Inger Johanne Sand

Instituttleder - Institutt for offentlig rett
Bilde av Inger Johanne Sand
English version of this page
Telefon +47 22850213
Treffetider Hver torsdag kl.11-12
Brukernavn
Besøksadresse Karl Johans gate 47 Domus Bibliotheca 0162 OSLO
Postadresse Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO

Bakgrunn

Cand.jur. 1981. Dr.juris. 1994 på avhandlingen “Styring av kompleksitet. Rettslige former for statlig rammestyring og desentralisert statsforvaltning” (publisert i 1996). Professor i offentlig rett 2002. Byråsjef i Finansdepartementet 1985-86.Tilknyttet LOS-programmet (Ledelse, organisasjon og forskning) under Norges Forskningsråd 1988-1996. Medlem av styret i LOS 1993-96. Forsker på ARENA (Norges Forskningsråds program om europeisering av nasjonalstaten) 1996-97. Medlem av styret i ARENA 1993-95, 2008 - 2013.Medlem av flere regjeringsoppnevnte utvalg, leder for statsforetaksutvalget, NOU 2003: 34. Visiting fellow ved European University Institute 2001. Medlem av Regional etisk komité for medisinsk forskning (øst), 2001- 2005. Gjesteprofessor ved Copenhagen Business School 2005 - 2007. Forskningsdekan 2008 - 2011. Instituttleder, institutt for offentlig rett, 2018 - (nestleder 2014 -2017). Æresdoktor ved Åbo Universitet 2011. Æresdoktor ved Göteborgs Universitet 2015. Æresdoktor ved Københavns Universitet 2018.

Forskningsfelt

Forsker tverrfaglig innenfor området offentlig rett på områder som berører forvaltningsrett, statsrett, EU-rett, miljørett, rettssosiologi og rettsteori. Doktoravhandlingen fra 1994/1996 handler om forvaltningspolitiske og organisasjonsrettslige endringer i statlig forvaltning i perioden 1985-94. Endringer er diskutert i forhold til mer langsiktete endringsprosesser eksemplifisert ved begrepene rettsstat, forvaltningsstat og nettverksstat og i forhold til teorier om prosedural og refleksiv rett. Etter dette har forskningen fordelt seg på følgende områder:

1) Utviklingen av offentlig organisasjonsrett med særlig vekt på bruken av statsselskaper og stiftelser knyttet til offentlig forvaltning, utviklingen av lovgivningsformer mer generelt, og av forvaltningspolitikk, med fokus på bruk av ulike virkemidler og konsekvenser for retten. Statsforfatningsrett.

2) EU-rett med fokus dels på forholdet mellom handel og miljø og dels på hvordan forholdet mellom medlemsland og organisasjoner i EU og EØS kan beskrives rettslig og konstitusjonelt.

3) Internasjonal konstitusjonell rett og konsekvenser for demokratiske styringsformer.Utviklingen av forholdet mellom nasjonalstater og internasjonale organisasjoner og traktater, med fokus på utviklingen av de konstitusjonelle konsekvenser av det økende internasjonale samarbeidet og overnasjonale og konstitusjonelle sider ved internasjonale organisasjoner, herunder om mange-nivå-styring, over- og transnasjonal rett, governance, demokratiteori og legitimitet.

4) Miljørett med fokus på reguleringen av bio- og genteknologi, herunder utviklingen av anvendelsen av føre-var-prinsippet og bærekraftig utvikling, og på forholdet mellom handel og miljø som konsekvens av internasjonale traktater. Regulering av bio- og genteknologi både i miljørett og helserett. Organisering av helseretten og helseforetak i lys av den teknologiske utvikling. 

5) Rettsteoretiske og rettssosiologiske studier med utgangspunkt i de problemområder som er nevnt ovenfor. Det vil si studier av institusjonelle forandringer mellom offentlig og privat, mellom ulike lovgivningsformer og mellom det nasjonale, internasjonale og transnasjonale. Utviklingen av moderne rettsteori mer generelt med fokus på retten som en del av moderne samfunn differensiering og komplekse kommunikasjoner, forholdet mellom rett, politikk, vitenskap og etikk mer spesielt, og utviklingen av forholdet mellom rett, politikk og etikk med hensyn til ivaretakelsen av rettens legitimitet, i intern og internasjonal rett. Det dreier seg primært om nyere rettsteori som er institusjonelt, demokratiteoretisk og rettssosiologisk orientert: Niklas Luhmann, Gunther Teubner, Jürgen Habermas, Michel Foucault,  Vilhelm Aubert, Seyla Benhabib. 

Internasjonalt samarbeid: Har et utstrakt forskningssamarbeid med forskere ved flere nordiske universitet, særlig København, Helsinki, Lund, Gøteborg og Copenhagen Business School, og ved Westminster University, Bremen, Birkbeck, Edinburgh, Manchester, European University Institute.

Flere publikasjoner er lagt ut på ARENAs websider: www.arena.uio.no/publications.
Se også:
artikler i European Law Journal, no.3, vol.4, 1998, og Zeitschrift für Rechtssoziologie, Bd.22, H.2, 2001.

Emneord: Forvaltningsrett, Konstitusjonell rett, Rettssosiologi, Rettsteori, Statsforfatningsrett
Publisert 14. mars 2008 09:40 - Sist endret 24. juli 2020 12:56