I artikkelserien Lov og lære møter du faglærere med ulike tilnærminger til juridisk undervisning. Er du selv lærer kan du dra nytte av andres erfaringer og kanskje finner du inspirasjon til egen undervisning.
– På tross av at dommer er viktige rettskilder for jurister, er ikke studentene så flinke til å lese dem, sier Jørn Øyrehagen Sunde. Han er faglærer i JUS5061 Domsanalyse og domsskriving, et nyoppstartet emne ved Det juridiske fakultet i Oslo. Sunde fikk ideen til faget i forbindelse med egen forskning, hvor han konkluderte med at det å lese en dom faktisk er krevende å lære.
– Du må forstå konteksten og forfatterens perspektiv, forklarer Sunde. – En rettsavgjørelse er en helt egen tekstsjanger, som også kan være utfordrende for dommere å lære seg. Sjangeren påvirkes både av kultur, utviklingen i samfunnet og hvilket nivå i domstolssystemet man er på.
Dermed utviklet Sunde et opplegg hvor studentene kan trene seg på både å lese, analysere og skrive dommer. Og hvem fikk han med seg som hjelpelærere? Jo, dommere, selvfølgelig.
Inn med dommer'n
I emnet skal studentene gjennom en del teori, for så å anvende den i praktiske situasjoner. Studentene får tildelt en domstekst de skal analysere og deretter diskutere i plenum, med et kritisk perspektiv. Det litt spesielle er at dommeren som forfattet dommen er tilstede. Etter analyse og diskusjon forklarer dommeren utformingen av teksten.
– Dette har vært mye læring for dem også, forteller Sunde. – Dommerne som deltok sa de tidligere ikke har hatt mulighet til slik oppfølging. Rettsavgjørelsen deres blir plukket fra hverandre og grundig gjennomgått.
Dommerne som deltok stilte opp frivillig og gratis, og kom fra alle nivåer: tingretten, lagmannsrettet og høyesterett, og også fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og EFTA-domstolen.
– De bidro med erfaringer og perspektiver det er vanskelig å få gjennom akademiske studier, sier Alexander Birkeland, en av studentene på emnet høsten 2021. – På muntlig eksamen var en dommer en av sensorene. Vi fikk tilbakemeldinger fra «det virkelige liv», og fikk på den måten knyttet det teoretiske til det praktiske.
Skrev dom til ekte rettssak
I siste del av undervisningsopplegget får studentene endelig prøve selv: de skal følge en rettssak i en norsk domstol, for så å skrive et eget utkast til dom. Høsten 2021 fulgte studentene en rettssak som gikk over 3 dager i Oslo tingrett. I grupper forfattet de egne rettsavgjørelser, som så ble forsvart i en muntlig eksamen.
– Studentene hadde overvært en faktisk rettssak, og hadde ansikter på hvem de skrev om, forklarer Sunde. – Dermed skrev de ikke med tanke på sensor, men skrev en tekst de ville skulle forstås av de involverte og berørte i saken. Det ble en aha-opplevelse for studentene.
Dommen i rettssaken ble avsagt noen uker før studentenes innleveringsfrist. Studentene ble oppfordret til å skrive sitt utkast uten å se på "fasiten", for å kunne ha en selvstendig tilnærming.
– Når vi fikk lese studentenes tekster, kunne vi tydelig se uttelling for det vi hadde jobbet med, sier Sunde. – En av dommerne uttalte at studentenes tekster var like bra eller bedre enn den offentlige rettsavgjørelsen.
Det Sunde og dommerne var ute etter, var særlig om teksten kommuniserte godt, om saken ble presentert med klarhet, og om resonnementer og argumenter var etterprøvbare og tydelige.
– Dette går inn på hvorfor emnet er viktig, forteller Sunde.– Hvordan vi jurister møter omverdenen gjennom tekst og språk er viktig for demokratiet. Vi må gjøre jussen forståelig også for andre enn oss selv.
Oslo, Bergen og Tromsø
I prosessen med å utvikle opplegget fikk Sunde bistand fra CELL (Centre on Experiential Legal Learning). CELL var en samtalepartner i den kreative prosessen, der de bidro i idemyldring, og hjalp også med kvalitetssikring.
– Når vi var midt i utviklingsprosessen føltes det uoversiktlig, noe som kanskje ikke er så rart når man lager noe helt nytt, forklarer Sunde. – Men når vi landet opplegget fremsto alt forståelig og enkelt. Da gjensto å finne rett pensum og dommere som ville stille opp.
Han vedgår at det har gått med en del tid til å utvikle opplegget, men med økonomisk støtte fra CELL har han fått frikjøpt tid.
Les mer: Ønsker du bistand fra CELL til undervisningsutvikling?
Omfavnelsen av digital teknologi i utdanning har også vært til hjelp. Rettssakene ble strømmet, og dommerne kunne delta over video.
– Dommerne som har stilt opp gratis har vist en fantastisk velvilje, men fleksibiliteten med digitale videomøter har gjort gjennomføringen enklere, sier Sunde. Han ser for seg nye muligheter i fremtidige semestre, for eksempel kan utenlandske gjesteforelesere inviteres, og studenter fra Bergen og Tromsø kan delta digitalt.
Studentoppfølging
Det var få studenter første gang emnet gikk høsten 2022. Sunde ønsker heller ikke at dette skal bli et stort emne med alt for mange påmeldte.
– Tett oppfølging er viktig i emnet, derfor bør det være et tak på antall oppmeldte, forklarer Sunde. – Man kan kanskje kalle dette for et "kvalitetskurs", legger han til med et smil.
Den tette oppfølgingen og dialogen med faktiske jurister var verdifull for student Birkeland.
– Etter å ha snakket med og intervjuet dommere fra alle rettsinstanser, har jeg fått en ny forståelse av juristrollen, i tillegg til praktisk kunnskap, forteller Birkeland. På jusstudiet har han savnet denne koblingen mellom yrke og studier.
Birkeland forteller også at han valgte emnet fordi det fremsto litt utradisjonelt og fordi det hadde en overordnet tilnærming til jussen.
– Emnet knytter seg ikke til et bestemt rettsområde, men ser på de store linjene. Noe av det viktigste jeg har fått ut av emnet, er at jeg bedre forstår emner og fagområder jeg tidligere har studert.