Gode juridiske tekster

Hva kjennetegner god skriving i juss, og hvordan kan du skrive gode juridiske oppgaver?

 

Hva er god skriving i juss?

En juridisk tekst er i utgangspunktet nokså lik andre tekster. En juridisk tekst bør ha en fornuftig og logisk disposisjon, en normal og hensiktsmessig avsnittstruktur og et vanlig, godt språk. Som et utgangspunkt kan du fortsatt anvende det du har lært om å skrive gode tekster gjennom 13 års skolegang.

Den grunnleggende forskjellen på juridiske tekster og andre tekster er at en juridisk tekst er styrt av rettslige normer. Det vil si at rettslige resonnementer er bundet av, og dermed hele tiden må foregå innenfor rammene av, juridisk metode og det rettslige grunnlaget. Hva det betyr kan du finne ut mer om på denne siden.

Rådene om god skriving i juss bygger på en lang tradisjon ved fakultetet. Det er skrevet mye om juridisk skriving og oppgaveteknikk, blant annet Geir Woxholths veiledning til juridisk oppgaveskriving og Ola Mestads veiledning for oppgaverettere.

    Hva er en god juridisk oppgave?

    Gjennom kursundervisning, fakultetsoppgaver og eksamen lærer du å skrive både praktikumsoppgaver, teorioppgaver og domsanalyseoppgaver. I en praktikumsoppgave skal du identifisere og drøfte relevante rettsspørsmål, i en teorioppgave skal du gjøre rede for et avgrenset fagområde, og i en domsanalyseoppgave skal du analysere og vurdere en eller flere dommer.

    Besvarelsen vurderes både ut fra krav til juridisk metode og til dels også bestemte sjangerkrav. Sensor og oppgaverettere tar utgangspunkt i følgende fem kriterier for å vurdere og gi tilbakemelding på oppgavene dine: En god besvarelse identifiserer rettsspørsmålene som oppgaven reiser og presenterer disse på en treffende måte (1), viser gode juridiske kunnskaper (2), forankrer argumentasjonen i rettskildene (3), presenterer nyanserte og balanserte drøftelser (4) og har en analytisk, klar og entydig fremstilling (5).

    Under kan du lese mer om hvert av kriteriene.

    1. Identifisere rettsspørsmålene

    En praktikumsoppgave inneholder en beskrivelse av et faktum, hvor selve oppgaven som oftest er formulert slik: «Drøft og ta stilling til de rettsspørsmål oppgaven reiser». En slik oppgave gir deg mulighet til å vise at du kan identifisere og drøfte de relevante rettsspørsmålene.

    Hva som er et relevant rettsspørsmål krever bruk av skjønn. Du skal drøfte de rettsspørsmål som er nødvendige for å avgjøre om kravet fører frem, og da må du også drøfte alle anførte rettsgrunnlag og innsigelser som kommer frem i oppgaven. Du skal bare svare på det som naturlig reiser seg ut fra opplysninger gitt i oppgaven.

    Et eksempel fra kjøpsretten

    Peder har kjøpt en bruktbil av Lars. Nå nekter han å betale og vil levere bilen tilbake til Lars. Peder anfører at han har rett til dette fordi det er en feil ved bilen. Drøft og avgjør de rettsspørsmål oppgaven reiser.

    Det mest aktuelle rettslige grunnlaget er kjøpslovens regler om heving. Vilkårene for heving er at det foreligger mangel og at mangelen er vesentlig. De rettsspørsmål oppgaven reiser blir da (1) om det foreligger mangel og (2) om denne mangelen er vesentlig.

    Dersom oppgaven i tillegg inneholder en opplysning om at Peder reklamerte 3 måneder etter kjøpet, reiser dette et spørsmål om Peder har reklamert i tide. Oppgaven din er å oppdage og drøfte dette rettsspørsmålet.

    2. Juridiske kunnskaper

    En forutsetning for å løse rettsspørsmålene er at du har tilegnet deg gode juridiske kunnskaper og forståelse innenfor det aktuelle rettsområdet. Bruk det du har lært fra forelesningene, kursene, pensum og fra diskusjon med medstudenter til å underbygge argumentene dine.

    3. Rettskildebruk

    Rettslig argumentasjon kjennetegnes ved at argumentasjonen er forankret i og styrt av rettskildene. En god juridisk oppgave bruker derfor rettskilder for å begrunne resonnementer og påstander om gjeldende rett, i samsvar med juridisk metode og rettskildelære.

    Noen ganger er det tilstrekkelig å kort vise til en dom eller annet rettsgrunnlag uten nærmere forklaring. Andre ganger er det nødvendig å gå nærmere inn på rettsgrunnlaget og begrunne vurderingene. Det siste er særlig aktuelt dersom rettsgrunnlaget byr på tvil.

    Et eksempel fra erstatningsretten

    Høyesterett har utviklet en rekke momenter for å drøfte om en person har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. I en drøftelse av erstatningsrett bør du derfor forankre argumentene dine i relevant rettspraksis.

    4. Drøftelser

    Med en «drøftelse» menes den delen av teksten der du diskuterer et av rettsspørsmålene. Å skrive gode drøftelser er et håndverk som det tar tid å tilegne seg. Her følger noen kjennetegn på en god drøftelse av et rettsspørsmål.

    • Oppstille problemstillingen: Et vanlig kjennetegn på en god drøftelse er at den tar utgangspunkt i en problemstilling som er formulert på en presis og hensiktsmessig måte. Hensikten med en problemstilling er å snevre inn spørsmålet slik at du kan spisse drøftelsen. Først når du har problemstillingen klart for deg og dermed vet hva du skal drøfte, kan du gå løs på selve drøftelsen. 
    • Holde deg til problemstillingen: Det er viktig at du holder deg til problemstillingen og ikke trekker inn momenter som faller utenfor. 
    • Pro et contra: En god drøftelse ser saken fra begge sider. Det er vanlig å tenke at du først skal være advokat for den ene siden og deretter for den andre. Da får du frem argumenter «pro et contra» (for og imot).
    • Skille mellom momentene: Når du skiller mellom ulike momenter blir det lettere for leseren å forstå hvordan du bedømmer og vekter dem. Det er vanlig å gi hvert moment sitt eget avsnitt eller en enkelt setning i teksten. Det kan også gjøres på andre måter, så lenge leseren forstår strukturen og skillene mellom hvert moment. 
    • Sammenhengen mellom momentene: Selv om du skiller mellom momentene er det ofte viktig å forklare sammenhengen mellom dem. Dette gjelder særlig i helhetsvurderinger, hvor det nettopp er helheten – og ikke enkeltdelene – som er avgjørende. 
    • Konklusjon: Husk å konkludere når du har drøftet en problemstilling. Det viktigste er ikke hvordan konklusjonen ser ut, men at det klart fremgår hva konklusjonen er.

    Under finner du eksempler på hvordan de ulike delene av en drøftelse kan se ut:

    Hvordan oppstille problemstillinger

    Det er vanlig å bruke formuleringer som «Problemstillingen er om …», men det er også mulig å gjøre det som en del av en lengre setning eller avsnitt. Det viktige er at problemstillingen kommer tydelig frem og er presis nok til å spisse drøftelsen.

    Ta følgende eksempel:

    Peder, som lenge har hatt lyst til å lære seg å stå slalom, kjøpte et par ski av merket "Snørask 5000" fra Hans Tastad. Disse skiene er særlig egnet for erfarne alpinister fordi de har usedvanlig god gli. Peder, derimot, er en nybegynner. Han synes det gikk farlig fort med disse skiene, og krever nå å levere dem tilbake til selgeren Hans Tastad. Han anfører at skiene ikke passet til et "bestemt formål" og at det derfor foreligger mangel i henhold til kjøpsloven § 17 (2) bokstav b.

    Peders "bestemte formål" med skiene var å lære seg å stå på ski. Problemstillingen kan formuleres slik: Problemstillingen er om skiene ikke passer for å lære seg å stå på ski fordi de har usedvanlig god gli og dermed går fortere enn andre ski.

    Hold deg til problemstillingen

    I eksempelet over er problemstillingen om skiene ikke passer til å lære seg å stå slalom fordi de har usedvanlig god gli og dermed går fortere enn andre ski. For denne vurderingen har det ingen betydning at Peder for tiden er arbeidsledig og nå har sterkt behov for å få pengene tilbake. Det har heller ikke betydning at det fremstår "rimelig" at Peder får levere tilbake skiene. En god drøftelse holder seg kun til spørsmålet om skiene ikke passer til nybegynnere fordi de har usedvanlig god gli.

    Skille og sammenheng mellom momenter

    Ved avtaletolkning tar du som oftest utgangspunkt i avtalens ordlyd, og går deretter over til andre momenter som for eksempel konteksten. Konteksten står likevel ikke bare på egne ben, og det er viktig at ordlyden fortolkes i lys av konteksten. Derfor er det viktig å få frem sammenhengen mellom de to momentene i drøftelsen.

    I en aktsomhetsvurdering er det en nær sammenheng mellom momentene. Spørsmålet er om skadevolder burde ha opptrådt annerledes. Selv om en stor skadeevne i utgangspunktet har stor vekt tillegges dette momentet mindre betydning dersom skadeevnen ikke var synbar. Skadevolder har ingen oppfordring til å opptre annerledes dersom skadeevnen ikke er synbar for ham/henne.

    5 Fremstillingsmåte

    Med "fremstillingsmåte" menes de mer skrivetekniske sidene ved besvarelsen, men også her er det en nær sammenheng med selve jussen. Bak en uklar tekst ligger ofte en uklar tanke. Noen momenter du kan arbeide med i skrivingen er: 

    • Presisjonsnivå: Nyanser i ordlyd kan ha stor betydning. Uklare størrelser og vage begreper hører ikke hjemme i en juridisk tekst.
    • Fullstendige resonnementer: Resonnementene i teksten bør være fullstendige og logisk bygd opp. Et eksempel er å først ta utgangspunkt i hovedregelen og deretter drøfter eventuelle unntak. Et annet eksempel er at tolkningen som oftest bør komme før du subsumerer.
    • Analytisk fremstilling: Den juridiske fremgangsmåten handler ofte om å bryte ned et større spørsmål til mindre delspørsmål, for deretter å drøfte hvert enkelt delspørsmål i tur og orden. Strukturen på teksten bør speile en slik inndeling, og en god besvarelse skiller tydelig mellom ulike spørsmål, ulike vurderingstemaer, ulike vilkår og ulike momenter. Gode overganger og sammenhenger sikrer at teksten flyter godt.

    Klarspråk

    Dagens juridiske språkideal er klarspråk. På Språkrådets sider er klarspråk definert slik:

    Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.

    Klarspråk innebærer å tilpasse strukturen i teksten slik at leserne finner informasjonen de trenger og forstår den. Teksten bør være oversiktlig og ryddig å lese for medstudenter, oppgaverettere og sensor. Klarspråk betyr også at du kan skrive et vanlig norsk språk, tilpasset målgruppen, samtidig som du sikrer at språket ikke er upresist eller banalt.

    Motsetningen til klarspråk er kansellistilen. Kansellistil er kjennetegnet av passive verb, substantiveringer og unødvendig tunge språklige vendinger. Eksemplene under viser forskjellen på klarspråk og kansellistil:

    • Skriv "Peder anfører at" (aktiv), ikke "Det anføres at" (passiv)
    • Skriv "Den ankende parten trimmet hekken da han ble overfalt.", ikke "Ankende part utførte trimming av hekk da han ble overfalt."
    • Skriv "Rettsgrunnlaget som motparten anfører", ikke "Det av motparten anførte rettsgrunnlag"

    Les mer:

    Hva er en god skriveprosess?   

    Hver skribent må finne sin egen skriveprosess. Noen arbeider veldig systematisk mens andre arbeider mer intuitivt. De fleste blir flinkere til å planlegge og gjennomføre oppgaveskriving etter hvert, og mange har nytte av å diskutere skriving og tekst med andre og mer erfarne studenter. 

    Noen momenter å tenke på:

    • Les oppgaveteksten nøye: Noen liker å notere i margen mens de leser. Andre streker under deler av oppgaveteksten de oppfatter som særlig viktige. Andre noterer på kladdearket mens de leser. Finn en fremgangsmåte som fungerer godt for deg. Det sentrale er at du får faktum og oppgaveteksten klart for deg.
    • Finn rettsspørsmåleneEn viktig del av en praktikumsoppgave er å finne frem til rettsspørsmålene, og det kan det være lurt å tenke nøye gjennom partenes krav og anførsler. Noen liker å notere ned kravene og anførslene på kladdearket for å holde oversikt over store linjer og små detaljer.
    • Disposisjon: Mange liker å starte skriveprosessen ved å lage en disposisjon. En disposisjon fungerer godt for å få oversikt over hva du vil si og hvordan du kan bygge opp teksten. En viktig del av forarbeidet er å finne ut i hvilken rekkefølge du ønsker å behandle rettsspørsmålene. Noen ganger kan det være logisk nødvendig å behandle det ene før det andre. I en teorioppgave kan det ofte være lurt å bruke ekstra tid på disposisjonen. I praktikumsoppgaver vil det sjelden være hensiktsmessig med noen omfattende og detaljert disposisjon, særlig fordi du har begrenset tid på eksamen.
    • Friskriving: En annen måte å begynne skriveprosessen på er å skrive fritt i noen minutter, såkalt tenkeskriving eller friskriving. Noen erfarer at skrivingen hjelper til å oppdage og utforske tema, argumenter og situasjoner på en annen måte enn ved å gå rett på en disposisjon.
    • Fra utforskning til presentasjon: I starten av prosessen er det skribenten selv som er målgruppen, og i denne fasen handler skrivingen om å forstå problemstillingen, finne frem til de relevante juridiske kildene og kunnskapene, og så bruke skrivingen til å finne ut hva skribenten mener (utforskning). Senere i prosessen skifter fokus over til hva leseren (sensor) trengerfor å forstå argumentasjonen og følge teksten fra start til slutt. 

    Disse rådene om skriveprosessen, og flere, er utdypet i professor Geir Woxholths veiledning til praktikum og teorioppgaver.

    Øvelse gjør mester

    Juridisk skriving er en ferdighet som de fleste har nytte av å øve på. Her er noen tanker om hvordan du kan utvikle deg over tid.

    • Mengdetrening: Når du skriver en oppgave får du viktig trening i å anvende kunnskapene dine om juss og oppgaveskriving. Skrivingen kan også gi en dypere forståelse av faget, og det kan være nyttig å legge merke til hvbordan skrivingen hjelper deg til å forstå og bruke faget.
    • Sett av tid til revidering: Les gjennom din egen besvarelse når du er ferdig. Det er vanlig å stryke og skrive om setninger, avsnitt og deloverskrifter. Se fremover og tenk på hva du har lært av arbeidet som du kan dra nytte av til neste oppgave.
    • Be om hjelp: Gå sammen om å løse oppgaver og gi tilbakemeldinger på hverandres tekster. Du kan også be om innspill fra viderekomne studenter og be om hjelp til å se hvordan du kan utvikle skrivingen din. Når du leverer kurs- og fakultetsoppgaver får du tilbakemelding fra viderekomne studenter og/eller jurister. Ofte kan det være lurt å prøve å løse oppgaven på nytt etter at du har fått tilbakemeldinger og forslag til forbedring.
    • Delta på Skrivelaben: Fakultetet har en egen Skrivelab i 2.etg, med tilbud om skriveverksteder og drop-in for 1. og 2. studieår. Her kan du, i forkant av innleveringer, komme for å diskutere besvarelsen din med andre studenter, og samtidig få veiledning fra skriveveiledere (læringsassistenter). Les mer om tilbudet her.

    Lær mer om juridisk skriving

     

    Publisert 26. des. 2020 15:23 - Sist endret 4. juli 2023 15:15