link multiple national electricity systems. This increases the need for regional coordination on the physical and cyber protection of critical offshore energy infrastructure among operators and project developers. The chapter explores whether OWFs, given their operational characteristics, remoteness, and sometimes cross-jurisdictional nature, need a specific cybersecurity regulatory framework or whether existing onshore rules are sufficient. The chapter examines how EU cybersecurity regulation applies at sea in European waters and neighboring countries, before reviewing and commenting on the main EU legal requirements relevant to the cybersecurity of offshore energy infrastructure. Key instruments include the Critical Entities Resilience Directive, the NIS2 Directive, the Cyber Resilience Act, the Cybersecurity Act, the network code on cybersecurity for electricity, and associated standards.

• Hudson, Anna Margrete Aarhus & Carvalho, Benjamin de (2026). Beyond Paxocracy? Women and authority in African peace mediation. International Feminist Journal of Politics. ISSN 1461-6742. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). International Constitutionalism: The Impact of International Law on Constitutional Reasoning in the Norwegian Supreme Court. I Kelemen, Katalin (Red.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. s. 125–150. doi: 10.5040/9781509991518.ch-006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.

• Kelemen, Katalin; Dahlberg, Maija; Elmerot, Åsa; Fogde, Mikael Kenno; Karlsson, Haukur Logi & Krunke, Helle [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Exploring Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts Empirically: An Introduction. I Kelemen, Katalin (Red.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. s. 1–22. doi: 10.5040/9781509991518.ch-001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.

• Kelemen, Katalin; Dahlberg, Maija; Elmerot, Åsa; Fogde, Mikael Kenno; Karlsson, Haukur Logi & Krunke, Helle [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Constitutional reasoning in the Nordic supreme courts: A comparative empirical analysis. International Journal of Constitutional Law. ISSN 1474-2640. 24(2), s. 580–625. doi: 10.1093/icon/moag060. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This article presents the first comparative empirical study of constitutional rea­soning in the Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden). Drawing on forty leading constitutional cases from each of the seven examined courts, the authors apply the CONREASON method to map how arguments and key constitutional concepts are used in judicial decision-making. The study situates Nordic courts within a global comparative framework, highlighting both shared regional features and notable divergences. It shows that, despite differences in constitutional texts and institutional arrangements, the Nordic courts exhibit a distinctive combination of deference to parliamentary intent and cautious judicial review. Preparatory works occupy an unusually prominent role in constitutional interpretation, particularly in Finland and Sweden, whereas Norway and Iceland rely more heavily on precedents. At the same time, all Nordic courts display high levels of engagement with international human rights law—especially the European Convention on Human Rights—while showing limited openness to foreign influence and intra-Nordic dialogue in this field. The article also examines the use of core constitutional concepts such as the rule of law and separation of powers, revealing how their application reflects deeper legal-cultural mentalities and historical contexts. By combining quantitative and qualitative analysis, the study provides new insights into the evolving Nordic constitutional culture and its position on the global spectrum of constitutional reasoning. It concludes by discussing the potential future challenges posed by Europeanization, internationalization, and political change for the traditionally restrained role of Nordic courts.

• Zyberi, Gentian & Rusi, Nadia (2026). Transforming the Convergence between International Human Rights and International Humanitarian Law into Effective Protection for Persons with Disabilities in Armed Conflict Situations. Interdisciplinary Journal of Research and Development. ISSN 2313-058X. 13(2), s. 295–311. doi: 10.56345/ijrdv13n224. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines how the convergence between international human rights law and international humanitarian law can be translated into more effective protection for persons with disabilities in armed conflict situations. It starts from the premise that armed conflict affects persons with disabilities in specific and disproportionate ways, including through abandonment, violence, inaccessible evacuation procedures, and barriers to basic services. Drawing on the conceptual framework developed by the World Health Organization (WHO), the article understands disability as the interaction between impairments, activity limitations, participation restrictions, and environmental or attitudinal barriers. The analysis addresses three questions: first, the legal basis for the protection of the rights of persons with disabilities in situations of armed conflict; second, the legal obligations for States, international organizations, humanitarian agencies, and non-State armed groups, including under the evolving doctrine of the responsibility to protect; and third, the extent to which existing legal and operational frameworks adequately respond to the specific needs of persons with disabilities, and what normative and policy developments are required to strengthen their protection in such contexts. The analysis uses relevant international and regional treaties, especially the main international human rights and humanitarian law treaties, relevant jurisprudence from UN human rights mechanisms and regional human rights systems, and studies and other materials prepared by the International Committee of the Red Cross (ICRC), the United Nations Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR), the United Nations Office of Coordination of Humanitarian Affairs (UNOCHA), and the UN High Commissioner for Refugees (UNHCR).

Se alle arbeider i NVA

• Lohne, Kjersti; Solhjell, Randi & Antonsen, Katrine (2027). Extraterritorial crime control: governing, positioning, resisting. Routledge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The edited volume develops the concept of extraterritorial crime control to make sense of the nexus between criminal justice, foreign affairs and international relations. By extraterritorial crime control, we mean the ways in which states and international organisations project and deploy criminal justice tools, institutions and norms beyond their territorial borders in order to govern, discipline or strategically shape other sovereign spaces. The extraterritorial lens enables us to see the strategic and often asymmetric ways in which criminal justice is mobilised and exported. As such, the book is aimed at understanding how extraterritorial criminal justice can function both as governance at a distance and as a form of state positioning in international relations.

• Asland, John; Scherpe, Jens Martin & Fredwall, Katrine Kjærheim (2026). Family Recognition Beyond Marriage. Ex Tuto Publishing. ISBN 9788742000816. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Universitetsforlaget. ISBN 9788215043586. 195 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (2026). Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874513. 496 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Befring, Anne Kjersti (2026). Pasient- og brukerrettighetsloven. Lovkommentar. Juridika/Aschehoug. ISBN 9788215077390. 288 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken tar for seg sentrale temaer knyttet til rettigheter for pasienter og brukere, og samtlige lovbestemmelser med kommentarer.

Se alle arbeider i NVA

• Evju, Stein (2026). Övertid för deltidsanställda knäckfråga i Norge. Lag & avtal. ISSN 0349-7143. doi: https:/www.lag-avtal.se/nyheter/oevertid-foer-deltidsanstaellda-knaeckfraga-i-norge/4507029. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Efter avgöranden i EU-domstolen har Sverige och Danmark utvecklat system som gör att den som arbetar deltid får övertidsersättning från att denne arbetar över timmarna i sitt kontrakt. Men i Norge står parterna långt ifrån varandra i frågan.

• Stridbeck, Ulf (2026). 100 år før Baneheia - riksdvokat Kjerschow om rettspsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 63(11), s. 691–695. doi: https:/www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as11ae-100-aar-foer-Baneheia-riksadvokat-Kjerschow-om-rettspsykologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Allerede i 1926 finner vi det første essayet med rettspsykologisk innhold, publisert i Aftenposten med tittel «Hvilken tillid kan man ha til de menneskelige utsagn? Utsnitt av den eksperimentelle utsagnspsykologi». Essayet ble skrevet av riksadvokat Peder Kjerschow, to år før Harald Schjelderup fikk omgjort sitt professorat i filosofi til psykologi, syv år før Schjelderups artikkel i Fritt ord fra 1933 (ofte ansett som startpunktet for rettspsykologien i Norge) og åtte år før Norsk psykologforening ble stiftet. I sitt essay baserte riksadvokat Kjerschow seg blant annet på studier utført av den franske psykologen Alfred Binet og den tyske eksperimentalpsykologen Johannes Schrenk, men også på undersøkelser publisert av den østerrikske juristen Hans Gross og den tyske juristen William Stern. Temaene som tas opp i Kjerschows artikkelserie, som vitnepåvirkning, barns troverdighet og falske tilståelser, har vært sentrale temaer i flere profilerte straffesaker i Norge i moderne tid. I denne artikkelen går forfatteren gjennom noen av de sentrale temaene til Kjerschow, viser hvordan temaene relaterer seg til moderne straffesaker, og diskuterer implikasjonene av måten norsk rettspsykologi har utviklet seg på.

• Begley, Niall & Banet, Catherine (2026). How to regulate innovative technologies for the efficient and optimal use of the grid. doi: https:/www.jus.uio.no/nifs/english/research/news-and-events/events/other/webinar-series-on-energy-market-design/2026/2026-11-03-How%20to%20regulate%20innovative%20technologies%20for%20the%20efficient%20and%20optimal%20use%20of%20the%20grid. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The rapid growth of renewable generation, electrification and new forms of electricity demand is placing increasing pressure on existing grid infrastructure. At the same time, a range of innovative technologies and solutions can help increase the efficiency and utilisation of existing networks and reduce the need for costly and time-consuming grid expansion. This webinar examines the regulatory framework governing the deployment and use of such innovative solutions in the European Union (EU). It considers recent and forthcoming EU policy developments, including the Grids Package and proposals concerning network tariff methodologies, and identify some of the key regulatory barriers and opportunities for making better use of the existing electricity grid.

• Janmyr, Maja (2026). Lebanon and the Establishment of International Refugee Law: Revisiting the No Country of Asylum Approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Laugerud, Solveig (2026). Krass kritikk i ny storfilm: Mener voldtektsofre ydmykes. [Journal]. Aftenposten. doi: https:/www.aftenposten.no/kultur/i/4OJ56a/krass-kritikk-i-ny-storfilm-mener-voldtektsofre-ydmykes. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjølstad, Marius M. (2026). Middelaldermosaikk. Anmeldelse av Bjørn Bandlien: "Det kom en mongol til Norge i 1286". Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø (2026). “Once we have accepted the terms, it is all over”: The techno-legal consciousness of school students. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø (2026). Hvordan er KI regulert i norsk forvaltning? Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø (2026). Habituated to not knowing: The techno-legal consciousness of Norwegian upper secondary school students. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø; Qiriazi, Villano; Vollmer, Nina; Casey, Bernadette & Jordi, Andreu (2026). Enabling learning environments and infrastructures for Digital Citizenship Education (DCE) and AI & Education. doi: https:/rm.coe.int/agenda-forum-dce-v7/48802bda52. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø (2026). Data administration in schools: The role of education laws in the Nordics. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø (2026). Dataforvaltning i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Haram, Åse & Baste, Øystein Flø (2026). Rettslige krav til kontrollutplukk basert på maskinlæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Haram, Åse & Baste, Øystein Flø (2026). KI som beslutningsstøtte: Hvilke krav stiller forvaltningsretten når saksbehandler benytter språkmodeller? Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø (2026). Students’ techno-legal consciousness in the digital environment of education. Fulltekst i vitenarkiv
• Baste, Øystein Flø (2026). Fleire har private kamera: Klagene renn inn til Datatilsynet. [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/sorlandet/fleire-har-private-kamera_-klagene-renn-inn-til-datatilsynet-1.18054528. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Salet av overvaking har auka kraftig, og klagene renn inn til Datatilsynet. Etter gjentatte tjuveri såg huseigar Nina Olsen Holm ingen annan utveg enn å overvake tomta.

• Gundhus, Helene Ingebrigtsen & Lundgaard, Jenny Maria (2026). Today and Tomorrow: Police Science in the Nordic Countries. Nordic Journal of Studies in Policing (NJSP). 13(2), s. 1–7. doi: 10.18261/njsp.13.2.9. Fulltekst i vitenarkiv
• Ugelvik, Thomas (2026). Fictional prisons as political interventions: The legacy of Jens Bjørneboe. doi: https:/www.gla.ac.uk/research/az/rarie/news/headline_1298823_en.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Mahler, Tobias (2026). Artificial intelligence and robotics as long problems. Fulltekst i vitenarkiv
• Mahler, Tobias (2026). When are Marine Navigation Systems High-risk AI systems Under the AI Act? Fulltekst i vitenarkiv
• Schwemer, Sebastian Felix & Mahler, Tobias (2026). The DSA and the AI ecosystem: search and information retrieval revisited. doi: https:/dsa-observatory.eu/conference-2026/. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Stian Øby (2026). Charteret i EØS etter Skatturinn og AE/YM – revolusjon eller evolusjon? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjelder EUs charter om grunnleggende rettigheter nå fullt og helt i EØS? EFTA-domstolens to ferske avgjørelser i Skatturinn og AE/YM har utløst debatt om Charterets status i EØS. I et innlegg på Rett24 har Tarjei Bekkedal tatt til orde for at EFTA-domstolen nå har avklart Charterets status, og at denne er den samme som den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Herdis Helle er i sitt svarinnlegg mer skeptisk og mener avgjørelsene ikke gir grunnlag for en så vidtrekkende konklusjon. Er Charteret én av flere relevante kilder ved fastleggelsen av EØS-rettens grunnleggende rettigheter, eller gjelder det nå fullt og helt innenfor EØS-avtalens virkeområde? Innebærer avgjørelsene en videreføring av etablert praksis eller et grunnleggende skifte? I denne europarettslunsjen innleder Stian Øby Johansen til debatt om de to avgjørelsene og Charterets status i EØS.

• Johansen, Stian Øby (2026). Norges avtaler med EU utenfor EØS. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Kommentar: Hvordan bedre rettssikkerheten for folk i møte med Nav? doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/rettsikkerhet-nav. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Velferdsstaten på prøve: Oppfølging, beredskap og medborgerskap. doi: https:/www.jus.uio.no/ior/om/aktuelt/arrangementer/2026/boklansering-ringvirkninger-etter-22.-juli-rettfer.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2026). Med kunnskap skal velferdsstaten bygges. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/arrangementer/konferanser/2026/nav-akademia-konferanse-2026.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjølstad, Marius M. (2026). Eventyret ute. Anmeldelse av Terje Tvedt: "Norges historie. Med verden som speil". Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Theodor (2026). Hvilken rolle kan og bør ordbøker ha ved ordlydstolkning? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Seminar om hvilken rolle ordbøker kan og bør ha ved ordlydstolkning. Høyesterett har de siste årene i noe økende grad begynt å vise til ordbøker og leksikon ved lovtolkning. Jeg innledet om temaet, og gav en gjennomgang av i hvilken utstrekning og hvordan domstolene bruker ordbøker, hvilke reservasjoner som gjør seg gjeldende ved bruk av ordbøker ved slutning fra lovtekst, og hvordan ordbøker likevel kan være et nyttig hjelpemiddel ved fastleggelsen av ordlyden. Innledningen ble etterfulgt av to kommentarer. Først av høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg, og deretter av språkforsker og leksikograf Mikkel Ekeland Paulsen.

• Sætervadet, Torkell (2026). Helikopterlanding på eget hustak utfordrer tolkningsprinsippene. doi: https:/www.advokatbladet.no/efta-domstolen-eos-rett-legalitetsprinsippet/helikopterlanding-pa-eget-hustak-utfordrer-tolkningsprinsippene/251896. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spørsmålet om hvorvidt – og i så fall hvordan – tolkningen av forvaltningsrettslige bestemmelser påvirkes av at EØS-retten krever sanksjoner ved overtredelse, er sentralt på en rekke rettsområder og fortjener nærmere analyse.

• Sætervadet, Torkell (2026). Forholdet mellom direktiver og grunnfriheter i EØS skaper fortsatt hodebry for norske rettsanvendere. doi: https:/rett24.no/articles/forholdet-mellom-direktiver-og-grunnfriheter-i-eos-skaper-fortsatt-hodebry-for-norske-rettsanvendere. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når lagmannsretten konkluderer med at leger utdannet i Danmark ikke kan påberope reglene om fri bevegelighet for å få kreditt for sin danske praksis, forutsetter domstolen at det er et «hull» i EØS-reglenes kjerne. Det er vanskelig å se at dette er riktig.

• Sætervadet, Torkell (2026). Potensialet for EØS-rettslige rettsanvendelsesfeil – Forvaltningskonferansen 2026. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag under forvaltningskonferansen 2026 med hovedfunn fra doktorgradsprosjektet og senere forskning.

• Sætervadet, Torkell (2026). Potensialet for EØS-rettslige rettsanvendelsesfeil – Sivilombudet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag under Sivilombudets fagdager 2026 med hovedfunn fra doktorgradsprosjektet og senere forskning.

• Salvesen, Sverre Magnus Bergslid (2026). Espen Høiby saksøkt av studenter etter flyskolekonkurs – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høiby var en av eierne i tidligere Pilot Flight Academy i Sandefjord. Han er nå saksøkt av 60 tidligere studenter, men avviser, via sin advokat, å ha gjort noe galt.

• Ugelvik, Thomas; Nyvoll, Pernille; Lunde, Rose Elisabeth; Olsen, Hilgunn & Jølstad, Odd Borgar (2026). Helsefremmende fengsler? Fulltekst i vitenarkiv
• Lomell, Heidi Mork (2026). Ungdom og kriminalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ugelvik, Thomas & Mjåland, Kristian (2026). Hva kan litteraturen lære oss om fengsel? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  an romaner gi oss en annen forståelse av livet bak murene? Og hva kan litteraturen fortelle oss om straff, soning og muligheten til å begynne på nytt? I dag møtes Thomas Ugelvik og Kristian Mjåland til en samtale om fengsel, rehabilitering og menneskene bak kriminalstatistikken, med utgangspunkt i fire norske romaner: 📖 Den onde hyrde – Jens Bjørneboe
📖 Korrektur av et sorgens kapittel – Eivind Riise Hauge
📖 Ny mann – Per Marius Weidner-Olsen
📖 Tredve dager i Sandefjord – Vigdis Hjorth Fire forskjellige fortellinger som på ulike måter utforsker fengselslivet, menneskene og samfunnet rundt. 📍 Kraftverk, Kristiansand (Skippergata 24B)
🕕 I DAG, torsdag 15. oktober kl. 18.00-19.00
🎟️ GRATIS INNGANG!

• Nadim, Morten (2026). Constitutional reasoning in the Norwegian Supreme Court. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). NORDIC CONREASON: Nordiske høyesteretter som konstitusjonsdomstoler - en empirisk og komparativ studie av nordiske høyesteretters grunnlovsbruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Kjennetegn som kan forutsi om Høyesteretts ankeutvalg vil henvise en sak til behandling - Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er 93 prosent sjanse for at ankeutvalget vil fremme klimakvotesaken til behandling i Høyesterett, ifølge artikkelforfatterens statistiske analyse.

• Nadim, Morten (2026). Donsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Hvordan representere en part? Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankesiling i sivile saker - Hva kjennetegner dommene Høyesterett fremmer til behandling i avdeling. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Har jeg råd til å få rett - Rettsikkerhetsutfordringer ved kostnadsutviklingen i domstolene. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Fra tekst til tall - Metoder for statistiske analyser av rettspraksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Hvordan representere en part? Fulltekst i vitenarkiv
• Solhjell, Randi (2026). Blue Crimes and International Criminal Law. Law, Culture and the Humanities. ISSN 1743-8721. Fulltekst i vitenarkiv
• Daechsel, Stefano Mazzilli & Kaufmann, Mareile (2026). Spectral Figures: Polygenic Risk Scores and Criminology. doi: https:/www.4sonline.org/final_program_toronto.php. Fulltekst i vitenarkiv
• Dewey-Hagborg, Heather & Kaufmann, Mareile (2026). Making Humans: Predicting behavior from DNA, a hands-on experience. doi: https:/www.4sonline.org/final_program_toronto.php. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaufmann, Mareile (2026). Coding the Antisocial. doi: https:/www.4sonline.org/meeting.php. Fulltekst i vitenarkiv
• Røsæg, Erik (2026). Readiness of maritime legal infrastructure. Fulltekst i vitenarkiv
• Létourneau-Tremblay, Laura; Eskeland, Gunnar; Tscherning, Rudiger Philipp Helmuth & Nordtveit, Torhild (2026). Investments in the Hydrogen Market. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway and Canada's intensifying economic cooperation as critical supplier countries: what can we learn from ten years of economic and policy incentives to establish a transatlantic hydrogen economy? Our webinar - as part of the HyValue Research Project series - will feature Norwegian and Canadian experts on clean energy economics, law and trade, with a special focus on the hydrogen economy. The presentations will be followed by a moderated Q&A Discussion with audience participation

• Ystehede, Per Jørgen & Ugelvik, Thomas (2026). Kan fengsler fremme god helse? Forskere vil flytte blikket fra skade til håp - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS). [Internet]. uio.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Lunde, Rose Elisabeth; Nyvoll, Pernille & Ugelvik, Thomas (2026). Kan fengsler være helsefremmende? Oppspill og intro av dagens tema med utgangspunkt i boken «Helsefremmende fengsler?». Fulltekst i vitenarkiv
• Banet, Catherine (2026). Energy Independence through Electrification: Time to Deliver. doi: https:/cerre.eu/news/energy-independence-through-electrification-time-to-deliver/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Europe does not know where its energy dependencies lie. Traditionally, energy dependency has been understood as a country’s reliance on imported fuels such as oil, natural gas, coal, and uranium. But today, dependency can also arise through supply chains for energy technologies, foreign ownership of strategic assets, and foreign investment in critical infrastructure. Existing European indicators do not fully capture this range of risks. This means developers and policymakers cannot fully identify vulnerabilities and design effective responses.

• Wold, Vebjørn (2026). Problematisk BankID-dom: HR-2026-1359-A Entercard. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. 2026(13). Fulltekst i vitenarkiv
• Fauchald, Ole Kristian (2026). Naturressursrett og bokens kapitler. I Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (Red.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. s. 22–34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Røsvoll, Tarjei Ellingsen (2026). Organizing Public Power: Institutional acts and institutional capacity. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegg på Potentia and Public Law

• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). EØS i sentrum: Er norske bankers renteendringer ulovlige? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-i-sentrum-renteendringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2026). EØS i sentrum: En bedre stat etter trygdeskandalen? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2025/eurnor-trygdeskandalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Løvlie, Anders (2026). EØS i sentrum: Tidsskriftet Kritisk juss er 50 år! - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-sentrum-kritisk-juss. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). Har Stortinget noe å lære av åpenheten om Epstein-dokumentene? doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rrWj78/har-stortinget-noe-aa-laere-av-aapenheten-om-epstein-dokumentene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange snakker om hvor godt det står til med det norske demokratiet, men flertallet på Stortinget er blitt mindre opptatt av åpenhet, skriver Christoffer Conrad Eriksen.

• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). Om EURNOR. Fulltekst i vitenarkiv
• Langford, Malcolm (2026). USA planlegger nettportal for å omgå europeisk sensur - Tek.no. [Journal]. Tek.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utenriksdepartementet utvikler «freedom.gov» for å gi tilgang til sensurert innhold i Europa og andre land.

• Langford, Malcolm (2026). Forskere vil finne ut hvordan skumle KI-agenter kan temmes - Titan.uio.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Schartum, Dag Wiese & Varberg, Astrid (2026). Digital søknad om norsk statsborgerskap En studie av UDIs digitale søknadsrutine i lys av statsborgerloven kapittel 3. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA