I en tid hvor barns rettigheter får stadig større fokus, ønsker rettssosiologistudenten Leon Oliver Bell å utforske hvordan barn og unge opplever medvirkningsprosesser i møte med offentlige beslutningstakere.
2024
Fikk prisen på grunn av sitt omfattende arbeid som aktivistforsker og for sitt internasjonale nedslagsfelt.
Med kollokviementorordningen hjelper fakultetet studenter med å komme i gang med kollokveringen. Tilbudet gjelder for enkeltstudenter og allerede etablerte kollokvier.
Førsteamanuensis Solveig Laugerud mottar 12 millioner til å forske på politiets bruk av teknologi for å rekonstruere bevis og seksuelle krenkelser muliggjort av teknologi.
Professor Thomas Ugelvik ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi var hovedtaler på Eurocrim 2024. Konferansen samler kriminologiforskere fra hele Europa.
Gjennom mange år har Anette Bringedal Houge forsket på vold og dens konsekvenser i samfunnet. Nå er hun instituttets nye førsteamanuensis.
– Vi lever i en tid hvor politisk interesse for forskningsbasert straffepolitikk ikke er en selvfølge, forteller professor Peter Scharff Smith.
Ordningen «kollokviementor» hjelper studenter med å komme i gang med kollokvier.
Studieprogrammene på Institutt for kriminologi og rettssosiologi er fremdeles blant de mest populære ved Universitetet i Oslo.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi søker kollokvieveiledere og kollokviementorer for høsten 2024.
– Vi markerer året med et spennende program som favner mange temaer og ulike målgrupper.
– Jeg håper at medlemskapet vil gi muligheter til å bidra positivt til sikring av forskningens plass i samfunnet, forteller May-Len Skilbrei.
– Vi fokuserer ikke på hva den enkelte spiser eller ikke spiser, forteller Annichen Kongsvik Sæteren. I Forum for dyrevernrett er diskusjonen faglig og alle med interesse for dyrevernrett er velkomne.
Universitetet i Oslo har fått midler fra Forskningsrådet til å forske på hvordan nasjonalstater i økende grad ønsker å beskytte sine landegrenser. – Midlene vil styrke rettssosiologisk forskning i Norge.
Kriminalisering er ofte begrunnet med at handlingen medfører skade. Samtidig ser man at visse skadelige handlinger og praksiser ikke blir kriminalisert når de involverer aktører og institusjoner i maktposisjoner.
Y-blokken i regjeringskvartalet er nå revet, noe som ikke skjedde uten kamp. Hva kan vi lære av den rettslige mobiliseringen som skjedde for å hindre rivningen?