Straffene i Norge er strengere enn vi tror

En heroinavhengig person smugler 250 gram av stoffet inn i Norge. En mann utstyrt med brødkniv raner en kiosk for 16.500 kroner. En kvinne blir voldtatt på et hotell av en mann hun møter der.

Hvilke straffer synes vi er omtrent passe for et kioskran, for narkotikasmuglig eller for en voldtekt? Hvilke oppfatninger har folk i Norge om straffenivå og bruk av fengselsstraff? Og hvor god kjennskap har vi til det faktiske straffenivået? Er vi i takt med myndigheter og politikere i synet på straffenivået i landet vårt?

Dette er spørsmål som forskningsprosjektet "Straffenivået og folks holdninger til straff i Norge” nå gir svar på.

Et nordisk prosjekt

Prosjektet inngår i den nordiske undersøkelsen "Holdninger til straff i Norden", som er et samarbeid mellom forskere fra Universitetet i Oslo, Københavns Universitet, Universitetet i Island, Stockholms Universitet og Universitetet i Helsinki. Prosjektet koordineres av førsteamanuensis Leif Petter Olaussen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er finansiert av Nordisk Samarbeidsråd For Kriminologi (nsfk), Justis- og politidepartementet og Universitetet i Oslo.

Har kartlagt våre holdninger til straff

I den norske delen av forskningsprosjektet er det gjennomført fire undersøkelser som til sammen gir en signifikant beskrivelse av folks holdinger til straff i Norge. Metodene som er benyttet er telefonintervjuer, spørreskjemaer, filmfremvisninger og gruppedrøftinger. Undersøkelsene belyser hvilket straffenivå som faktisk blir praktisert, hva folk mener om straffenivået og bruk av fengselsstraff, hvilken straff folk tror at en domstol ville gitt i konkrete saker, og hvilken straff folk selv ville gitt i de samme sakene. I tillegg ser man også på om folks forslag til straff følger prinsippet om likebehandling.

- I forskningsarbeidet har vi sammenliknet det faktiske straffenivået, det straffenivået folk tror den dømte vil få og den straff folk selv foreslår. Dette har tegnet et detaljert og realistisk bilde av folks holdninger til straff i Norge per i dag, forteller førsteamanuensis Leif Petter Olaussen.

Misfornøyd med straffenivået

Som en del av forskningsprosjektet gjennomførte Opinion/Norstat høsten 2009 en landsdekkende telefonundersøkelse med ett tusen kvinner og menn i alderen 18 -74 år. Formålet var å undersøke folks generelle meninger om straffenivå og bruk av fengselsstraff.

Resultatene fra denne undersøkelsen viser at svært mange er misfornøyde med straffenivået i Norge, særlig for voldskriminalitet. 68 prosent av de spurte mener at straffene er for milde, og nesten like mange går generelt inn for lengre fengselsstraffer. 84 prosent mener at voldsforbrytelser bør straffes langt hardere enn i dag.

Som å bo på hotell

Samtidig er over halvparten av de spurte enige i påstanden ”Å være innsatt i fengsel kan nesten betraktes som et hotellopphold, de innsatte har det alt for godt”.

 - Dette tolker vi dit hen at de intervjuede mener den straffemessige verdien av fengselsstraff er for lav, understreker Olaussen.

Det faktiske straffenivået

Den andre undersøkelsen prosjektet har gjennomført fokuserer på det faktiske straffenivået, og er knyttet til seks ”cases”, det vil si detaljert og realistisk beskrevne eksempler på lovbrudd. Disse handler om partnervold, heroinsmugling, kioskran, voldtekt, bankunderslag og gatevold.

Sakene er vurdert av til sammen seks dommere ved to større norske tingretter. De har angitt den straff tiltalte ville ha fått i hver av sakene ut fra det straffenivået som ble praktisert våren 2009.

Folkets dom

De samme sakene har også dannet grunnlaget for to spørreskjemaundersøkelser høsten 2009, gjennomført av Synovate og Opinion. Hensikten var å undersøke hvilken straff folk tror at en domstol ville gitt tiltalte i hver sak, og hvilken straff folk selv ville gitt. Den første undersøkelsen ble sendt hjem til tre tusen tilfeldig utvalgte personer av begge kjønn i alderen 18 – 74 år.

I den andre undersøkelsen deltok 117 kvinner og menn i samme aldersspenn fra Oslo. Disse deltok i fokusgrupper for å diskutere straff. Deltakerne ble plukket ut på en slik måte at deres generelle meninger om straffenivå og fengselsstraff faller sammen med folks meninger som kom frem i den førstnevnte landsdekkende telefonundersøkelsen. I så måte har fokusgruppedeltakerne meninger som er representative for befolkningen.

Uventede resultater

Forskningsmaterialet viser at det faktiske straffenivået og den straffen folk selv ville gitt for de beskrevne lovbruddene samsvarer meget bra.

- Når folk blir spurt hvilken straff de dømte bør få, er det et meget godt samsvar mellom det faktiske straffenivået og den straffen folk selv ville gitt. Ikke i noen av straffesakene som de intervjuede uttaler seg om ville de spurte selv gitt hardere straffer enn det faktiske straffenivået. For partnervold, bankunderslag og heroinsmugling foreslår de spurte faktisk lavere straffer enn hva domstolene ville gitt for tilsvarende lovbrudd i 2009, forteller Olaussen.

- Dette er et høyst uventet resultat resultat sett i lys av den forholdsvis sterke misnøyen med straffenivået de intervjuede gir uttrykk for.

Kjenner ikke straffenivået

I følge Olaussen viser forskningen at folk ikke kjenner det faktiske straffenivået i Norge, og at de undervurderer den straffen de tror en dom stol ville gitt i konkrete saker. Undervurderingen av nivået på straffene er særlig stor for voldshandlinger som voldtekt, gatevold og partnervold.

- Undervurderingen av straffenivået er en meget sannsynlig forklaring på misnøyen med straffenivået som folk gav uttrykk for under telefonintervjuene, forteller forskeren.

Han tror folk trolig ville vært ganske fornøyd med straffenivået i landet vårt, hvis de hadde hatt kjennskap til det.

Høy kriminalpolitisk relevans

Rapporten og resultatene som nå er klare gir grunnlag for en fornyet og informert diskusjon om straffenivået i Norge, mener Olaussen.

– Om undersøkelsen av folks holdninger til straff legges til grunn, gir den ikke legitimitet til betydelige forlengelser av fengselsstraffer for vold og sedelighet som Stortinget vedtok i juni, fordi representantene trodde at dette var i samsvar med folks rettsoppfatning. Politikerne tok helt feil. Vår undersøkelse viser at folk flest dømmer mildere enn det domstolene har gjort i faktiske saker.

En sammenstilling av resultatene fra de nordiske undersøkelsene vil ferdigstilles i løpet av høsten. Da vil vi få vite om det er gjennomgående og systematiske forskjeller i hva som anses som "passende straff" mellom befolkningene i de nordiske landene og den straff som blir praktisert ved domstolene.

Saken er også publisert på Forskning.no