Lovkonferansen 2019: Om lovgivning, lovspråk og lovforvaltning
Temaet for konferansen er utfordringer ved lovgivning i det 21. århundre. Blant spørsmålene som tas opp er hva som er bra og hva som kan forbedres ved den norske lovgivningsmodellen, hvordan vi kan nå målsettingen om et bedre lovspråk og hvordan vi på en god måte kan digitalisere lovgivning og forvaltning.
Konferansen er særlig aktuell for jurister, samfunnsvitere, språkvitere, teknologer, informatikere og andre som arbeider med utvikling og forvaltning av regelverksforvaltning i forvaltningen eller i akademia.
Det har fra mange hold vært uttrykt at det mangler forskning og undervisning som omhandler forvaltning og utvikling av lovgivning. Det har også vært etterlyst et møtested for de som arbeider med slike spørsmål på universitetene og i forvaltningen. Målet er at konferansen skal bidra til god forskning på, og forvaltning av, lovgivning. Konferansen skal gi grobunn for kunnskapsdeling og nettverksdannelse.
Professor Cathrine Holst, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Professor Johan Tønnesson, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO
11:15 - 11:45
Diskusjon
11:45 – 12:45
Lunsj
12:45 – 14:15
Parallelle sesjoner
Norsk lovgivning – styrker og svakheter
Hva gjør vi for at norske lover skal være gode?
Arnulf Tverberg, avdelingsdirektør, Justisdepartementets lovavdeling
Erfaringer fra Regelrådets arbeid, Regelrådet
OECDs kritikk av den norske lovgivningsmodellen, ubekreftet
Reformene av islandsk lovgivningsprosess siden 2010 i lys av norsk lovgivningsprosess og OECDs anbefalinger.
Páll Þórhallsson, sjef, Statsministerens kontor, Island
Lovspråk og juristspråk – metoder og verktøy
Begrepsharmonisering - EU rettens indirekte innflytelse på nasjonal rett
Førsteamanuensis Inger Berg Ørstavik, Institutt for privatrett, UiO
Arbeidet med veileder i godt regelspråk
Seniorrådgiver Anna Senje, Språkrådet
Arbeidet med veilederen Lovteknikk og lovforberedelse, Justisdepartementets lovavdeling
14:30 – 16:00
Parallelle sesjoner
Norsk lovgivning – styrker og svakheter
Behovet for en tverrfaglig reguleringsteoretisk forskning.
Jacob Kringen, ph.d, utredningsleder og FoU-koordinator, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og førsteamanuensis II Universitetet i Stavanger
Betydningen av at lovgiver forstår lovers insentivvirkninger, eksemplifisert med området for bruken av private aktører i velferdssektoren. Gøril Bjerkan, ph.d. rettsvitenskap, jurist, siviløkonom, sosialøkonom
Utvikling av lover og forskrifter – tallfesting av virkninger og bruk av økonomiske resonnementer.
Utredningsleder dr.polit. Lars Fjell Hansson, Finansdepartementet
Kort presentasjon av nettverk for personer i forvaltningen som arbeider med rettslige styringsinstrumenter. Leder for Regelverksenheten i Forsvarets fellestjenester Thomas Fosse
Lovspråk og juristspråk – metoder og verktøy
Bachelorprogrammet Klart språk – et samarbeid mellom HF og JUS
Professor Johan Tønnesson, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO og førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum, Institutt for offentlig rett, UiO
Jakten på leseren og språket i klarspråkverksted for regelverkskriverne. Fagdirektør Ragnhild Samuelsberg, Barne og Familiedepartementet
Språkets betydning for ressurssvake gruppers rettssikkerhet, spesialrådgiver Sara Eline Grønvold, Redd Barna, tidligere daglig leder Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Barneombudet og advokatfirmaet Staff
Muligheter og fallgruver ved bruk av språklige standarder, Margrete Kilde Nes, NTB Arkitekst
16:15 – 16:45
Åse Wetås, direktør i Språkrådet
Onsdag 5. juni: Den digitale jurist: Lovgiving og forvaltning
Fra analog til digital dokumentering og formidling av lovtekster: Perspektiver ved avslutningen av en æra
Fra lovsiger til trykkepressen til lovdata, teknologiens betydning for rettsbruk
– Rettshistorisk blikk på norske lovtekster, professor Jørn Øyrehagen Sunde, Det juridiske fakultet, Universitet i Bergen
Hva skjer med loven når den digitaliseres? Et retorisk og tekstvitenskapelig perspektiv, stipendiat Ida Seljeseth, Institutt for lingvistikk og nordiske studier, UiO
Digital lovgivning: Hva er mulighetene? Hva skjer i andre land? Professor Malcolm Langford, Institutt for offentlig rett, UiO
Retorikk og digital formidling
Førsteamanuensis Eirik Vatne, Institutt for lingvistikk og nordiske studier, UiO
Hva kjennetegner klart språk i digitale medier
Heidi Bunæs Eklund, NTB Arkitekst
14:30 – 16:00
Parallelle sesjoner
Digital forvaltning
Digitaliseringens muligheter for forvaltningen
Stipendiat Runar Hilleren Lie
Hvordan utfordrer digitaliseringen fundamentale rettssikkerhetsprinsipper? – Praktiske eksempler fra en systemjurists perspektiv
Systemjurist Torill Christine Edvardsen, Seksjon informasjonsforvaltning, Arbeids- og velferdsdirektoratet
Utfordringer med rettslig regulering av og tilsyn med algoritmer i finansnæringen, med særlig blikk på systemrisiko
Universitetsstipendiat Trude Myklebust, Institutt for privatrett, UiO, tidligere spesialrådgiver i Finansdepartementet
Digitale perspektiver på begrunnelse av forvaltningsvedtak
Stipendiat (sep. 2019) Pernille Drtina Sandberg, Institutt for offentlig rett, UiO
Overgangen til heldigital eksamen erfaringer og utfordringer. Digitale rettskilder i undervisningen, erfaringer med studentenes bruk av digitale rettskilder
Studiedekan professor Erling Hjelmeng, juridisk fakultet, UiO
Avdelingsleder Hilde Westbye, prosjektleder for Lovdata Eksamen og bibliotekets digitale satsing
16:15 – 16:45
Retorikk og klarspråk, professor Hans Petter Graver, Institutt for privatrett, UiO
