Det europeiske forskningsrådet (ERC) har tildelt 2,5 millioner euro til forskningsprosjektet «Rehabilitation and Reintegration in Europe» (RaRiE).
Prosjektet skal se på og sammenligne rehabilitering i de tre landene Skottland, Nederland og Norge. Alle landene har på ulike måter blitt beskrevet som «progressive» og «endringsorienterte» i sine tilnærminger til straffegjennomføring.
– Vi skal studere hvordan rehabilitering – i bred forstand – forstås i disse landene, og hva slags virkemidler og verktøy som tas i bruk for å få til rehabilitering i praksis. Vi skal se på dette i en bredere samfunnskontekst og se hva slags konsekvenser de får på ulike nivåer, sier professor Thomas Ugelvik.
Prosjektet ser på hele viften av faktorer som personlige, materielle, juridiske, moralske, sivil-politiske og sosiale aspekter av rehabilitering og reintegrering.
Professor Thomas Ugelvik ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi er partner i prosjektet og skal lede den norske delen av prosjektet.
ERC Advanced Grants
- Det europeiske forskningsrådet (ERC) støtter grensesprengende forskning gjennom attraktiv, langsiktig finansiering innen alle fagfelt.
- ERC Advanced Grants retter seg mot etablerte forskere med en forskerkarriere som viser at de er ledende innenfor sitt fagfelt.
- Det innvilges inntil 2,5 millioner euro for inntil fem år.
Lavt tilbakefall etter løslatelse
Norsk kriminalomsorg trekkes ofre frem som særlig rehabiliteringsorientert, noe som skal føre til et lavt tilbakefall etter løslatelse. Både forskere og journalister har skrevet at norske fengsler er gode på rehabilitering. Rent statistisk ser det også ut til at rehabilitering skjer regelmessig. Ugelvik lurer likevel på hva det er ved «rehabilitering» som virker, og eventuelt på hvilke måter.
– I Norge har vi generelt et lavt tilbakefall etter fengselsstraff i Norge, men hva er dette tallet et uttrykk for? Hva – om noe – er det som har «virket» og på hvilken måte? Er det først og fremst det som skjer i fengsel som er viktig, eller er det forhold ved det norske samfunnet domfelte løslates til, som spiller hovedrollen? Straffens virkninger er i stor grad en «black box», sier Ugelvik.
Prosjektet RaRiE skal forsøke å ta kikk inn i denne boksen og se på hva som egentlig skjer og hvorfor.
Rehabilitering under press
Samtidig peker flere på at norsk kriminalomsorg på mange måter står ved et veiskille.
– Prosjektet starter opp på et tidspunkt hvor kritiske røster vil hevde at den rehabiliteringsorienterte norske strafferettspleien er under sterkt press, sier Ugelvik.
Det siste tiåret har kriminalomsorgen vært preget av langvarige og vedvarende budsjettkutt som følge av Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i 2015. Reformen krever blant annet at statlige virksomheter årlig reduserer sine driftsutgifter – de såkalte «ostehøvelkuttene». Dette omfatter også kriminalomsorgen.
Ugelvik forteller at dette har gjort deler av rehabiliteringen til en salderingspost. Spørsmålet er om man skal fortsette i den retningen eller om samfunnet bør ta seg råd til ettervern og tilbakeføring av straffedømte til samfunnet.
Hvorfor er dette prosjektet viktig nå?
– Prosjektet vil forhåpentligvis bidra til at slike valg kan tas på en mer opplyst måte, sier Ugelvik.
Rehabilitation and Reintegration in Europe (RaRiE)
- Prosjektet skal studere hvordan rehabilitering – i bred forstand – forstås i Skottland, Nederland og Norge. Forskerne skal se på hva slags virkemidler og verktøy som tas i bruk for å få til rehabilitering i praksis.
- Prosjektet starter desember 2025 og løper i fem år.
- Prosjektet ledes av professor Fergus McNeill fra Universitetet i Gasgow.
- Prosjektdeltakerne er professor Miranda Boone og Hilde Wermink fra Universitetet i Leiden og professor Thomas Ugelvik fra Universitetet i Oslo.
- FINANSIERING: Prosjektet er tildelt 2,5 millioner euro i Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Beløpet tilsvarer i underkant av 30 millioner norske kroner.