Midtveisevalueringen gjennomføres i henhold til Retningslinjer for midtveisevaluering for doktorgradsprogrammet ved Det juridiske fakultet, UiO. Evalueringen består av en åpen seminardel (ca. 90 min.) og et lukket møte (ca. 30 min.).
Kommentator: Christina Voigt, professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
Veileder: Ola Mestad, professor ved Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo
Midtveisevalueringen ledes av Finn Arnesen, professor ved NIFS, Universitetet i Oslo
Om stipendiaten
Ane Sydnes Egeland er stipendiat ved Nordisk institutt for sjørett, Avdeling for energi- og ressursrett. Hun har tidligere arbeidet hos Regjeringsadvokaten, blant annet med den første klimasaken for norske domstoler og den første klimaklagen mot Norge for EMD.
Om avhandlingen
Hva er det sentrale rettslige rammeverket for statens klimamål? Hvilken funksjon har statens klimamål i de tre sentrale juridiske styringssystemer for reduksjon i klimagassutslipp – henholdsvis det globale, det nasjonale og det menneskerettslige klimaregimet – og i interaksjonen mellom dem? Hva er rollefordelingen statsmaktene imellom når det gjelder beslutning av, og kontroll med, statens klimamål? Med utgangspunkt i disse spørsmålene tar avhandlingen sikte på å bidra til oppklaring, avklaring og forklaring av de rettslige rammene for, og kravene til, verdens viktigste statlige styringsnorm.
Avhandlingen konsentreres om de tre sentrale juridiske styringssystemer for reduksjon i statens klimagassutslipp. Norges overordnede klimamål, og prosessene for deres vedtakelse, holdes opp mot disse regelverkenes krav og forventninger. I tillegg belyser avhandlingen spørsmål om kompetanse og ansvar for statens klimamål innenfor de mer generelle rammene som følger av statsrett og folkerettslig sedvanerett. Endelig drøfter avhandlingen internasjonale og nasjonale domstolers rolle i kontrollen av statenes overordnede klimamål, særlig i lys av klimamålenes funksjon som rettesnor for en omfattende omstilling av moderne samfunn på under én generasjon.
Avhandlingen benytter primært rettsdogmatisk metode basert på de tolkningsprinsipper som gjelder på området for relevante reglene. Ved å føre sammen de enkeltstående analysene er målet å bidra med en bredere studie av statenes klimamåls funksjon på tvers av ulikeartede regelverk og grensen mellom internasjonal og nasjonal rett. Ved å belyse samspill og spenninger mellom de relevante regelverkene, søker avhandlingen også å bidra til en mer nyansert debatt om jussens rolle i styringen av statens samlede klimagassutslipp.
Innenfor det globale klimaregimet står en folkerettslig tolkning av Parisavtalens bestemmelser om nasjonalt bestemte bidrag (artikkel 4) i sentrum, innrammet av statenes felles, globale klimamål i form av formålene i Parisavtalen (artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og FNs rammekonvensjon for klimaendringer (artikkel 2). Avhandlingens tolkning diskuteres i lys av ICJs nylige rågivende uttalelse om staters folkerettslige klimaplikter (23. juli 2025) og folkerettslig litteratur.
Når det gjelder det nasjonale klimastyringssystemet, er kjernen i avhandlingen en tolkning av den norske klimaloven. Denne analyseres i konteksten av det bredere norske klimastyringssystemet sentrert om statsbudsjettet og reflektert i «instrumentet» kalt Regjeringens klimastatus og -plan (også kjent som Grønn bok). Dette systemet drøftes deretter i lys både av liknende klimalover i andre land og vår egen Grunnlovs oppgave- og kompetansefordeling mellom regjeringen og parlament.
Norges klimamål og -lov analyseres deretter i konteksten av menneskerettslige krav, konsentrert om Grunnloven (§§ 112, 102 og 93) og EMK (artiklene 8, 2 og 14). Klimadommene fra Høyeserett og EMD står sentralt i avhandlingens behandling av temaet. Blant annet drøftes domstolenes utlegning av de menneskerettslige kravene til statens klimamål i lys av det globale klimaregimet.
Om finansieringen
Anes stilling ved Nordisk institutt for sjørett ble opprettet med midler fra Akademiavtalen mellom UiO og Equinor.