Anette Bringedal Houge begynte som førsteamanuensis i rettssosiologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) 12. august 2024. Nå er hun blitt professor.
Houges forskning handler om hvordan vi som samfunn – som institusjoner, profesjonsutøvere og direkte involverte aktører – erfarer, møter, responderer på, og forstår vold og overgrep, på internasjonale, nasjonale og lokale nivåer. Houge har forsket på både internasjonal og norsk strafferetts betydning, og ser på rettsliggjøringens rolle utover rettsapparatet, knyttet til ulike former for vold, enten den er konflikt-relatert, politisk og/eller seksuell.
– Forskning er et tverrfaglig prosjekt for meg. Noe av det som inspirerer meg mest er samtaler på tvers av disipliner og også med praksisfelt om voldens – men også den institusjonaliserte responsens – mer eller mindre tilsiktede virkninger på ulike nivåer i samfunnet, forteller Houge.
Hun er også opptatt av etiske utfordringer i forskning som tar utgangspunkt i mennesker i sårbare livssituasjoner.
En av hennes oppgaver akkurat nå er å lede en arbeidspakke til prosjektet «Demokratisering av kunnskap med Open Science» (ReDemOS), finansiert av UiO:Demokrati. Prosjektet tar for seg de utilsiktede konsekvensene av Open Science-bevegelsens inntog på stadig flere akademiske og disiplinære arenaer. De ser på om og hvordan Open Science-krav og Open Science-praksiser kan ekskludere kvalitativt orientert kunnskapsproduksjon på tvers av samfunnsvitenskapene, og konsekvensene dette kan ha for hvilken kunnskap som tillegges vekt.
Likevel var ikke veien til Universitetet i Oslo planlagt.
– Det var ikke selvsagt for meg å skulle ta høyere utdannelse og enda mindre ende opp ved universitetet, men jeg er veldig takknemlig for at jeg har landet her, på IKRS og juridisk fakultet, hvor jeg har mulighet til å følge forskningsinteressene mine i et svært sterkt fagmiljø, forteller Houge.
Instituttleder Helene O.I. Gundhus forteller at Houge har viktig kompetanse for utviklingen av rettssosiologi som disiplin. Hun er teoretisk kreativ og gjennomfører grundige empiriske analyser.
– Vi er stolte av at hun er professor hos oss. Noe annet som virkelig skiller henne ut, er hennes evne til å formidle kompleks forskning på en inspirerende måte til offentligheten, i tillegg til at hun er engasjert og involvert i studentenes læring, forteller Gundhus.
Mangfoldig bakgrunn
Houge forsvarte doktorgraden sin i 2017 ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Avhandlingen handlet om den internasjonale strafferettens posisjon og rolle i etterkant av konflikt, og om kunnskapsproduksjonen som internasjonal strafferett bidrar til og stimulerer om konfliktrelatert seksuell vold.
Foruten akademia har Houge jobbet i humanitær sektor i byråkratiet og for ulike rettighetsorganisasjoner.
– Etter at jeg var ferdig med doktorgraden ledet jeg analyseseksjonen i Røde Kors. Vi gjennomførte analyser av ulike humanitære utfordringer, både nasjonalt og internasjonalt. Vi jobbet blant annet med klimaendringenes humanitære konsekvenser internasjonalt og torturutsatte flyktningers begrensede rehabiliteringsmuligheter her i Norge, forteller hun.
Det er et tema med stort kunnskapsgap og behov for mer forskning, noe Houge ønsker å følge opp med videre forskning.
I 2019 ble hun ansatt som postdoktor på forskningsprosjektet «Evidently Rape» og holdt til på Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap ved Det medisinske fakultetet. Houges prosjekt var å undersøke hvordan medisinske og rettsmedisinske eksperter oversetter og forklarer funn de har gjort etter seksuelle overgrep for rettslige formål.
Til høsten vil studentene møte henne som emneansvarlig for «KRIM2956/4956 International criminal justice and mass violence». Det er et emne som Houge og professor Kjersti Lohne tok initiativ til og opprettet allerede for ti år siden. Temaet har dessverre ikke blitt mindre aktuelt med årene.
Houge skal også undervise i emnet «RSOS1801 Retten i samfunnet» sammen med stipendiat Thea Myrvang.
Kvalifikasjonskrav
Les mer om kvalifikasjonskravene for opprykk:
- Forskrift til universitets- og høyskoleloven (lenke)
- Opprykk reguleres av Regler for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger ved UiO (lenke)
- Nasjonalt fagorgan for juridiske fag (lenke)
Ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi er det ingen tradisjon for tiltredelsesforelesning.