Programplan for ph.d-graden i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet

Vedtatt av fakultetsstyret 17. juni 2003. Endret ved dekanvedtak 5. november 2006, 6. desember 2006 og 8. desember 2006. Endret etter PFF-vedtak 28.11.2008, 7.9.2009, 1.12. 2011, 19. 3. 2013, 14.1.2014, høsten 2015

 

1. Virkeområde

Programmet gjelder doktorgradsutdanning (ph.d.) i rettsvitenskap, herunder kriminologi og rettssosiologi,  på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo.

2. Læringsmål

Doktorgradsutdanningen skal gjennom det teoretiske opplæringsprogrammet, avhandlingen og doktorgradsprøven gjøre kandidatene i stand til å utføre forskning innen rettsvitenskap på høyt nivå i samsvar med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning.

Kunnskap

Etter fullført ph.d.-grad i rettsvitenskap er kandidaten

  • i kunnskapsfronten innen sitt område av rettsvitenskapen behersker fagets vitenskapsteori og metoder
  • i stand til å vurdere hensiktsmessigheten og bruken av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter
  • i stand til å bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innen rettsvitenskapen og å plassere egen forskning innenfor en større faglig og forskningsmessig sammenheng
  • godt kjent med sentrale og aktuelle retninger innen rettsvitenskapelig forskning i vid forstand, i dag og i et historisk perspektiv

Ferdigheter

Etter fullført ph.d.-grad i rettsvitenskap kan kandidaten

  • formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forsking og faglig utviklingsarbeid
  • drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå
  • håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innen rettsvitenskapen

Generell kompetanse

Etter fullført ph.d.-grad i rettsvitenskap kan kandidaten

  • identifisere relevante etiske problemer i egen og andres forskning, og utøve egen forskning med høy faglig integritet
  • styre og bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
  • formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
  • delta i debatter innenfor rettsvitenskapen i internasjonale fora, og bidra med faglige innspill i den norske samfunnsdebatten
  • vurdere behov for, ta initiativ til og drive faglig basert nyskapende virksomhet.

3. Organisering

 

Den formaliserte forskerutdanningen ved Det juridiske fakultet er organisert i ett ph.d-program. Programmet tilbyr spesialisering innen  Rettsvitenskap, og kriminologi/rettssosiologi.

 

Programråd for forskerutdanningen er delegert det overordnede og koordinerende ansvaret for fakultetets forskerutdanningsprogram. Programrådet skal:

 

  1. trekke opp rammene for driften av ph.d.-programmet, 
  2. avgjøre søknader om opptak til ph.d.-programmet og formalisere veilederforholdet, 
  3. påse at grunnenhetene har et tilfredsstillende system for oppfølgning av doktorgradskandidatene,
  4.  følge opp kvalitetssikringen av studiet, og
  5. oppnevne bedømmelseskomiteer for doktorgrader.

Dekanus oppnevner fagansvarlige for de enkelte moduler (modulansvarlige) innenfor opplæringsdelen (del A og B), jf. punkt 5 nedenfor. Modulansvarlige skal planlegge og føre tilsyn med seminarer og andre opplæringstilbud innenfor sine respektive moduler. 

 

4. Søknad og opptak

 

Fakultetets Programråd for forskerutdanningen (PFF) avgjør søknad om opptak og behandler alle spørsmål knyttet til opptak til doktorgradsprogrammet. Søknad om opptak skrives på eget skjema og sendes fakultetet v/Programrådet. Opptak skjer to ganger i året, med søknadsfrist 1. oktober og 1.mars. Godkjenning av (en) veileder skal skje senest ved opptak til doktorgradsprogrammet.

 

Universitetsstipendiater trenger ikke søke særskilt om opptak, men blir automatisk knyttet til studiet når de begynner i stipendiatstillingen.

 

For å bli opptatt til ph.d.-programmet kreves mastergrad i rettsvitenskap, herunder kriminologi og rettssosiologi, eller tilsvarende universitets- eller høyskoleutdannelse. Utdanningen på masternivå må være av en slik art at den kvalifiserer for utføring av det prosjekt som kandidaten søker å skrive avhandling om.

 

Se utfyllende rutiner for opptak.

 

5. Opplæringsprogrammet

Opplæringsdelen av ph.d.-studiet omfatter til sammen ett semesters fulltids studium (30 studiepoeng). Programmet er lagt opp innen rammen av en tre års forskerutdanningsperiode. Opplæringsdelen er obligatorisk for alle kandidater knyttet til programmet. Kandidatene plikter å følge dette opplegget med mindre de etter søknad har fått samtykke av Programrådet for forskerutdanning til fritak.

Opplæringsprogrammet omfatter en fellesdel (18 sp) og en valgdel (12 sp). Begge delene med tilhørende emner, er obligatoriske for alle ph.d.- kandidater. I tillegg til disse 30 studiepoengene er det et krav om at kandidater må gjennomføre og bestå midtveisevaluering.

Fellesdelen (18sp)

Fellesdelen av opplæringsprogrammet består av fire emner som organiseres av fakultetet ved programrådet for forskerutdanning (PFF). Emene er bygget opp som alminnelige emner i rettsstudiet i hht. kvalifikasjonsrammeverket, med angivelse av læringsmål og kunnskapskrav, se forøvrig emnebeskrivelsene. I tillegg er det krav om to nasjonale doktorgradsseminarer som arrangeres av de juridiske fakultetene ved UiO, UiB og UiT.

  • JUR9010  Vitenskapsfilosofi, vitenskapsteori og metode  (4 sp)
  • JUR9020  Internasjonalisering, overnasjonal rett og komparasjon (4 sp)
  • JUR9031  Perspectives on legal history, sociology of law and law & economics  (4 sp)
  • JUR9041  Research ethics, academic writing and dissemination of Research (4sp)
  • JUR9201  Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap I (1 sp)
  • JUR9202  Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap II (1 sp)

Emnene vil bli undervist årlig, minimum annethvert år på engelsk.  Det er et krav om innlevering av essay til hvert emne etter gjeldende retningslinjer. De Nasjonale doktorgradseminarene avholdes som regel i høstsemesteret.

Valgdelen (12 sp)

Valgdelen av opplæringsdelen består av deltakelse på internasjonale seminarer og ferdigstilling av en publiserbar artikkel. Studiepoengsvekting og krav til artikkelens nivå og innhold følger fakultetets retningslinjer. Det er PFF som godkjenner seminarer og artikler.

  • JUR9503 Internasjonale seminarer (5 sp)
  • JUR9302 Skriftlig arbeide/ publiserbar artikkel (7 sp)

6. Veiledning

Under arbeidet med avhandlingen har kandidaten rett til veiledning, jf. forskriftene hhv § 8 (opptak før 21.juni 2007) og §7 (opptak etterr 21.juni 2007). Søknad om oppnevning av veileder(e) rettes til Programrådet for forskerutdanning. Veiledningens omfang og utstrekning i tid avtales mellom kandidaten og (hoved)veilederen og nedfelles i kontrakten etter godkjennelse av Programrådet. Ved sin godkjennelse vil Programrådet ta utgangspunkt i følgende retningslinjer:

1. Samlet veiledningstid over en 4- års periode skal ikke overstige 248 timer uavhengig av antall veiledere.
2. Veiledningstiden skal fordeles over studietiden, og skal normalt ikke utgjøre mer enn 31 timer pr. semester.
3. Veiledningstiden kan fordeles på flere veiledere. Som veiledningstid regnes alt arbeid som veileder har i tilknytning til avhandlingsarbeidet.

I løpet av studietiden skal instituttleder/ekstern part eller den han bemyndiger ha en årlig samtale med kandidaten om veilednings- og arbeidsforhold, fremdriften i arbeidet og annet som er av betydning for kandidatens trivsel og faglige utvikling. Instituttleder skal holde løpende kontakt med veileder. Kandidaten skal rapportere årlig om fremdriften. Kandidaten kan når som helst i løpet av studietiden be om samtale med Programrådet for forskerutdanning.
Se retningslinjer for fremdriftsrapportering.

7. Avhandling

Det sentrale ledd i studiet er det selvstendige arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk (jf. Forskriftens § 7, 4. ledd). Kandidater kan velge om de vil skrive monografi eller artikkelbasert.

Se retningslinjer om avhandlingens omfang og nivå/kvalitet.(pdf)


Se retningslinjer for artikkelbasert avhandling.

 

8. Innlevering


Kandidaten skal levere 4 eksemplarer av avhandlingen sammen med et oversendelsesbrev og kopi av brev om godkjent opplæring. Når det foreligger en positiv bedømmelse skal det leveres 50 eksemplarer av doktoravhandlingen (jf. Forskriftens § 7.3).
 

9. Prøveforelesning

Det skal holdes en prøveforelesning over oppgitt emne. Bedømmelseskomiteen skal være prøveforelesningskomité (jf. Forskriftens § 16). Prøveforelesning skjer på avhandlingsspråket med mindre prøveforelesningskomiteen godkjenner et annet språk. Prøveforelesning kan holdes på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk (jf. Forskriftens § 16).

10. Forsvar av avhandlingen

Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforlesningen og bedømmelsen av denne. Deretter redegjør første ordinære opponent for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen (jf. Forskriftens § 17).

 

11. Doktorgradsdiplom


Det skal i diplomvedlegget skal komme frem hvilken spesialisering innen PhD-programmets opplæringsdel doktoranden har fulgt; hhv. rettsvitenskap, kriminologi/rettssosiologi, eller menneskerettigheter (jf. Forskriftens § 19).

Publisert 21. mai 2015 12:32 - Sist endret 12. okt. 2018 14:36