English version of this page

Kodifikasjon og konstitusjon. Grunnloven § 94s krav til lovbøker i norsk historie. (avsluttet)

Krevde en konstitusjon -bygd på universelle prinsipper om rettsikkerhet og ytringsfrihet - også en revisjon av gjeldende lovverk? Fantes det universelt anerkjente normer som burde nedfelles i et nytt lovverk?

Omslagsillustrasjon: Henrik Wergelands tegning fra stortingsmøtet 10. februar 1824. PAX Forlag.

Om prosjektet

Før 1800 hadde opplysningsforfattere og lovgivere utviklet kodifikasjon (lovbok) som en måte å lovfeste en sentral del av retten på, som hele eller større deler av privatretten, i én sammenhengende og systematisk lovtekst. Etter den franske revolusjon i 1789 oppstod det ganske snart en nær sammenheng mellom kodifikasjonsideen og konstitusjonsideen. Krevde en konstitusjon, bygd på universelle prinsipper om rettsikkerhet og ytringsfrihet også en revisjon av gjeldende lovverk og fantes det universelt anerkjente normer som burde nedfelles i et nytt lovverk? Debatten ble en viktig del av den nye norske statens formative år. I følge Grunnlovens § 94 skulle det utarbeides et nytt lovverk for Norge; både ny sivil - og kriminallov. Og det skulle skje raskt - på neste eller derpåfølgende storting skulle lovverket "foranstaltes udgivet" (Sandvik 2010). Tanken om at en ny konstitusjon også fordret revisjon av lovverket finner vi også i andre land på denne tiden. I bl.a. svensk, fransk og amerikanske konstitusjoner er det tilsvarende paragrafer som trolig har inspirert de norske grunnlovsfedrene.

Etter 1814 ble det satt i gang omfattende lovgivningsvirksomhet på en rekke felter, men de store kodifikasjonene trakk ut. Eneveldets lovverk innen privatrett, prosess og strafferett ble stående lenge utover på 1800-tallet, ja - for familieretten dels helt ut på 1900-tallet og domstoler og forvaltning måtte vri og vende på to hundre år gamle bestemmelser. Det ble imidlertid gjort flere forsøk på omfattende lovarbeider og ny straffelov ble vedtatt i 1842, noen ny sivillov kom ikke. I samtiden pågikk en livlig debatt om hensynet til henholdsvis hjemlig tradisjon og universelle prinsipper. Mens en gjerne ville hente det nyeste nye fra Sardinias nye sivillov, fant andre det helt forkastelig å se lengre bort enn til det gamle unionslandet Danmark. Debatten var internasjonal, så vel som norsk og nordisk.

Mål

I dette prosjektet vil vi for det første undersøke det teoretiske og praktiske forholdet mellom forfatning og sivillovbøker og gi enkelte eksempler også utenfor Norge på de forsøkene som ble gjort for å utforme nye lovbøker i tråd med konstitusjoners prinsipper. For det andre vil vi studere de tre først store lovprosjekter i Norge på 1800-tallet: kriminalloven, sivilloven og den militære straffelov; senere fra slutten av 1800-tallet og på 1900-tallet kom det nordiske lovsamarbeidet og Sivillovbokutvalet som godt kan betraktes som sene svar på Grl § 94. Emnet har vært lite berørt samlet sett i norsk og nordisk forskning, og prosjektet vil behandle temaet tverrfaglig.

Resultater

Prosjektet er organisert som forskning og seminarer. Prosjektet har resultert i en antologi utgitt på PAX Forlag i 2013.

Bakgrunn

Prosjektet er en del av Nye perspektiver på Grunnloven (NFR/ 1814-prosjekt). Prosjektet bygger på etablert tverrfaglig forskning og tar sikte på ulike former for formidling.

Samarbeid

Prosjektet er et samarbeid mellom jurister og historikere fra Universitetene i Uppsala, Turku og Oslo.

Emneord: Konstitusjon, kodifikasjon
Publisert 28. apr. 2016 12:49 - Sist endret 29. apr. 2016 14:04