Siste publikasjoner

• Arnesen, Lars & Grønningsæter, Andrea Vige (2026). Et tilbakeblikk på 10 år med juridisk kjønn i norsk rett – og et blikk på hva som fortsatt mangler. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 535–535. doi: 10.18261/lor.65.8.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Lars (2026). Is European Anti-Discrimination Law Fit for Automated Decision-Making? Law: Cause or Effect. III, s. 470–493. Fulltekst i vitenarkiv
• Hesselberg, Jan Ole; Ulleberg, Pål; Sørensen, Øystein; Fostervold, Knut Inge; Ingvaldsen, Sigrid Hegna & Svege, Ida (2026). Why do reviewers disagree? Evidence from four funders and 134,000 reviews. PLOS ONE. 21(9), s. 1–21. doi: 10.1371/journal.pone.0356108. Fulltekst i vitenarkiv
• Parmann, Anders (2026). Eierskap til dyr. I Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (Red.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. s. 411–436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet undersøker hvordan eiendomsrett til dyr oppstår, og hvordan man kan miste eiendomsretten til dyr. Spesielt drøfter kapitlet kontrollaspektet, både med tanke på å få eierskap til ville dyr gjennom fangst og jakt og på å miste det samme eierskapet.

• Kjølstad, Marius M. (2026). I juristenes selskap? Foreningsvedtektenes normative og teoretiske karakter ca. 1780–1850. I Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (Red.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. Fulltekst i vitenarkiv
• Banet, Catherine (2026). The Cybersecurity Dimension of Wind Power Technologies: Applicability of EU Cybersecurity Regulation to Offshore Wind Projects. I Barichella, Arnault & Yada, Jurei (Red.), The Palgrave Handbook of Cybersecurity, Technologies and Energy Transitions. Springer Nature. ISSN 9783031041969. s. 1–16. doi: https:/link.springer.com/rwe/10.1007/978-3-031-04196-9_18-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Offshore wind farms (OWFs) are increasingly exposed to cyberattacks in Europe, reflecting the intersection of two major trends: the expansion of renewable energy sources and the digitalization of the energy system. Because OWFs contribute significantly to Europe’s energy independence, they attract attention from geopolitical and commercial adversaries. Their vulnerability is heightened by their remote offshore locations, which necessitate extensive use of networked devices and digital connections to shore. These installations often lack robust cyber protection, and their complex supply chains—with many vendors, suppliers, and interdependencies—create numerous potential entry points for attackers. Cyberattacks on OWFs can have cross-border impacts, especially for “hybrid” projects that link multiple national electricity systems. This increases the need for regional coordination on the physical and cyber protection of critical offshore energy infrastructure among operators and project developers. The chapter explores whether OWFs, given their operational characteristics, remoteness, and sometimes cross-jurisdictional nature, need a specific cybersecurity regulatory framework or whether existing onshore rules are sufficient. The chapter examines how EU cybersecurity regulation applies at sea in European waters and neighboring countries, before reviewing and commenting on the main EU legal requirements relevant to the cybersecurity of offshore energy infrastructure. Key instruments include the Critical Entities Resilience Directive, the NIS2 Directive, the Cyber Resilience Act, the Cybersecurity Act, the network code on cybersecurity for electricity, and associated standards.

• Hudson, Anna Margrete Aarhus & Carvalho, Benjamin de (2026). Beyond Paxocracy? Women and authority in African peace mediation. International Feminist Journal of Politics. ISSN 1461-6742. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). International Constitutionalism: The Impact of International Law on Constitutional Reasoning in the Norwegian Supreme Court. I Kelemen, Katalin (Red.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. s. 125–150. doi: 10.5040/9781509991518.ch-006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.

• Kelemen, Katalin; Dahlberg, Maija; Elmerot, Åsa; Fogde, Mikael Kenno; Karlsson, Haukur Logi & Krunke, Helle [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Exploring Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts Empirically: An Introduction. I Kelemen, Katalin (Red.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. s. 1–22. doi: 10.5040/9781509991518.ch-001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.

• Kelemen, Katalin; Dahlberg, Maija; Elmerot, Åsa; Fogde, Mikael Kenno; Karlsson, Haukur Logi & Krunke, Helle [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Constitutional reasoning in the Nordic supreme courts: A comparative empirical analysis. International Journal of Constitutional Law. ISSN 1474-2640. 24(2), s. 580–625. doi: 10.1093/icon/moag060. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This article presents the first comparative empirical study of constitutional rea­soning in the Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden). Drawing on forty leading constitutional cases from each of the seven examined courts, the authors apply the CONREASON method to map how arguments and key constitutional concepts are used in judicial decision-making. The study situates Nordic courts within a global comparative framework, highlighting both shared regional features and notable divergences. It shows that, despite differences in constitutional texts and institutional arrangements, the Nordic courts exhibit a distinctive combination of deference to parliamentary intent and cautious judicial review. Preparatory works occupy an unusually prominent role in constitutional interpretation, particularly in Finland and Sweden, whereas Norway and Iceland rely more heavily on precedents. At the same time, all Nordic courts display high levels of engagement with international human rights law—especially the European Convention on Human Rights—while showing limited openness to foreign influence and intra-Nordic dialogue in this field. The article also examines the use of core constitutional concepts such as the rule of law and separation of powers, revealing how their application reflects deeper legal-cultural mentalities and historical contexts. By combining quantitative and qualitative analysis, the study provides new insights into the evolving Nordic constitutional culture and its position on the global spectrum of constitutional reasoning. It concludes by discussing the potential future challenges posed by Europeanization, internationalization, and political change for the traditionally restrained role of Nordic courts.

• Zyberi, Gentian & Rusi, Nadia (2026). Transforming the Convergence between International Human Rights and International Humanitarian Law into Effective Protection for Persons with Disabilities in Armed Conflict Situations. Interdisciplinary Journal of Research and Development. ISSN 2313-058X. 13(2), s. 295–311. doi: 10.56345/ijrdv13n224. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines how the convergence between international human rights law and international humanitarian law can be translated into more effective protection for persons with disabilities in armed conflict situations. It starts from the premise that armed conflict affects persons with disabilities in specific and disproportionate ways, including through abandonment, violence, inaccessible evacuation procedures, and barriers to basic services. Drawing on the conceptual framework developed by the World Health Organization (WHO), the article understands disability as the interaction between impairments, activity limitations, participation restrictions, and environmental or attitudinal barriers. The analysis addresses three questions: first, the legal basis for the protection of the rights of persons with disabilities in situations of armed conflict; second, the legal obligations for States, international organizations, humanitarian agencies, and non-State armed groups, including under the evolving doctrine of the responsibility to protect; and third, the extent to which existing legal and operational frameworks adequately respond to the specific needs of persons with disabilities, and what normative and policy developments are required to strengthen their protection in such contexts. The analysis uses relevant international and regional treaties, especially the main international human rights and humanitarian law treaties, relevant jurisprudence from UN human rights mechanisms and regional human rights systems, and studies and other materials prepared by the International Committee of the Red Cross (ICRC), the United Nations Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR), the United Nations Office of Coordination of Humanitarian Affairs (UNOCHA), and the UN High Commissioner for Refugees (UNHCR).

• Abhigyan, Acherjee,; Kraft, Buchman, Caitlin; Matthew, Kennedy, Wm.; Langford, Malcolm; Savannah, Thais, & Matilda, Wysocki, (2026). [2608.10268] Toward Human Rights Benchmarking for LLMs: A Pilot Methodology. International Conference on Machine Learning (ICML). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract page for arXiv paper 2608.10268: Toward Human Rights Benchmarking for LLMs: A Pilot Methodology

• Langford, Malcolm (2026). AI in Courts and the Role of Anticipatory Governance (Chapter 8) - The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts, The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781009744225. s. 102–122. doi: 10.1017/9781009744225.010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts - May 2026

• Mogstad, Heidi & Sandvik, Kristin Bergtora (2026). Dyrt, men dyrebare: ukrainske flyktningdyr og biopolitikk i bevegelse. Norsk antropologisk tidsskrift. ISSN 0802-7285. 37(1), s. 17–36. doi: 10.18261/nat.37.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kjæledyr som krysser grenser i krisesituasjoner, reiser vanskelige dilemmaer, men har så langt fått lite oppmerksomhet av forskere. I denne artikkelen undersøker vi hva som skjedde da flere tusen ukrainske flyktninger tok med seg kjæledyr til Norge etter Russlands fullskala invasjon i 2022. I en tid da restriktiv flyktningpolitikk og velferdsnasjonalisme dominerer den europeiske agendaen, har norske myndigheter gjort flere unntak fra gjeldende importregelverk og investert, sammen med dyrevelferdsorganisasjoner og frivillige, betydelige tid og ressurser i å ivareta disse dyrene. Vi utforsker hva som motiverte denne politikken, og hvorfor unntakene senere ble avviklet. Vi viser at statlige aktører primært var opptatt av biosikkerhet og grensekontroll, samtidig som kjæledyrs økende sosiale status og nordmenns empati med ukrainske flyktninger også påvirket aktørenes støtte og innstilling. Flyktningdyrene var dessuten ikke bare passive objekter for kontroll og omsorg, men utøvde en særegen emosjonell kraft som påvirket menneskelige holdninger og politiske beslutninger. Ved å løfte frem disse parallelle forklaringene gir vi med artikkelen et nyansert, etnografisk bidrag til forståelsen av Europas håndtering av ukrainske flyktninger og deres kjæledyr. Vi belyser også særtrekk ved den norske velferdsstaten og bidrar til bredere debatter om flyktningbeskyttelse og forholdet mellom mennesker og dyr i en «planetarisk» tidsalder.

• Teoh, King Men (2026). The EU battery regulation: a catalyst for change or a toothless tiger in driving the circular electric vehicle battery value chain? Journal of Energy and Natural Resources Law. ISSN 0264-6811. s. 31–31. doi: 10.1080/02646811.2026.2664535. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The European Union Battery Regulation seeks to govern the entire life cycle of electric vehicle batteries. This article critically examines whether the Regulation functions as a genuine catalyst for change towards circularity in the electric vehicle battery value chain, or whether it risks becoming a toothless tiger. It provides a doctrinal legal analysis of the Battery Regulation, informed by interdisciplinary insights, and examines the Regulation’s core provisions across the electric vehicle battery value chain, including durability, recycled content mandates, carbon footprint declarations, due diligence obligations and end-of-life management. The analysis demonstrates that enforcement fragmentation, together with regulatory lacunae and ambiguities, may undermine the coherence and effectiveness of the Regulation’s substantive framework. These gaps, compounded by geopolitical dependencies embedded in global battery value chains, risk undermining the Regulation’s de facto effectiveness, notwithstanding its de jure ambition to establish a circular electric vehicle battery value chain. This article, therefore, advances targeted legal and policy reforms designed to strengthen compliance, remedy structural lacunae, and enhance the Battery Regulation’s capacity to drive a genuinely circular and sustainable electric vehicle battery value chain.

• Teoh, King Men (2026). The ICERD Divide: Does Ratification Deliver, or Does Non-Ratification Discriminate? International Journal on Minority and Group Rights. ISSN 1385-4879. s. 47–47. doi: 10.1163/15718115-bja10264. Fulltekst i vitenarkiv
• Wold, Vebjørn (2026). Finansavtalelovens regler om betalingssvindel – deres virkeområde og forhold til omkringliggende privatrett. Jussens Venner. ISSN 0022-6971. 61(3), s. 194–234. doi: 10.18261/jv.61.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter anvendelsesområde for de harmoniserte reglene om «ikke godkjente» betalinger i finansavtaleloven og det andre betalingstjenestedirektivet (PSD2), samt om kunder som utsettes for betalingssvindel som følge av nasjonale privatrettslige regler kan holde banken ansvarlig i større utstrekning enn det som følger av den harmoniserte ordningen. Det argumenteres for at anvendelse av de lovfestede ansvarsreglene beror på et harmonisert og autonomt begrep om «samtykke» til betalinger, men at det er et visst rom for bruk av nasjonale erstatningsrettslige regler ved siden av direktivets ansvarsordning.

• Follesdal, Andreas & Langford, Malcolm (2026). Trustworthy AI in courts: A legitimacy analysis. Cambridge Forum on AI: Law and Governance. 2(2). doi: 10.1017/cfl.2026.10061. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of AI in courts is highly contested, with positions ranging from outright opposition to unmitigated enthusiasm. However, normative assessments of its deployment often rely on standards or analogies that are unclear in their pedigree, coherence and scope conditions. This article explores how theories of legitimate authority can offer some guidance. Legitimacy theories serve to assess institutions and how they use their authority. The framework allows us to identify central issues and dilemmas, order different normative standards and identify relevant differences and similarities across time and jurisdictions. To undertake such a legitimacy analysis of AI in courts, we identify six forms of delegation to AI in courts (servant, interlocutor, advisor, partner, agent and trustee) and analyse the legitimacy implications for six aspects of adjudication (legal process, inventorising, problem-solving, reasoned judgment, legitimation and discretion). In some areas, AI may enhance both the efficiency and quality of the judicial process, while we argue that the delegation of judicial power to AI in aspects which require extensive human discretion and human presence is difficult to justify.

• Strand, Vibeke Blaker & Hjort, Maria Astrup (2026). Den diskrimineringsrettslige bevisbyrderegelen: EU/EØS-rett møter norsk rett. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 139(3), s. 467–530. doi: 10.18261/tfr.139.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forholdet mellom EU/EØS-bevisregler og nasjonal rett skaper utfordringer. Dette henger blant annet sammen med at det i økende grad er vedtatt sekundærlovgivning som berører den nasjonale håndhevingen av EU/EØS-rettens materielle regler. Artikkelen analyserer forholdet mellom EU/EØS-bevisregler og norsk rett gjennom diskrimineringsrettens særregel om bevisbyrde. Bevisbyrderegelen er forankret i en rekke EU/EØS-direktiver og gjennomført i norsk rett gjennom likestillings- og diskrimineringsloven § 37. Vi viser at den EU/EØS-rettslige bevisbyrderegelen bygger på en toleddet grunnstruktur for vurdering av bevis, med en presumsjonsfase og en motbevisningsfase, og med ulikt bevismessig ansvar for henholdsvis klager/saksøker og den innklagede/saksøkte. Dette er bevisbyrderegelens materielle vilkår, som kontrasteres mot forståelsen som er lagt til grunn i norske forarbeider og i nyere praksis fra Høyesterett og Diskrimineringsnemnda. Her opereres det med et utgangspunkt om at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn ut ifra én felles bevisvurdering. Det konkluderes med at det foreligger konflikt mellom EU/EØS-retten og norsk rett. En riktig tolkningspraksis av en EU/EØS-rettslig regel fordrer bevissthet omkring hvordan regelen vil fungere i samspill med ulike nasjonale prinsipper og strukturer. Artikkelen identifiserer og analyserer den EU/EØS-rettslige bevisbyrderegelens møte med noen av disse. Mens regelen passer godt med legalpresumsjon-strukturen, er det andre prinsipper og strukturer, for eksempel overvektsprinsippet og paradigmet om subjektiv og objektiv bevisbyrde, som skaper mer friksjon.

Se alle arbeider i NVA

• Lohne, Kjersti; Solhjell, Randi & Antonsen, Katrine (2027). Extraterritorial crime control: governing, positioning, resisting. Routledge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The edited volume develops the concept of extraterritorial crime control to make sense of the nexus between criminal justice, foreign affairs and international relations. By extraterritorial crime control, we mean the ways in which states and international organisations project and deploy criminal justice tools, institutions and norms beyond their territorial borders in order to govern, discipline or strategically shape other sovereign spaces. The extraterritorial lens enables us to see the strategic and often asymmetric ways in which criminal justice is mobilised and exported. As such, the book is aimed at understanding how extraterritorial criminal justice can function both as governance at a distance and as a form of state positioning in international relations.

• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Universitetsforlaget. ISBN 9788215043586. 195 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (2026). Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874513. 496 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Befring, Anne Kjersti (2026). Pasient- og brukerrettighetsloven. Lovkommentar, 1. utgave, Juridika/Aschehoug, 2026, Juridika/Aschehoug. ISBN 9788215077390. 288 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken tar for seg sentrale temaer knyttet til rettigheter for pasienter og brukere, og samtlige lovbestemmelser med kommentarer.

Se alle arbeider i NVA

• Nadim, Morten (2026). Constitutional reasoning in the Norwegian Supreme Court. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). NORDIC CONREASON: Nordiske høyesteretter som konstitusjonsdomstoler - en empirisk og komparativ studie av nordiske høyesteretters grunnlovsbruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Kjennetegn som kan forutsi om Høyesteretts ankeutvalg vil henvise en sak til behandling - Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er 93 prosent sjanse for at ankeutvalget vil fremme klimakvotesaken til behandling i Høyesterett, ifølge artikkelforfatterens statistiske analyse.

• Nadim, Morten (2026). Donsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Hvordan representere en part? Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankesiling i sivile saker - Hva kjennetegner dommene Høyesterett fremmer til behandling i avdeling. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Har jeg råd til å få rett - Rettsikkerhetsutfordringer ved kostnadsutviklingen i domstolene. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Fra tekst til tall - Metoder for statistiske analyser av rettspraksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Morten (2026). Hvordan representere en part? Fulltekst i vitenarkiv
• Solhjell, Randi (2026). Blue Crimes and International Criminal Law. Law, Culture and the Humanities. ISSN 1743-8721. Fulltekst i vitenarkiv
• Daechsel, Stefano Mazzilli & Kaufmann, Mareile (2026). Spectral Figures: Polygenic Risk Scores and Criminology. doi: https:/www.4sonline.org/final_program_toronto.php. Fulltekst i vitenarkiv
• Dewey-Hagborg, Heather & Kaufmann, Mareile (2026). Making Humans: Predicting behavior from DNA, a hands-on experience. doi: https:/www.4sonline.org/final_program_toronto.php. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaufmann, Mareile (2026). Coding the Antisocial. doi: https:/www.4sonline.org/meeting.php. Fulltekst i vitenarkiv
• Røsæg, Erik (2026). Readiness of maritime legal infrastructure. Fulltekst i vitenarkiv
• Létourneau-Tremblay, Laura; Eskeland, Gunnar; Tscherning, Rudiger Philipp Helmuth & Nordtveit, Torhild (2026). Investments in the Hydrogen Market. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway and Canada's intensifying economic cooperation as critical supplier countries: what can we learn from ten years of economic and policy incentives to establish a transatlantic hydrogen economy? Our webinar - as part of the HyValue Research Project series - will feature Norwegian and Canadian experts on clean energy economics, law and trade, with a special focus on the hydrogen economy. The presentations will be followed by a moderated Q&A Discussion with audience participation

• Ystehede, Per Jørgen & Ugelvik, Thomas (2026). Kan fengsler fremme god helse? Forskere vil flytte blikket fra skade til håp - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS). [Internet]. uio.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Lunde, Rose Elisabeth; Nyvoll, Pernille & Ugelvik, Thomas (2026). Kan fengsler være helsefremmende? Oppspill og intro av dagens tema med utgangspunkt i boken «Helsefremmende fengsler?». Fulltekst i vitenarkiv
• Banet, Catherine (2026). Energy Independence through Electrification: Time to Deliver. doi: https:/cerre.eu/news/energy-independence-through-electrification-time-to-deliver/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Europe does not know where its energy dependencies lie. Traditionally, energy dependency has been understood as a country’s reliance on imported fuels such as oil, natural gas, coal, and uranium. But today, dependency can also arise through supply chains for energy technologies, foreign ownership of strategic assets, and foreign investment in critical infrastructure. Existing European indicators do not fully capture this range of risks. This means developers and policymakers cannot fully identify vulnerabilities and design effective responses.

• Wold, Vebjørn (2026). Problematisk BankID-dom: HR-2026-1359-A Entercard. Nytt i privatretten : nyhetsbrev for informasjon på det privatret. ISSN 1501-9594. 2026(13). Fulltekst i vitenarkiv
• Fauchald, Ole Kristian (2026). Naturressursrett og bokens kapitler. I Stavang, Endre; Fauchald, Ole Kristian; Hauge, Katrine Broch & Stenseth, Geir (Red.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. s. 22–34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Røsvoll, Tarjei Ellingsen (2026). Organizing Public Power: Institutional acts and institutional capacity. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegg på Potentia and Public Law

• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). EØS i sentrum: Er norske bankers renteendringer ulovlige? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-i-sentrum-renteendringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2026). EØS i sentrum: En bedre stat etter trygdeskandalen? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2025/eurnor-trygdeskandalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Løvlie, Anders (2026). EØS i sentrum: Tidsskriftet Kritisk juss er 50 år! - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-sentrum-kritisk-juss. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). Har Stortinget noe å lære av åpenheten om Epstein-dokumentene? doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rrWj78/har-stortinget-noe-aa-laere-av-aapenheten-om-epstein-dokumentene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange snakker om hvor godt det står til med det norske demokratiet, men flertallet på Stortinget er blitt mindre opptatt av åpenhet, skriver Christoffer Conrad Eriksen.

• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). Om EURNOR. Fulltekst i vitenarkiv
• Langford, Malcolm (2026). USA planlegger nettportal for å omgå europeisk sensur - Tek.no. [Journal]. Tek.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utenriksdepartementet utvikler «freedom.gov» for å gi tilgang til sensurert innhold i Europa og andre land.

• Langford, Malcolm (2026). Forskere vil finne ut hvordan skumle KI-agenter kan temmes - Titan.uio.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Langford, Malcolm (2026). Jussprofessor: Meldingene våre kan bli skannet uten ny behandling i Stortinget. [Internet]. Juristen. Fulltekst i vitenarkiv
• Langford, Malcolm (2026). Hard kritikk mot Støres KI-opprop – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jonas Gahr Støre fronter et nytt opprop mot KI, men eksperter sier det er tannløst

• Holte, Even Ambros; Kaarstad, Magnhild; Madsen, Andreas Nygard; Tailoussane, Ayoub; Kwei-Narh, Prosper A. & Braseth, Alf Ove (2026). Periodically uncrewed bridge – a viable concept for future deep sea operations? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The maritime industry, particularly deep-sea operations, is facing increasing challenges related to crew shortages, fatigue, and compliance with rest and work-hour regulations. One proposed solution is the concept of a periodically unmanned bridge (B0), in which the bridge may remain unattended under certain operational conditions (e.g. open sea, clear weather, no technical defects). However, safe implementation of B0 requires addressing human, technological and regulatory challenges. This exploratory study presents one of the first empirical evaluations of B0 operations using a full-mission bridge simulator. Eight experienced navigators were interviewed after completing four realistic operational scenarios under two conditions: continuous bridge manning and B0. Post-scenario interviews were triangulated with data on navigator performance, workload ratings, and Situational Awareness (SA) measures. Participants highlighted opportunities and concerns related to B0, particularly regarding trust in automation, failure detection and the need for rapid re-engagement following alarms. They also noted that the concept may require new forms of training, information presentation, and decision-support systems. Results for performance, workload, and situational awareness were broadly similar between the two bridge types. Although tentative due to the limited sample size, the findings indicated a potential advantage for anticipatory situational awareness (projection) in the B0 condition. Overall, the findings suggest that B0 may be feasible within constrained operational envelopes, if alarm strategies, training, and human-automation interaction are carefully designed. The study contributes early empirical evidence to inform the development of decision-support requirements and regulatory adaptations in ongoing discussions regarding the potential implementation of periodically unmanned bridges.

• Eriksen, Christoffer Conrad (2026). The challenges of identifying a EEA-dimension in what appears to be purely domestic legal matters. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian social security scandal, addressed by the EFTA Court in Case E-8/20, revealed that the core problem was not only disagreement over how to interpret the EEA Agreement. National institutions had also failed to recognise that EEA law applied at all. Similar failures have been observed in several other fields, including consumer protection, planning and building law, environmental law, procedural law, financial market regulation, labour law and non-discrimination law. This presentation asks whether a deeper cause may be that Norwegian authorities work with an overly narrow concept of EEA law. To test this, it examines guidelines adopted by three Norwegian authorities on when EEA law should be investigated: the Labour and Welfare Administration's appeals body (NAV Klage) the Supreme Court's guide for lawyers the Ministry of Justice and Public Security's guide on legislative technique The analysis shows that all three guidelines focus largely on cross-border situations and the four freedoms in the main part of the Agreement. The secondary legislation in the annexes is by large treated as a "black box." The presentation argues that guidelines should explicitly recognise that EEA requirements apply regardless of any cross-border element. It proposes six areas where EEA law should generally be investigated even in apparently domestic cases, because the annexes impose extensive requirements on national regulation: veterinary matters (Annex I) energy (Annex IV) electronic communication and the information society (Annex XI) transport (Annex XIII) consumer protection (Annex XIX) environment (Annex XX)

• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2026). – Når staten begår alvorlige feil er åpenhet desto mer viktig. Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksens tale - Fritt Ord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  At departement og regjeringen ikke la alle kort på bordet, og at Stortinget ikke krevde at dette ble gjort, er ikke bare uforståelig. Det er også i strid med en viktig begrunnelse bak det å ta retten til informasjon inn i Grunnloven. Og det er i strid med en etablert praksis. Vi håper også at denne prisen gir en beskjed til nåværende og fremtidige regjeringer: Når styringssvikt har fått alvorlige konsekvenser, må alle kort legges på bordet med en gang, sa jusprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen under utdelingen av Fritt Ords Honnør 2026 15. juni 2026

• Laugerud, Solveig (2026). Bevis og troverdighetsvurderinger i voldtektssaker. En undersøkelse av praksis i norske domstoler. Foredrag og paneldebatt. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Why not the Charter? Sovereignty! Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Bonden får regningen for lovens systemfeil. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Overtid når solen skinner. doi: https:/www.dn.no/innlegg/overtid-nar-solen-skinner/2-1-2036824. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Bare lønn når solen skinner? doi: https:/www.dn.no/innlegg/eu-domstolen/midlertidige-stillinger/overtid/bare-lonn-nar-solen-skinner/2-1-2028670. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). EØS-retten og EUs charter om grunnleggende rettigheter. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(2), s. 79–80. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/lor.65.2.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Melinder, Annika Maria Désirée; Sandberg, Kirsten; Kierulf, Haagen Klundby & Skeimo, Inger (2026). Experts work in Child Protective Cases. Fulltekst i vitenarkiv
• Kierulf, Haagen Klundby; Skeimo, Inger & Melinder, Annika Maria Désirée (2026). Samvær i barneverns- og barnelovssaker. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjølstad, Marius M. (2026). Mannen med egenskaper. Anmeldelse av Tove Gravdal: "Trygve Lie. Byggherre i krig og fred". Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjølstad, Marius M. (2026). Til kamp for en aktiv stat. [Journal]. Klassekampen. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-09-18/til-kamp-for-en-aktiv-stat. Fulltekst i vitenarkiv
• Robberstad, Anne; Halvorsen, Marit & Wyller, Torgeir Bruun (2026). Ikke grunnlag for å konstatere vitenskapelig uredelighet. doi: https:/www.khrono.no/ikke-grunnlag-for-a-konstatere-vitenskapelig-uredelighet/1077093. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sakens hovedspørsmål er om det i et konkret sak var snakk in "helseforskning" i helseforskningslovens forstand, eller kvalitetssikring med det formål å forbedre helsehjelpen (som ikke er helseforskning i lovens forstad).

• Borit, Melania; Edmonds, Bruce; Eriksen, Guri Kristin Hjallen; Kanaththege, Lakshika Hasini Kahanda; Jonas, Krisztina & Mashiur, Zoheb [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Anticipating autonomous fishing futures: A socio-technical perspective on Norwegian small-scale fisheries. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Throughout history, technological innovation has been a key driver of transformation in fisheries, and future developments are expected to be increasingly shaped by digital technologies such as robotics, Artificial Intelligence, sensor systems, and big data analytics. Guided by the overarching research question of “what are the long-term technological, legal, economic, societal, and environmental futures of the Norwegian fishing sector”, we performed several studies from a highly interdisciplinary perspective, integrating theories, data, and methods from environmental science, social sciences, engineering, and futures studies. Using the case of the Norwegian small-scale jigging fleet and focusing on the scenario of the implementation of autonomous technologies in fishing operations, in the period 2022-2026 we collected data through systematic literature reviews, participatory observation, and netnography, as well as interviews and future workshops with fishers, fishing technology developers, digital technology developers, and legal professionals. We analysed these data using thematic analysis, design futures, and conceptual modelling, as well as technology assessment methods. By understanding technological innovation as part of co-evolving socio-technical systems, the technological transformation of the sector was analysed across multiple dimensions, including fishing and navigation technologies, labour, governance, management, and markets. Special attention was given to investigating how intelligent and data-driven systems can support more sustainable and efficient fisheries management and operations when new technologies are co-designed by their users and developers. Our results provide examples of what autonomous fishing may look like and how its impact can be assessed, which legal and governance tensions may emerge from the transition to such technologies, and what opportunities and challenges stakeholders identified. The purpose of this forward-looking perspective on the socio-technical evolution of fishing technology is to guide research and innovation in the sector, inform policy development, and foster informed discussions among fishery stakeholders.

• Lomell, Heidi Mork (2026). Panelsamtale om forebygging av rus og kriminalitet. doi: https:/rusreformkonferansen.no/#program. Fulltekst i vitenarkiv
• Janmyr, Maja (2026). Records of human experience: The value and vulnerability of refugee archives. doi: https:/www.nationalarchives.gov.uk/whats-on/events/records-of-human-experience-the-value-and-vulnerability-of-refugee-archives/. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandberg, Kirsten (2026). Barnets beste som rettighet i barnehagens daglige liv. Fulltekst i vitenarkiv
• Teoh, King Men (2026). Energy Justice and Circularity in the Electric Vehicle Battery Value Chain. Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Katrine (2026). Exporting “exceptionalism”: The rise of Norway’s international prison reform work and the paradox of domestic decline. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøning, Lena & Fauchald, Ole Kristian (2026). Hvilke unntakshjemler kan brukes i Førdefjordsaken? - Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Basert på en ordlydsfortolkning mener vi at gruveutslippene ikke kan anses som et tiltak som har til hensikt å gjøre en fysisk endring av Førdefjorden.

• Schøning, Lena & Fauchald, Ole Kristian (2026). Forringelse av Førdefjorden hindrer midlertidig tillatelse til avfallsdeponering - Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En midlertidig tillatelse til deponering av gruveavfall i Førdefjorden kan bare rettferdiggjøres dersom det ikke er en mulighet for forringelse. Det er vanskelig å se at det er tilfelle i saken her.

• Michalsen, Dag (2026). Det borgerlige ekteskap: Ibsen og rett. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Om utviklingen av Ibsens portretter av ekteskap i sine dramaer i sammenheng med ekteskapsideologier på 1800-tallet

• Michalsen, Dag (2026). Henrik Ibsen - forbryternes forfatter? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samtale om Ibsen og rett.

• Lohne, Kjersti; Solhjell, Randi & Antonsen, Katrine (2026). Crime, Justice and Foreign Affairs: forthcoming edited volume. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Criminal justice is an integrated—but underexplored—dimension of states’ foreign affairs. Criminologists have studied the widening net of global crime governance as part of the liberal international project, where efforts to fight transnational and international crimes and insecurities while promoting penal reform in the Global South have dovetailed liberal universals of human rights, rule of law, democracy, and development (Lohne 2019; Russo and Stambøl 2022; see also Cohen 1982). Today, due in part to seismic geopolitical shifts, the liberal international order underpinning these discourses, and their practices are in rapid decline (Goddard et al., 2024; Lake et al., 2021). Crime, Justice, and Foreign Affairs is a forthcoming volume that explores the relationship between criminal justice and notions of order-making beyond territorial sovereignty: How do crime control policies, practices, logics, and technologies of crime governance factor in the foreign policy toolbox? How is criminal justice part of states’ external logics and manifestations of sovereign power—and their efforts to contribute to global order-making? By offering a set of original empirical analyses of the “external” logics of crime governance from a diverse set of authors from around the world, the book seeks to advance criminological knowledge on how penality fares outside the territorially bounded nation-state order of analysis. Such a rescaled focus on order and order-making represents a new direction in criminology, which despite its fixation on social order, has by and large taken international order for granted.

• Karlsen, Theodor (2026). KI-genererte kommentarer. [TV]. NRK TV. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Opptreden på Dagsnytt 18 om bruk av KI og hvilken betydning det har for språket i tekster.

• Karlsen, Theodor (2026). Prøv å skrive selv, da, Gullestad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tekster produsert av KI er ofte platte, banale, forutsigbare og omstendelige. I dette innlegget på dn.no svares det på enkelte som har tatt til orde for at kunstig intelligens bør brukes aktivt ved utformingen av kommentarer og innlegg.

• Eriksen, Guri Kristin Hjallen (2026). Fiske og klima: Redskapsregulering i norske yrkesfiskerier i et framtidsrettet klimaperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Laugerud, Solveig & Gjerde, Josefine (2026). Overgrepet fortsetter hver gang bildene blir delt. [Journal]. Klassekampen. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-03-07/overgrepet-fortsetter-hver-gang-bildene-blir-delt. Fulltekst i vitenarkiv
• Gustafson, Torill Frislid & Laugerud, Solveig (2026). Advarer politiet mot å «plante» seksuelle overgrep. [Journal]. Subjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Inngrep i deltidsansattes rett til likebehandling og reell likelønn. Faggruppen i EU-rett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/faggrupper/eu-rett/vedlegg/working-paper-inngrep-i-deltidsansattes-rett-til-likebehandling.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Bekkedal, Tarjei (2026). Deltid som diskrimineringsgrunnlag. Faggruppen i EU-rett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/faggrupper/eu-rett/vedlegg/working-paper-deltid-som-selvstendig-diskrimineringsgrunnlag-publ.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Stotz, Lina; Smith, Peter Scharff; Lohne, Kjersti & Ødegaard, Ingvill Constanze (2026). Children Born of War and Narratives of (Non-) Recognition in International Criminal Law and Beyond. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Hvert år blir tusenvis av barn født inn i krig. Noen av dem står enda nærmere konflikten enn andre: De blir til når en soldat eller et medlem av en væpnet gruppe på motpartens side får et barn med en lokal sivilist, vanligvis en kvinne, midt i en væpnet konflikt. I forskningen omtales de som «barn født av krig» (CBOW). Disse barna har én forelder på «fiendens» side og én forelder med røtter i det lokale samfunnet. Denne avhandlingen utforsker juridiske og personlige fortellinger om og fra denne lite studerte gruppen. Gjennom analyse av juridiske kilder og livshistorier undersøker den hvordan barn født av krig blir forstått, beskrevet og anerkjent, og hvordan krigen setter spor gjennom hele deres livsløp. Prosjektet bidrar til forskningen om CBOW samt til bredere debatter om kjønn, offerrolle, seksuell vold og grensene for internasjonal strafferett. Ettersom CBOW i økende grad fremstår som rettssubjekter i internasjonal og nasjonal rett, gir denne detaljerte redegjørelsen for deres anerkjennelse verdifulle teoretiske og praktiske bidrag. Trusler eller ofre? Gjennom historien har den dominerende fortellingen om CBOW fremstilt dem som en trussel. Denne fortellingen finnes mange steder der CBOW bor, blant annet i landene som inngår i denne studien: Tyskland og Norge, Bosnia-Hercegovina (BiH) og Den demokratiske republikken Kongo (DRK). Fortellingen om CBOW som trusler kommer tydelig til uttrykk i uttrykk som «fiendens barn», som fremstiller dem som utenforstående og som en potensiell fare for lokale eller nasjonale fellesskap. Følgelig opplever mange CBOW diskriminering og sosial ekskludering mens de vokser opp. I nyere tid har det vokst frem en ny fortelling om CBOW som ofre, delvis fremmet av CBOW selv. De motstridende fortellingene om CBOW som henholdsvis trusler og ofre, og hvordan dette har formet anerkjennelsen av dem i lovgivningen og utenfor, står sentralt i avhandlingen. Dette gjenspeiles i hovedforskningsspørsmålet: Hvordan har fortellinger om anerkjennelse og manglende anerkjennelse av CBOW utviklet seg, og hvilken betydning kan CBOWs egne perspektiver ha for hvordan de anerkjennes? Spørsmålet undersøkes gjennom juridiske kilder, dokumenter og intervjumateriale, kombinert med juridisk og narrativ analyse. Nasjonale variasjoner Utviklingen i anerkjennelse av CBOW varierer betydelig mellom land. I Norge og Bosnia-Hercegovina har CBOW organisert seg kollektivt for å oppnå juridisk anerkjennelse, om enn med varierende resultater. I Tyskland har CBOW ikke engasjert seg i kollektive tiltak for juridisk anerkjennelse, men har arbeidet for andre former for synlighet og offentlig anerkjennelse. I Den demokratiske republikken Kongo (DRK) har CBOW heller ikke mobilisert for juridisk anerkjennelse, men har likevel oppnådd det. I 2021 anerkjente Den Internasjonale straffedomstolen (ICC) for første gang i internasjonal rettshistorie, CBOW i DRK som ofre for internasjonale forbrytelser. Dette ble fulgt opp av en ny avgjørelse fra i 2024, der ICC anerkjente ugandiske CBOW som ofre for internasjonale forbrytelser. Det er særlig innenfor internasjonal strafferett at den juridiske anerkjennelsen av CBOW har fått gjennomslag de siste årene. Avhandlingen undersøker derfor internasjonal strafferett i lys av CBOW, kombinert med kvalitative analyser av intervju- og dokumentasjonsmateriale fra de nevnte casestudiene. Risikoer ved anerkjennelse og behovet for nyansering i fortellingen analysen av rettskilder viser hvordan domstoler kan bidra til å reprodusere stigma selv når formålet er å anerkjenne skade. Et eksempel er fremstillingen av CBOW som «ofre for sin egen unnfangelse». Rettslig anerkjennelse kan dermed både virke styrkende og bidra til å videreføre eller forsterke forestillinger om den den søker å beskytte. For å forhindre en slik forvrengning tyder funnene på at den rettslig relevante skaden som CBOW har lidd, må forstås bedre. Dette argumentet utdypes gjennom analyser av intervjumateriale fra CBOW født under andre verdenskrig i Tyskland og Norge, samt på 1990-tallet i Bosnia-Hercegovina. Materialet gir en rik beskrivelse av livserfaringene til flere generasjoner av CBOW og tilfører narrative nyanser til forståelsen av skade og skyld slik CBOW selv opplever dem. Intervjuene utfordrer stereotypier og synliggjør den livslange kompleksiteten ved å vokse opp med en identitet splittet på tvers av konfliktlinjer. Samlet sett foreslår avhandlingen en offerfokusert sosiologisk-juridisk redegjørelse for CBOW. Tilnærmingen bidrar til å belyse teoretiske, empiriske og praktiske «gåter» og forskningshull i den eksisterende litteraturen. Disse bidragene er relevante og aktuelle, ettersom anerkjennelsen av CBOW er et tema som i økende grad kommer til syne i juridisk praksis og i forskningen. Denne avhandlingen ble utarbeidet som en del av EuroWARCHILD-prosjektet, finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) og ledet av professor Inger Skjelsbæk. Se www.eurowarchild.org

• Evju, Stein (2026). Lønnsnemnd i kvantitative termer : En empirisk studie. Arbeidsrettsgruppen, Institutt for privatrett, UiO. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/grupper/arbeidsrett/publikasjoner/notatserien/. Fulltekst i vitenarkiv
• Giertsen, Hedda & Wirum, Helene Andersen (2026). Tilhørighet og samhold. Gjenger og kriminalitet, brudd og livet etterpå. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker en del av livsløpet til fem menn med erfaring fra gjengmed lemskap. Gjennom kvalitative intervjuer, med en fenomenologisk og narrativ tilnærming, er formålet med studien å gi en dypere forståelse av hvorfor mennesker blir medlemmer av en gjeng, hvorfor de blir værende, hva som fører til brudd med gjengen, og hvordan de oppleve livet etter gjengen. Studien bygger på en tematisk analyse der de metodiske tilnærmingene ut fyller hverandre, og analyseres med utgangspunkt i teoriene fra Axel Honneth, Hartmut Rosa og Pierre Bourdieu. Studien viser at relasjoner, tilhørighet og anerkjennelse er sentrale både i veien inn i gjengen, under gjengmedlemskapet og i prosessen med å etablere et liv etter gjengen. Funnene viser at gjengdeltakelse, brudd og reintegrering formes gjennom et samspill mellom livssituasjon, relasjoner og erfaringer over tid. Relasjoner fremstår som den gjennomgående røde tråden i intervjupersonenes livsfortellinger. Relasjoner bidro både til veien inn i gjengen, til opplevelser av tilhørighet, anerkjennelse og mening, og til muligheten for å bryte med gjeng miljøet og etablere et liv utenfor. Samtidig viser studien at de samme mekanismene som skapte tilhørighet, samhold og fellesskap, over tid også kunne bidra til tvil, motstand og et ønske om endring. Brudd med gjengen fremstår ikke som én enkelt hendelse, men som en prosess hvor erfaringer i gjengen, endringer i livssituasjonen og nye relasjoner virker sammen. For flere av intervjupersonene fikk foreldreskap, nye sosiale relasjoner og ønsket om et annet liv stor be tydning for beslutningen om å bryte med gjengen. Studien viser videre at gjengexit ikke bare handler om å forlate et miljø, men også om å utvikle en ny forståelse av hvem man er og hvem man ønsker å være. Reintegrering beskrives som en krevende prosess hvor tidligere gjengtilknytning, omgivelsenes reaksjoner og begrensede mu ligheter kunne gjøre overgangen vanskelig. Intervjupersonene opplevde i liten grad å få syste matisk støtte fra offentlige tjenester eller frivillige organisasjoner. Samtidig beskriver flere be tydningen av enkeltpersoner i kontrollapparatet som møtte dem med respekt og anerkjennelse. Flere uttrykte også et ønske om å bruke egne erfaringer til å hjelpe andre som ønsker å bryte med gjengmiljøer. Studien viser samlet at tidligere gjengmedlemmer beskriver relasjoner som sentrale i erfaring ene med veien inn i gjengen, livet i gjengen, bruddet og livet etter gjengen. Gjengmedlemskap, brudd og reintegrering forstås best som relasjonelle prosesser, hvor betydningsfulle relasjoner former tilhørighet, anerkjennelse, identitet og muligheten til gradvis å etablere et liv utenfor gjengen.

Se alle arbeider i NVA