Les kronikken i originalversjonen her:
Hvor er Norges strategi for negative utslipp? – E24
– Den grønne omstillingen krever røde karbondioksidtall, uttalte nylig direktør Siri M. Kalvig i statens investeringsselskap Nysnø til E24. Hun viser til spissede klimamål og at store selskaper som Microsoft vil ta i bruk negativ utslippsteknologi for å oppfylle sine klimaforpliktelser.
For å nå målene i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, helst 1.5, er det ifølge FNs klimapanel nødvendig å ha to tanker i hodet samtidig. Den ene er kraftig underkommunisert.
Først og fremst må det gjøres store kutt i globale fossile utslipp. Likevel er forskerne enige om at vi sannsynligvis ikke klarer å kutte nok i tide. De fleste utslippsscenarioene innebærer derfor at vi også må fjerne CO2 fra atmosfæren i stor skala, og dermed oppnå negative utslipp.
Og jo lenger vi venter, desto mer må vi fjerne.
Den industrielle utviklingen som kreves for å skalere opp negative utslipp, fordrer teknologisk og politisk innovasjon, og gir samtidig muligheter for norsk industri. De politiske signalene er få fra alle partier, på det som snart vil bli et vesentlig viktigere område i klimapolitikken.
På veien for å nå klimamålene er det bred vitenskapelig og politisk enighet om behovet for å utvikle flere ulike teknologier og løsninger. Negative utslipp kan oppnås på flere måter. For eksempler kan vi forsterke naturlige prosesser som øker opptaket av karbon i havet, skog, jord og mineraler.
Mest sentralt står skogplanting og bioenergi med karbonfangst og -lagring.
Ved hjelp av teknologi kan vi fange og lagre CO₂, enten direkte fra atmosfæren eller fra såkalte biogene karbonkilder. Sistnevnte er CO₂ fra biologisk materiale, og er en del av det naturlige karbonkretsløpet.
For mange av de foreslåtte løsningene er den potensielle klimaeffekten veid opp mot naturinngrep og kostnadsnivå høyst usikker. Det er derfor ingen enkel eller åpenbar løsning, og mye forskning gjenstår. Vi må derfor forstå bedre hvilke løsninger som fremmer norsk verdiskaping gjennom teknologiutvikling og omstilling av industrien.
På ett område har Norge allerede et komparativt fortrinn: karbonfangst og -lagring. Vi har i flere tiår vært verdensledende, med anlegg i drift på både Sleipner- og Snøhvit-feltet.
Nå er vi også først ute med å realisere en fullskala verdikjede for CO₂-håndtering med tredjepartstilgang, kalt «Langskip». Ideen er at fangstanlegg i Europa på sikt kan kjøpe transport- og lagringstjenester gjennom prosjektet Northern Lights.
Satsingen på fullskalaprosjektet har allerede skapt kommersielle muligheter for norske teknologiselskaper. I kjølvannet av Langskip ligger det også et potensial for utvikling og eksport av teknologi som bidrar til negative utslipp.
Et eksempel er karbonfangst fra avfallsforbrenning, der omtrent halvparten av utslippene er biogent CO2. Sektoren har få alternativer for utslippsreduksjon. Problemet er at det mangler incentiver for industri som ønsker å redusere sine biogene utslipp, både i Norge og Europa.
Mange håpet lenge at staten skulle fullfinansiere karbonfangst på Klemetsrud i Oslo, og dermed gå foran i utviklingen av karbonfangst fra avfallsforbrenning i Europa. Klemetsrud ble imidlertid henvist til å søke midler fra EU, og det er usikkert hva som skjer hvis de ikke åpner pengesekken.
Andre store norske byer vurderer også muligheten for CO₂-fangst fra avfallsforbrenning. Uten statlig støtte eller andre incentiver til karbonfangst og -lagring fra biogene utslipp, er det vanskelig å se for seg hvordan disse anleggene kan regnes hjem.
EU har foreløpig ingen incentiver som spesifikt stimulerer til negative utslipp. EUs kvotemarked – flaggskipet for kostnadseffektiv utslippsreduksjon – omfatter ikke biogen CO₂. Det er varslet at det i 2023 skal foreslås et sertifikatsystem som fremmer negative utslipp. Det er lenge til, og både innholdet av ordningen og når det eventuelt kommer på plass er høyst uklart.
I påvente av et felleseuropeisk regelverk har vi muligheten til å gå foran og utforme egne virkemidler.
Sverige utredet i fjor en strategi for negative utslipp og er godt i gang med å vurdere tiltak.
Målrettede subsidieordninger, avgift på biogene utslipp eller skattelette kan være alternativer. I USA har de for eksempel skattefradrag for hvert tonn CO₂ som fanges og lagres, inkludert fra biogene kilder. I Sverige er det foreslått ‘omvendte auksjoner’ for å støtte fullskala biogen CO₂-fangst og -lagring.
Regjeringens klimamelding for 2021–2030 inkluderer foreløpig ingen tiltak for å fremme negativ utslippsteknologi. Den varslede CO₂-avgiften omfatter eksempelvis ikke biogene utslipp.
Heldigvis er det ikke for sent. Klimameldingen er til komitébehandling på Stortinget. Partiene og medlemmene av energi- og miljøkomiteen kan begynne med å følge opp tiltakene og virkemidlene som ble skissert av Miljødirektoratet i Klimakur 2030.
Vi etterlyser en ambisiøs politikk som setter Norges rolle i utviklingen av negativ utslippsteknologi på dagsorden.
Les originalen her: Hvor er Norges strategi for negative utslipp? – E24