PublicJustice Rettsstat og rettsoppfatning i Norge

Grunnleggende prinsipper for rettsstaten blir i økende grad utfordret. Dette gjelder ikke bare i fjerne autokratier, men også i europeiske demokratier. Dessverre vet vi lite om folkelig misnøye med, eller støtte til, rettsstaten. Forskningsprosjektet «Rettsstat og rettsoppfatning i Norge – internasjonale konvensjoner og nasjonale normer i en krisetid» (PublicJustice) undersøker i hvilken grad politiske ledere har folkets oppslutning når de utfordrer, undergraver eller forsvarer rettsstaten.

«PublicJustice» vil gjennomføre empiriske studier av hvordan rettsstaten oppfattes og anvendes i den lovgivende og dømmende makt, og hvordan befolkningen i Norge verdsetter rettsstaten. 

Det tverrfaglige forskerteamet vil gi oss ny forskning om lovgivningen, rettsvesenet og allmennheten. Analysen vil gi kunnskap til demokratier som ønsker å styrke rettsstaten i en krisetid. 

Metode

Prosjektet kombinerer kvalitativ dokumentanalyse og fokusgruppeintervjuer, samt kvantitative spørreundersøkelser med mer enn 5000 respondenter i Norge.

Mål

Prosjektets primære mål:

1. Å øke vår forståelse av hvordan rettsstaten oppfattes, observeres og anvendes i den norske staten.
2. Å utdype vår forståelse av hvordan befolkningen oppfatter og verdsetter rettsstaten.

Prosjektets sekundære mål: 

1. Å kartlegge, lokalisere og forklare forskjeller i hvordan lovgivere, dommere og den norske befolkningen oppfatter og verdsetter rettsstaten.
2. Å bidra til teoretiske debatter om rettsstaten, rettslig bevissthet og offentlige holdninger til rettferdighet.
3. Å bidra til en informert offentlig debatt om rettsstaten i Norge og i demokratier globalt.

Resultater

«PublicJustice» vil:

1. Forene tre forskningsretninger og videreutvikle dem empirisk og teoretisk: studier av rettsstaten, rettsbevissthet og allmennhetens rettsoppfatning.
2. Bidra vesentlig til vår forståelse av hvordan rettsstaten oppfattes, anvendes og verdsettes i den norske staten og blant befolkningen.
3. Engasjere et bredt, internasjonalt og tverrfaglig akademisk publikum innen rettssosiologi, sosiologi, kriminologi, historie og statsvitenskap.
4. Plassere UiO og Norge som et internasjonalt ledende forskningsmiljø for empiriske studier av rettsstaten.
5. Kvalifisere offentlige debatter om rettsstaten og gi kunnskapsgrunnlag for konkret politikkutforming.
6. Levere avgjørende kunnskap for framtidige forsøk på å styrke demokratier gjennom å støtte rettsstaten.

Bakgrunn

Vi er for tiden vitne til en global tilbakegang for rettsstaten. I Europa har det skjedd et betydelig rettsstatsmessig tilbakeskritt i flere land, noe som har skapt en rettsstatskrise innenfor EUs medlemsstater. Grunnleggende rettsstatsprinsipper, som ofte tas for gitt i demokratiske land, bliver i økende grad utfordret og til en viss grad forlatt. Det er derfor avgjørende å studere den rettsstat, som våre demokratier bygger på – og i hvilken grad den har støtte i befolkningen eller ikke.

Rettstatskrisen henger sammen med hendelser de siste tiårene. Mens Berlinmurens fall førte til økt tro på den liberale demokratiske ordenens evne til å stå imot kriser, medførte terrorangrepene 11. september 2001 en menneskerettighetskrise innen liberale demokratier, som deretter ble forsterket av migrasjonskrisen i 2015 og en generell økning i nasjonalisme og populisme. Alt dette har skjedd i en kontekst av økende global krisefølelse, drevet fram av den økonomiske nedgangen i 2007–2009, klimaendringer, kriger på flere kontinenter og Covid-19-pandemien i 2020. Dette har resultert i en mindre sammenvevd verden med sterkere fokus på nasjonalstaten og grensekontroll, i motsetning til en global verdensorden styrt av internasjonale konvensjoner og institusjoner. Denne utviklingen har blitt tolket som en form for deglobalisering, og nyere teoretiske diskusjoner om dette forsøker blant annet å forklare den økende nasjonale motstanden mot internasjonale lover og normer.