Forskningsfelt
Maria Astrup Hjort er en av Nordens ledende jurister innen sivilprosess, og hun har vært professor siden 2019. Hennes forskningsfelt spenner over en rekke ulike prosessuelle spørsmål, og helt overordnet kan de sies å følge fire retninger.
En sentral retning i Hjorts forskning er knyttet til den teknologiske utviklingens betydning for prosessuelle spørsmål. Gjennom sin doktoravhandling "Tilgang til bevis i sivile saker. Særlig om digitale bevis" fra 2015 synliggjør Hjort hvordan sivilprosessens regler påvirkes av digitaliseringen, både gjennom hvilket materiale som kan utgjøre bevis i sivile saker, og hvordan domstolene håndterer disse bevisene med det reglene vi har. Reglene er ikke nødvendigvis er tilpasset digitale bevis, og Hjort viser hvilke utslag dette gir. I forlengelsen av avhandlingen har Hjort skrevet en rekke artikler som belyser ulike problemstillinger i møte mellom teknologi og prosesslovgivning.
Et annen retning i Hjorts forskning relaterer seg til hennes evne til å koble prosessretten opp til ulike materielle fag. Dette har gitt seg utslag i flere samarbeidsprosjekter, der Hjort har undersøkt skjæringsfeltet mellom sivilprosess og blant annet statsrett, EØS-rett, likestillings- og diskrimineringsrett og finansmarkedsrett.
En tredje retning av Hjorts forskning knytter seg til prosessreglenes historie. Gjennom flere publikasjoner har hun undersøkt utviklingen av prosessretten, særlig i perioden fra ca. 1800 og frem til i dag. I tillegg til å vise bakgrunnen for dagens regler, belyser Hjort i flere publikasjoner skjæringsfeltet mellom dagens etablerte fagfelt, som tidligere var mer uklare, eller ikke trukket opp i det hele tatt. Særlig gjelder dette grensedragninger mellom sivilprosessen og fag som straffeprosess, forvaltningsrett og statsrett. Hjort har også bidratt i forskningen om rettshistorisk metode.
Den fjerde retningen som preger Hjorts forskning er hennes interesse for komparasjon. Flere av hennes publikasjoner er komparative, og norsk rett ses i sammenheng med blant annet de nordiske landenes rett, engelsk rett og tysk rett. Mange publikasjoner benytter seg av flere av de beskrevne retningene i forskningen og kobler komparasjon med de andre retningene.
I tillegg til å lede fakultetets faggruppe for tvisteløsning og domstoler, er Hjort tilknyttet faggruppen i etikk og forskergruppen Rett, samfunn og historisk endring.
Pedagogisk arbeid
Maria Astrup Hjort har gjennom sitt arbeid på Det juridiske fakultet jobbet systematisk med pedagogisk utvikling. Hun ble i november 2024 utnevnt som merittert utdanner, se https://www.uio.no/om/utdanning/merittering/, og med det er hun også medlem av Pedagogisk Akademi ved Universitetet i Oslo. Forutsetningen for å få tittelen merittert utdanner er at hun har påvist et fokus på studentenes læring, en utvikling over tid, en forskende tilnærming og en kollegial holdning og praksis.
Hjort har nedlagt pedagogisk arbeid på alle nivåer på juridisk fakultetet. På emnenivå har hun vært initiativtaker til å legge om sivilprosessfaget til et eget emne med ny vurderingsform og nytt undervisningsopplegg. Målsetningene for omleggingen var å gjøre faget mer virkelighetsnært og med det fulgte bruk av prosessrettens sjangre som prosesskriv, avgjørelse og prosedyre og en økt bruk av muntlighet, både i undervisnings- og vurderingsform. Emnet ble kjørt første gang våren 2024. Hjort har også utviklet undervisningsopplegg for faget yrkesetikk og faget strafferett for ikke-jurister, og gjennom omfattende erfaring med veiledning utarbeidet en mal for veiledning av masteroppgaver.
Gjennom fakultetets senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL) har Hjort vært leder for prosedyresatsingen på fakultetet. Dette innebar en gjennomgang av graden av muntlighet i fakultetets obligatoriske emner, samt en utvikling av to valgemner som har satset spesifikt på prosedyre. Hjort var også med fra starten i arbeidet med den såkalte Ferdighetsstigen, som er en helhetlig plan for hvordan mer erfaringsbasert læring og praktisk ferdighetstrening kan innføres i jusstudiet.
På fakultetsnivå har Hjort bidratt til pedagogisk arbeid, blant annet var hun sentral i omleggingen 4. studieår i 2023/2024. Hun har også arbeidet systematisk med valgemnene på fakultetet. Gjennom valgemneprosessen i 2022 ledet hun arbeidet med valgemner knyttet til profilen konflikthåndtering og prosess, tvist og straff. Som en del av dette arbeidet vurderte hun og ga innspill til læringsmål, vurderingsform og undervisning i de enkelte valgemnene innenfor hennes fagkrets.
Som studiedekan har Hjort gjort flere tiltak for å heve det pedagogiske nivået på fakultetets studier. Hun har nedsatt en rekke arbeidsgrupper, blant annet knyttet til bruk av merknader i Lovdata, bruk av læringsassistenter på valgemner, regulering av JUROFF- og EVU-emner, spørsmål om KI og vurdering, kvalitetssikring av veiledning og sensur av masteroppgaver, reformering av praksisemnet på Master i rettsvitenskap og arbeid med læringsmiljøet på fakultetet, og selv ledet flere av disse arbeidsgruppene. Hun overtok også arbeidet med Ferdighetsstigen fra CELL og har fortsatt dette arbeidet. Alle disse tiltakene har bidratt til pedagogisk kvalitetsheving av studiene på fakultetet.
I 2026-2027 er Hjort programleder for det tverrfaglige studieprogrammet Master i forvaltningsinformatikk. Hun gjør i den anledning et reformarbeid for å sørge for mulighet for opptak av kvalifiserte studenter og samtidig sikre et faglig sterkt og samfunnsaktuelt studium som som ivaretar programmets juridiske, informatiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver.
Hjort har i en årrekke undervist i sivilprosess, yrkesetikk og rettshistorie.
Andre erfaringer
Hjort ledet 2022-2023 Arkivverkets utvalg for bevaring av digitalt skapt dokumentasjon, og i kjølvannet av at utvalgets rapport ble avgitt i mai 2023, holdt Hjort en rekke foredrag over hele landet om temaet. Rapporten er et viktig bidrag i Arkivverkets arbeid med revisjon av bevaringskriterier og metodikk for bevaring av digitalt skapt arkiv, både for offentlig og privat sektor. Også i arbeidet med ny arkivlov og tilhørende forskrift har utvalgets innspill vært viktig.