Da Anders Behring Breivik ble fengslet få dager etter terrorangrepene 22. juli 2011, var det en helt ny situasjon for kriminalomsorgen. De ansatte måtte tilpasse seg en «ekstraordinær kritisk situasjon» hvor også kriminalomsorgsfaglige verdier var truet.
200 personer fant veien til Litteraturhuset for å høre om situasjonen i fengslene blir bedre med regjeringens forslag til lovendringer for bruk av isolasjon og tvangsmidler i norske fengsler.
Erik Nadheim har i flere år analysert dokumenter fra regjeringen og Stortinget fra 1990 og frem til i dag. I disse fant han brutte politiske løfter og manglende interesse for kriminalitetsofrenes rettssikkerhet.
Franko vil i år motta The Thorsten Sellin & Sheldon and Eleanor Glueck Award. Prisen blir gitt til forskere innen kriminologi som studerer kriminalitet og straff i et internasjonalt og komparativt perspektiv.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordreordre på Putin. Men er det egentlig mulig å straffe Putin for ugjerningene begått i Ukraina?
I flere år har Elisabeth Myhre Lie forsket på hvordan politiet bruker dialog for å forebygge vold og skadeverk. I sin avhandling løfter hun frem politiets dialogarbeid og analyserer idealer og dilemmaer blant informantenes fortellinger.
Gjennom intervjuer med kvinner med utenlandsk statsborgerskap som opplever «illegalisering» i Norge, utforsker Dorina Damsa spenninger rundt spørsmål om statsborgerskap, straff og velferd.
Praktisk talt alle aspekter av våre sosiale relasjoner og aktiviteter legger igjen digitale spor uten at vi vet det. – Slike spor har stor betydning for å oppklare kriminalitet og det er viktig at sporene ikke ender opp som feilaktige eller villedende bevis i straffesaker, forteller Nina Sunde.
