Ingunn Ikdahl

• Ikdahl, Ingunn (2026). Trygdeskandalen og andre feil: lærdommer om å håndtere uavklarte rettslige spørsmål. I Ekelund, Ragnhild; Kalstø, Åshild Male & Nicolaisen, Heidi (Red.), Velferdsstaten og 20 år med Nav. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167265. s. 235–245. doi: 10.18261/9788294167272-26-20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når Nav gjør feil, kan konsekvensene bli store. Dette kapittelet tar utgangspunkt i EØS-feilen som ble kjent høsten 2019 – «Trygdeskandalen» – og diskuterer hva som kan læres av denne. Spørsmål hadde vært reist internt i Nav, men tvilen ledet ikke til at uavklarte spørsmål ble løst. Kapittelet beskriver hvordan både det rettslige landskapet Nav opererer i, og organisatoriske trekk ved Nav som institusjon kan bidra til å forstå hvordan en slik feil kan oppstå og vedvare. Regelverk og organisering må sees i sammenheng dersom risikoen for slike feil skal reduseres.

• Ikdahl, Ingunn (2026). Velferdsstatens flersporede svar etter 22. juli. I Ikdahl, Ingunn; Laugerud, Solveig & Sørlie, Anniken (Red.), Etter 22. juli. Rettferdighet og velferd. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202914974. s. 31–50. doi: 10.23865/cdf.290.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the aftermath of the terror attacks on July 22, 2011, a variety of welfare state measures were made available to support those affected. This chapter provides an overview of the key components of the public support system: compensation for victims of violent crime, social security, and public health and care services. Existing legislation played a central role in governing these systems, each illustrating a complex balance between the predictability offered by clearly defined rights and the flexibility afforded by discretionary rules that allow for individual considerations of justice and reasonableness. Although the comprehensive Norwegian welfare state enabled a response through established benefits and services, its fragmented nature posed additional challenges for individuals in difficult and vulnerable life situations. While victim counsels provided important assistance, other actors, including the Victim Support Group, were crucial in helping individuals navigate the available support.

• Ikdahl, Ingunn; Laugerud, Solveig & Sørlie, Anniken (2026). Introduksjon – velferdsstaten satt på prøve. I Ikdahl, Ingunn; Laugerud, Solveig & Sørlie, Anniken (Red.), Etter 22. juli. Rettferdighet og velferd. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202914974. s. 9–29. doi: 10.23865/cdf.290.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter presents the terrorist attack on July 22 and the societal response to the vulnerable situation of those affected by the attack. It further introduces the key concepts that tie the various contributions of the book together: ordinary/extraordinary, equality, and Nancy Fraser’s conceptualization of social justice (redistribution, recognition, and participation). In discussing the book’s contributions, the chapter shows that there were mutual expectations and adjustments between those affected by the attack and the welfare state. Equality, redistribution of resources, recognition of individual experiences, and participation by those affected were important, but at times challenging, dimensions of the various responses. One major challenge concerned the temporality of measures and needs, which were not necessarily synchronized. This means that the welfare state’s measures assume that being exposed to terrorism or other violent acts implies that people have the greatest needs immediately after the attack, and that these needs follow a certain chronology, gradually diminishing before they eventually disappear. However, the book shows that needs come and go without following a predefined chronology, and usually last longer than the welfare state provides benefits for. We therefore argue that time is crucial in people’s sense of justice.

• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Om EU-rettens påvirkning på forvaltningsretten. Økt fart - men i hvilken retning? I Arnesen, Finn; Lohne, Kjersti; Michalsen, Dag & Sand, Inger Johanne (Red.), Rettsvitenskap og samfunnsengasjement: Festskrift til Hans Petter Graver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075297. s. 246–267. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). The administrative architecture of a Norwegian social security scandal. European Journal of Social Security (EJSS). ISSN 1388-2627. 27(2), s. 139–155. doi: 10.1177/13882627251337435. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2019, Norwegian society was shocked to learn about grave and systemic errors in the social security system. A practice prevailing for 25 years of disregarding EU law when applying a requirement that recipients of social security benefits should have stayed in Norway at all times had caused several incorrect court judgments and thousands of erroneous administrative decisions, with grave consequences for those concerned. Around 70 individuals were subject to wrongful criminal convictions, in addition to around 7000 incorrect decisions concerning denial and reduction of benefits, as well as demands for repayment of benefits already received. We suggest that in order to learn lessons from this complex of cases, attention must be paid to the structural conditions that allowed the errors to arise and to continue for more than two decades. The landscape surrounding the scandal was characterised by three major contextual shifts over the last three decades: changes in welfare policy, an emphasis on digitalisation, and increased normative complexity. Arguing that the relevant ministry and the Norwegian welfare administration formed the centre of the scandal, we focus more closely on the specific legal architecture of administrative practice. The regulatory techniques confined complex interpretative tasks to a closed administrative space. In this space, several missed opportunities for stopping the scandal demonstrate systemic weaknesses in internal processes of the welfare administration. Moreover, there was limited external control. Overall, the pre-existing structures in Norway's welfare administration shaped its vulnerability to failure. This can provide lessons on how to reduce the risk of future welfare dystopias.

• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2025). On the Edge: Lessons on Good Governance in the Borderlands of EU Law. Nordic Journal of European Law (NJEL). 8(2), s. 1–27. doi: 10.36969/njel.v8i2.27794. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2019, it became publicly known that Norwegian social security legislation had been applied in violation of the right to receive services in the internal market and the EU social security coordination regulations. The misapplication had persisted since 1994 and we argue that it could have been discovered earlier if the relevant authorities had conducted analyses of the potential ripple effects of relevant case law, avoided secrecy of their legal opinions, and focused less on “litigation risk” and “wiggle room” in their legal assessments. This article examines what the Norwegian public administration can learn from this scandal, with the aim of also providing lessons relevant to administrative authorities in the EU member states.

• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2024). God forvaltning i EØS-rettens grenseland – Lærdommer fra trygdeskandalen. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 63(6), s. 369–397. doi: 10.18261/lor.63.6.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den feilpraktisering av EØS-reglene som skapte trygdeskandalen, skyldtes ikke bare mangel på oppmerksomhet eller kompetanse om EØS-rett. Feilene kunne vært oppdaget tidligere dersom forvaltningen hadde foretatt analyser av den relevante rettspraksisens ringvirkninger, vist større åpenhet omkring egne vurderinger av EØS-rett, og fokusert på mer enn bare prosessrisiko og handlingsrom i sine EØS-rettslige vurderinger. Denne artikkelen viser at disse unnlatelsene gir grunnlag for å identifisere tre anbefalinger for god forvaltning av norsk regelverk som ligger på kanten av det EØS tillater.

• Ikdahl, Ingunn (2023). Pandemitiltak innenfor fengselsmurene. I Høgberg, Benedikte Moltumyr; Holmøyvik, Eirik & Eriksen, Christoffer Conrad (Red.), Kriseregulering: Lovgivning under koronakrisen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245035537. s. 677–698. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn & Strand, Vibeke Blaker (2023). Between norms and institutions. Unlocking the transformative potential of Norwegian equality and anti-discrimination law. I Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker & Svensson, Eva-Maria (Red.), Nordic equality and anti-discrimination laws in the throes of change. Legal developments in Sweden, Finland, Norway and Iceland. Routledge. ISSN 9781032001258. s. 130–189. doi: 10.4324/9781003172840-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2023). Navs kontrollsystem og trygdeskandalen. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. ISSN 2464-336X. 19(4), s. 186–230. doi: 10.18261/teft.19.4.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Folketrygdloven gir trygdeforvaltningen ansvaret for å forvalte et unikt kontrollsystem med omfattende lovhjemler. Med lovhjemlene kan Nav innhente massive informasjonsmengder og også ta i bruk nye digitale verktøy. Denne artikkelen undersøker hvilke virkninger dette har for den enkeltes rettssikkerhet. I analysen bruker vi trygdeskandalen som illustrasjon av de virkningene Navs kontrollsystem kan ha for rettssikkerheten. Slik presenterer vi i denne artikkelen et nytt perspektiv på hvordan trygdeskandalen kunne bli så omfattende som den ble, og løfter også frem trygdeforvaltningens kontrollsystem som et eget forskningsfelt.

• Ikdahl, Ingunn (2022). Helseautonomi innenfor murene? Om retten til helse for innsatte i norske fengsler. I Aasen, Henriette Sinding & Bahus, Marianne (Red.), Menneskerettigheter i helse- og omsorgstjenesten. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045900. s. 219–246. Fulltekst i vitenarkiv
• Eenmaa, Helen; Goodwin, Morag; Ikdahl, Ingunn & Santocildes, Marta Enciso (2022). Away with oppressed methodology! Reflections on an experiment in Law & Development education. Verfassung und Recht in Übersee. ISSN 0506-7286. 55(2), s. 187–206. doi: 10.5771/0506-7286-2022-2-187. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ten years ago, six institutions came together to establish a joint doctoral programme. The shared motivations behind this project were to improve the quality of doctoral research that we encountered and to create a space for qualitative re-search within our law schools. We called the project the ‘European Joint Doctorate in Law and Development’ (EDOLAD). A key element of the programme was to be a core, and therefore compulsory, curriculum that all researchers were to follow. For most of the scholars involved in the project, L&D was a useful label that allowed us to bridge our different interests and to create shared ground. For some, though, the core curriculum also provided an opportunity to define what we thought L&D education or legal research should be. What emerged was a focus on critical methodology. This paper explores this by reflecting on what we had hoped to achieve with the core curriculum and draws on EDOLAD researchers’ experiences to determine what impact our efforts at creating an L&D-focused education may have had. What our reflections here suggest, in part, is the difficulty of creating a coherent, field-building, programme of education in a multi-university collabora-tion in which resources are unevenly distributed; but also, more interestingly, that L&D as a concept – at least as we imagined it – seems to struggle to provide a scholarly identity for critical researchers.

• Riise, Marie Wold & Ikdahl, Ingunn (2022). HR-2021-2126-A – Et lite skritt for sykepenger, et stort sprang for trygderettslig metode? Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. ISSN 2464-336X. 19(1-2), s. 37–55. doi: 10.18261/teft.19.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dommen HR-2021-2126-A satte Høyesterett til side Navs praksis knyttet til sykepengerettigheter for personer med gradert sykemelding og flere arbeidsforhold. Artikkelen diskuterer viktige trekk ved Høyesteretts argumentasjon, blant annet vekten av lovens ordlyd på trygderettens område, betydningen av folketrygdlovens systematikk, og behovet for en kritisk tilnærming til forvaltningens praksis og rundskriv som rettskilder. Det argumenteres for at et trygderettslig legalitetsprinsipp kan være under fremvekst. Dommen innebærer at forvaltningen må endre sin praksis, og artikkelen kommenterer også ringvirkninger dette kan ha for forvaltningen, den enkelte borger og samfunnet.

• Ikdahl, Ingunn (2022). Livsløp, normer og kropper: kjønnsperspektiv på velferdsretten. I Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup; Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir & Skilbrei, May-Len (Red.), Kjønn og rett. Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202669690. s. 125–152. doi: 10.23865/noasp.164.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver på retten har en lang tradisjon som forskningsfelt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Retten regulerer rettigheter og plikter, rettsvern og straff – den kan skape, opprettholde og endre samfunnets fordeling av makt og ressurser mellom individer og grupper. En viktig del av samfunnsoppdraget til juristutdanningen er å skape forståelse for hvordan rettslige strukturer, regler og avgjørelser kan føre til – eller motvirke – ulikhet og diskriminering. Denne boken bringer ulike typer kjønnsperspektiv inn i en rekke av fagene som inngår i rettsvitenskapen. Artiklene omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner, som familierett, forvaltningsrett, velferdsrett, avtalerett, selskapsrett og strafferett. Boken inneholder også kjønnsperspektiv på tverrgående fag som rettsfilosofi, rettssosiologi, kriminologi, rettsøkonomi og yrkesetikk for jurister. Kjønn og rett: Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet er skrevet primært med tanke på jusstudenter, men er relevant for alle som interesserer seg for forholdet mellom juss, kjønn, samfunn og politikk.

• Ikdahl, Ingunn & Hellum, Anne (2022). Kjønnsperspektiver i og på retten. I Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup; Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir & Skilbrei, May-Len (Red.), Kjønn og rett. Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202669690. s. 13–40. doi: 10.23865/noasp.164.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver på retten har en lang tradisjon som forskningsfelt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Retten regulerer rettigheter og plikter, rettsvern og straff – den kan skape, opprettholde og endre samfunnets fordeling av makt og ressurser mellom individer og grupper. En viktig del av samfunnsoppdraget til juristutdanningen er å skape forståelse for hvordan rettslige strukturer, regler og avgjørelser kan føre til – eller motvirke – ulikhet og diskriminering. Denne boken bringer ulike typer kjønnsperspektiv inn i en rekke av fagene som inngår i rettsvitenskapen. Artiklene omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner, som familierett, forvaltningsrett, velferdsrett, avtalerett, selskapsrett og strafferett. Boken inneholder også kjønnsperspektiv på tverrgående fag som rettsfilosofi, rettssosiologi, kriminologi, rettsøkonomi og yrkesetikk for jurister. Kjønn og rett: Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet er skrevet primært med tanke på jusstudenter, men er relevant for alle som interesserer seg for forholdet mellom juss, kjønn, samfunn og politikk.

• Nordrum, Jon Christian Fløysvik & Ikdahl, Ingunn (2022). En vidunderlig ny velferdsstat? Rettsstaten møter den digitale velferdsforvaltningen. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 25(3), s. 1–19. doi: 10.18261/tfv.25.3.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er stor iver etter å effektivisere den norske velferdsforvaltningen ved hjelp av kunstig intelligens. Bruken av kunstig intelligens utfordrer imidlertid de systemene vi i dag har for å sikre at rettsstatlige prinsipper etterleves i velferdsforvaltningen. Digitaliseringen av masseforvaltningen, og særlig bruk av kunstig intelligens, innebærer en høy risiko for masseproduksjon av feil. Det er allerede mange eksempler på at det kan gå virkelig galt. Den norske rettsstatstenkningen må videreutvikles, og det er behov for et nytt prinsipp: systematisk arbeid for å forebygge systematiske feil. Kun hvis rettsstatsprinsipper integreres i digitaliseringsarbeidet, kan kunstig intelligens styrke velferdsstaten.

• Ikdahl, Ingunn (2021). Masseforvaltning og rettssikkerhet. I Løvlie, Anders; Hodnefjeld, Axel & Olthuis, Kristine-Petrine Sollid (Red.), Festskrift -- Jussbuss 50 år. Jussbuss. s. 118–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Austgulen, Thea; Sperre, Maria de Michelis & Ikdahl, Ingunn (2021). Overlappende graviditeter og foreldrepenger. Om lesbiske mødres møte med en heteronormativ ordning. I Hellum, Anne & Sørlie, Anniken (Red.), Frihet, likhet og mangfold: Kjønnsidentitet og seksuell orientering i rettslig, medisinsk og samfunnsvitenskapelig kontekst. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205518698. s. 344–374. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Kristin Bergtora; Ikdahl, Ingunn & Lohne, Kjersti (2021). Rettens rolle etter 22. juli: Minnearbeid, overlevende og gjenoppbygging. Norsk sosiologisk tidsskrift. 5(3), s. 28–45. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-03-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mens de straffe- og sikkerhetsrettslige aspektene ved terrorangrepet 22. juli 2011 har vært grundig belyst i sakprosa og faglitteratur, har rettens mer generelle rolle i møte med 22. juli ikke blitt gjenstand for samme oppmerksomhet. Denne artikkelen skisserer en rettssosiologisk forskningsagenda ved å kartlegge de rettslige virkningene av 22. juli i lys av rettens møte med overlevende, minnearbeid og gjenoppbygging. Vi viser hvordan den norske staten og rettsapparatet i all hovedsak ser ut til å velge ordinære virkemidler i respons til det ekstraordinære 22. juli. Vi er interessert i hvordan retten fordeler ressurser og overprøver offentlige inngrep i sin reaksjon på 22. juli, og hvordan ulike aktører setter retten i spill i kampen om den autoritative fortellingen om 22. juli. På tross av at rettsliggjøring og rettslig mobilisering kan styrke rettigheter, viser våre foreløpige analyser at rettsliggjøringsprosesser også bidrar til å konsolidere sosiale og politiske konfliktlinjer, og kan vanskeliggjøre forsoningsprosesser i etterkant av 22. juli. Således er artikkelens formål å bidra til økt forståelse av rettens og rettssosiologiens rolle i møte med ekstraordinære hendelser og av 22. juli som en rettslig begivenhet med konsekvenser for det norske samfunnet.

Se alle arbeider i NVA

• Ikdahl, Ingunn; Laugerud, Solveig & Sørlie, Anniken (2026). Etter 22. juli. Rettferdighet og velferd. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISBN 9788202914974. 197 s. doi: 10.23865/cdf.290. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boken er et bidrag til å dokumentere og lære av det som skjedde etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Det brutale angrepet førte til at 77 personer mistet livet og svært mange ble rammet. Velferdsstaten ble satt på prøve når den raskt skulle støtte og hjelpe. En rekke ulike tiltak ble satt i verk overfor de rammede, knyttet til helsehjelp, psykososial oppfølging, støtte under rettssaken og økonomisk kompensasjon. 15 år etter angrepet spør vi: Hva ble gjort av det offentlige, og hvordan ble dette opplevd av personene som møtte systemene? Hva kan vi lære for å gjøre velferdsstaten så godt rustet som mulig for fremtiden? Boken presenterer forskning fra juss, rettssosiologi, medisin og psykologi. Den er relevant for alle som er interessert i hvordan velferdsstaten møtte de som ble rammet 22. juli. Denne boken er en av tre bøker som beskriver ulike ringvirkninger i etterkant av 22. juli 2011, som resultat av forskningsprosjektet LAW22JULY: RIPPLES.

• Ikdahl, Ingunn; Sandberg, Kirsten; Stewart, Julie; Strand, Vibeke Blaker & Wærstad, Tone Linn (2023). Hellums metode. Festskrift til Anne Hellum 70 år. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205582859. 396 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker & Svensson, Eva-Maria (2023). Nordic equality and anti-discrimination laws in the throes of change. Legal developments in Sweden, Finland, Norway and Iceland. Routledge. ISBN 9781032001258. 272 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn; Hellum, Anne; Asland, John; Bruserud, Herman; Hjort, Maria Astrup & Jonassen, Bjørk Gudmundsdottir [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Kjønn og rett. Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202669690. 430 s. doi: 10.23865/noasp.164. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver på retten har en lang tradisjon som forskningsfelt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Retten regulerer rettigheter og plikter, rettsvern og straff – den kan skape, opprettholde og endre samfunnets fordeling av makt og ressurser mellom individer og grupper. En viktig del av samfunnsoppdraget til juristutdanningen er å skape forståelse for hvordan rettslige strukturer, regler og avgjørelser kan føre til – eller motvirke – ulikhet og diskriminering. Denne boken bringer ulike typer kjønnsperspektiv inn i en rekke av fagene som inngår i rettsvitenskapen. Artiklene omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner, som familierett, forvaltningsrett, velferdsrett, avtalerett, selskapsrett og strafferett. Boken inneholder også kjønnsperspektiv på tverrgående fag som rettsfilosofi, rettssosiologi, kriminologi, rettsøkonomi og yrkesetikk for jurister. Kjønn og rett: Kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet er skrevet primært med tanke på jusstudenter, men er relevant for alle som interesserer seg for forholdet mellom juss, kjønn, samfunn og politikk.

Se alle arbeider i NVA

• Ikdahl, Ingunn (2026). Kommentar: Hvordan bedre rettssikkerheten for folk i møte med Nav? doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/rettsikkerhet-nav. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Velferdsstaten på prøve: Oppfølging, beredskap og medborgerskap. doi: https:/www.jus.uio.no/ior/om/aktuelt/arrangementer/2026/boklansering-ringvirkninger-etter-22.-juli-rettfer.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2026). Med kunnskap skal velferdsstaten bygges. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/arrangementer/konferanser/2026/nav-akademia-konferanse-2026.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2026). EØS i sentrum: En bedre stat etter trygdeskandalen? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2025/eurnor-trygdeskandalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2026). – Når staten begår alvorlige feil er åpenhet desto mer viktig. Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksens tale - Fritt Ord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  At departement og regjeringen ikke la alle kort på bordet, og at Stortinget ikke krevde at dette ble gjort, er ikke bare uforståelig. Det er også i strid med en viktig begrunnelse bak det å ta retten til informasjon inn i Grunnloven. Og det er i strid med en etablert praksis. Vi håper også at denne prisen gir en beskjed til nåværende og fremtidige regjeringer: Når styringssvikt har fått alvorlige konsekvenser, må alle kort legges på bordet med en gang, sa jusprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen under utdelingen av Fritt Ords Honnør 2026 15. juni 2026

• Ikdahl, Ingunn (2026). Hvorfor blir uavklart juss til skandaler – og hva kan vi lære? doi: https:/www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/arrangementer/program-velferdsstaten-og-20-ar-med-nav. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Lost in Transformation? Lessons from the Every-Day Work of Building a Digital Welfare State. doi: https:/www.soclaw.lu.se/en/the-datafied-citizen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Hvordan gikk det? Fem år etter «Towards a digital fragmentation of the Right to Education?». Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Compensation claims from workers in the early Norwegian oil industry. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Begrepet om kritikk - kommentar. doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-sentrum-kritisk-juss. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2026). Trygderett og metode. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2025). Obtaining, complying, hiding? Constitutional conditions for domestic policies: The executive use of legal assessments. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Hva har vi lært om velferdsstaten etter 22. juli? doi: https:/www.jus.uio.no/ior/english/research/projects/ripples/events/conferences/ripples-final-conference-.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Det digitale skiftet – Betydningen for kvinners velferdsrettigheter. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/omrader/verdi/arrangementer/2025/kvinneretten-50-ar.-velkommen-til-kvinnerettsjubil.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). What lessons can the Norwegian social security scandal provide for public administration generally? doi: https:/www4.uib.no/forskning/forskningssentre/senter-for-eu-og-eos-rett-centenol/arrangementer/eea-social-security-law-conference-in-reykjavik-organized-by-centenol-and-reykjavik-university. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). EØS-rett i Nav etter trygdeskandalen. doi: https:/www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/partnerforum/arrangementer/E%C3%98S-rett/2025/2025-10-22-E%C3%98S%20i%20NAV. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2025). Med lov skal verdens best digitaliserte land bygges. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Kritisk rettsvitenskapelig forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2025). Hvilken juridisk forskning trenger Nav? Om grunnforskning og forskning av generell relevans for KI og digitalisering i offentlig forvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Lost in transformation? Retaining feminism in the digital welfare state. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Trygderettens rolle i å sikre at Navs praksis er i samsvar med EØS-retten. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker; Arnesen, Finn; Banet, Catherine & Wold, Vebjørn (2025). Nemndene og EØS-retten. doi: https:/www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-og-naringsliv/partnerforum/arrangementer/E%C3%98S-rett/2025/2025-04-23-Nemndene%20og%20E%C3%98S-retten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trygdeskandalen viste en massiv svikt i norske juristers kunnskap om EØS-rett. Hvordan er kunnskapen om EØS-retten i norske nemnder, og hvordan etterlever nemndene EØS-retten?

• Ikdahl, Ingunn (2025). Hvor er forvaltningshverdagens digitalisering i Digitaliseringsstrategien? Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Trygderettens rolle i å sikre at Navs praksis er i samsvar med EØS-retten. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Demokratisk forankring av forvaltningens bruk av automatisering og KI. Eksempler fra skatteforvaltningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2025). Med lov skal (verdens mest digitaliserte) land bygges. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2024). Hindrance or helper? Law and visions for digital transformation of the welfare state. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2024). Welfare administration as police? Digitalization and control of citizens. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2024). Lærdommer fra trygdeskandalen: God forvaltning i EØS-rettens grenseland. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2024). God forvaltning i EØS-rettens grenseland. Lærdommer fra trygdeskandalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2024). Når retten møter fremtidens digitale velferdsstat. Stat & Styring. ISSN 0803-0103. 34(3), s. 35–42. doi: 10.18261/stat.34.3.7. Fulltekst i vitenarkiv
• Haddeland, Hanna Buer & Ikdahl, Ingunn (2024). The temporalities of welfare law’s responses to victims of terrorism. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2024). Democracy and the digital transformation of democratic governance. The case of the Norwegian tax administration. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2024). Algoritmisk omsorg? Endringer i en digitalisert velferdsstat. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2024). What can the state know about victims of terror? Exploring the boundaries of algorithmic care in the digital welfare state. Fulltekst i vitenarkiv
• Haddeland, Hanna Buer & Ikdahl, Ingunn (2024). Reconfiguring the welfare state: Norwegian responses to terror victims 2011-2024. Fulltekst i vitenarkiv
• Rognlien, Ida Gundersby & Ikdahl, Ingunn (2023). Helse bak murene? Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 49(1-2), s. 3–7. doi: 10.18261/kj.49.1.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2023). Administrative control of citizens: The changing nature of welfare administration. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2023). Forvaltningens behandling av personopplysninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2023). Navs kontrollvirksomhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2023). Utfordringer for fremtidens lovgivning i Norge: Den digitale velferdsstaten. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Kristin Bergtora & Ikdahl, Ingunn (2023). De rettslige ringvirkningene av 22. juli. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studier Bli student Åpen dag Miniforelesninger og aktiviteter På Åpen dag kan du delta på over 100 miniforelesninger fra alle studieprogrammene på Universitetet i Oslo. Møt underviserne som er best i sine fagfelt og få spennende smakebiter på studieprogrammene som engasjerer deg! Alle Aktiviteter UiO-forelesninger Jus og kriminologi Realfag og teknologi Helsefag og medisin Samfunnsfag, økonomi og psykologi Historie, filosofi og kulturstudier Mediefag Språk, litteratur og områdekunnskap Honours-programmet Estetiske studier og musikkvitenskap Religion og teologi Pedagogiske fag og Lektorprogrammet Antall treff: 1 Det rettslige oppgjøret etter terrorangrepet 22. juli 2011 knyttes ofte til straffesaken som ble avgjort i august 2012. Men retten har spilt mange ulike roller i etterkant. Den rammer inn hvordan vi som fellesskap minnes det som hendte, og velferdsstaten er viktig for både overlevende og etterlatte. Hva sier dette om rettens muligheter og begrensninger for å skape rettferdighet etter terror?

• Ikdahl, Ingunn (2023). Promise and perils: Paths towards a feminist digital welfare state? Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2023). Rettssikkerhet, digitalisering og trygdeforvaltningens kontroll. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2023). EØS-rettslige utfordringer - etter trygdeskandalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2023). Juristblikk på digitalisering av velferdsstaten. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn; Sandberg, Kirsten; Strand, Vibeke Blaker & Wærstad, Tone Linn (2023). Hilsen fra redaktørene. I Ikdahl, Ingunn; Sandberg, Kirsten; Stewart, Julie; Strand, Vibeke Blaker & Wærstad, Tone Linn (Red.), Hellums metode. Festskrift til Anne Hellum 70 år. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205582859. s. 13–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2023). Bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor og risiko for diskriminering. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker; Gunnarsson, Åsa & Svensson, Eva-Maria (2023). Introduction. Nordic gender equality and anti-discrimination laws in the throes of change. I Hellum, Anne; Ikdahl, Ingunn; Strand, Vibeke Blaker & Svensson, Eva-Maria (Red.), Nordic equality and anti-discrimination laws in the throes of change. Legal developments in Sweden, Finland, Norway and Iceland. Routledge. ISSN 9781032001258. s. 1–18. doi: 10.4324/9781003172840-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2023). Trygderettslig metode. Kommentarer til HR-2021-2126-A og HR-2022-2433-A. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2023). Legalitetsprinsippet som bidrag til trygderettslig metode. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2023). EØS og norsk trygdeforvaltning: Hvor står vi etter HR-2023-301-A? Om IP-adresser, personopplysninger og EØS. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2022). NAVs nye virksomhetsstrategi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ambisjonene i NAVs nye virksomhetsstrategi mot 2030 er store og mange: "Vi mobiliserer arbeidskraft i et arbeidsliv i omstilling. Vi gjør arbeidskraften ettertraktet og synlig for arbeidsgiverne. Alle får pengene de har krav på, enkelt og forutsigbart. Saksbehandlingen er pålitelig og rettssikker. Sammen finner vi løsninger med dem som trenger det mest." Innlegg fra NAV-direktør Hans Christian Holte. Kommentarer fra Knut Fossestøl, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet, og Ingunn Ikdahl, professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

• Ikdahl, Ingunn (2022). Fra saksbehandler til system. Kunstig intelligens i velferdsstaten. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2022). Forskningsfronten i årene fremover. Samarbeid mellom akademia, departementet og Nav. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2022). Helseautonomi innenfor murene? Om retten til helse for innsatte i norske fengsler. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2022). Hva gjør retten etter katastrofen? Fulltekst i vitenarkiv
• Nordrum, Jon Christian Fløysvik & Ikdahl, Ingunn (2022). Samarbeidet mellom NAV og UiO: Det juridiske fakultet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Kristin Bergtora; Ikdahl, Ingunn; Lohne, Kjersti; Vestad, Maja; Sørlie, Anniken & Moe-Pryce, Marit (2022). Law after July 22, 2011: Survivors, Memory and Reconstruction. PRIO Paper. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ​While the criminal law and security governance aspects of the July 22 terror attack in Norway have been extensively analyzed in the academic literature, much less attention has been given to processes involving civil law, legal mobilization and legal-bureaucratic processes. ​The slow workings of the law mean that the aftermath of July 22 is still unfolding in different legal processes. This PRIO paper carves out a socio-legal research agenda intended to bridge the aforementioned knowledge gap. In so doing, it identifies various aspects of how the law deals with survivors, their families and the bereaved. It also addresses the legal debates over memorials and the reconstruction and securitization of the Norwegian Government Quarter. We argue that in choosing between extraordinary and ordinary legal mechanisms and instruments to deal with the terror attack, the state and the legal system have opted for the latter. This emphasis on “ordinary law” must be investigated. We are interested in how law distributes resources, rights and identities and sets limits on government interventions – and how individual actors and organizations mobilize the law to shape the political, popular and legal narratives around July 22.

• Ikdahl, Ingunn & Sandvik, Kristin Bergtora (2022). Terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2022). Store norske leksikon. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2022). Fra saksbehandler til robot? Kunstig intelligens i velferdsstaten. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Nordrum, Jon Christian Fløysvik (2022). NAV allierer seg med juss-forskerne: Skal sikre demokrati og rettsstat når maskinene overtar. [Journal]. Apollon. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2022). EFTA-domstolen slår ned på nok en NAV-regel. [Internet]. Rett 24. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2021). Hva vet vi om rettens rolle? Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2021). Fall med høg promille - men Edward får yrkesskadeerstatning. [Radio]. P2 nyhetsmorgen, samt nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2021). A closet full of clothes? Tailoring your legal activist outfit. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2021). Ny praksis rundt eksport av kontantstøtte – rot uten rydding. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2021). Retten til helse - også i fengsel? Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Köhler-Olsen, Julia (2021). Varm favn? Rettssikkerhet i et arbeidsorientert trygdesystem. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2021). Den siste steinen må snus. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2021). De «innvandrede rettskilder» og velferdsretten. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Rognlien, Ida Gundersby (2021). The right to healthcare services in prison. Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2021). Kjønn og skjønn i den velferdsrettslige responsen på 22. juli? Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn (2021). "Never the twain shall meet?" Integrering av folketrygdloven og EØS-retten". Fulltekst i vitenarkiv
• Ikdahl, Ingunn & Sandvik, Kristin Bergtora (2021). 22. juli. [Internet]. Jusspodden, Moderne media. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er 10 år siden terrorangrepene 22.juli 2011. 77 mennesker ble drept I angrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet, og altfor mange mennesker ble skadet eller mistet noen de var glade i. Regjeringskvartalet ble ødelagt, og det ble store økonomiske kostnader. Og i møte med de forferdelige konsekvensene av 22.juli angrepene, en helt ekstraordinær hendelse i vårt samfunn – hva er jussens rolle i møte med dette? Hvordan har retten håndtert og møtt 22.juli – og kan jussen bidra til heling av samfunnet etter slike hendelser? Og i så fall hvordan? Jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Kristin Bergtora Sandvik forteller om overgangsrettferdighet og jussens begrensninger i dagens episode. De leder et forskningsprosjekt om 22.juli ved Det juridiske fakultet i Oslo.

• Riise, Geir; Erikstein, Halvor; Ikdahl, Ingunn; Karlsen, Ketil; Nilsen, Runar & Risa, Alf Erling [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). NOU 2022: 19 Oljepionerene - en kompensasjonsordning. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. ISSN 9788258315275. Fulltekst i vitenarkiv
• Høgberg, Benedikte Moltumyr; Ikdahl, Ingunn; Løvlie, Anders; Eriksen, Christoffer Conrad & Høgberg, Alf Petter (2021). Høringsinnspill til Justisdepartementet vedrørende forslag til endringer i smittevernloven om portforbud. regjeringen.no. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA