- 22. juli-rapporten avslører mangelfull forståelse av politiarbeid

Rapporten tegner et bilde av norsk politi som et ‘cowboypoliti’ som «skyter først og spør etterpå». Dette skyldes en mangelfull forståelse av politiarbeid, konkluderer forsker.

Norsk politi sperrer gater i Oslo etter bombetrussel mot den amerikanske ambassade. Foto: Harald S. Klungtveit.

«Skyting pågår» på Utøya

Det er nå snart 3 år siden at Anders Behring Breivik 22. juli skjøt og drepte 65 personer på Utøya. Klokken 17:26 fikk politiet i Buskerud første melding om skytingen. Breivik ble pågrepet ca 18:30 etter at han frivillig la ned våpnene og overga seg ved anrop av politi.

Politiet fikk i løpet av høsten 2011 mye kritikk fra flere hold for sin håndtering av aksjonen på Utøya. Ett år senere ble mye av denne kritikken befestet i 22. juli-rapporten. Blant annet fikk den første politipatruljen som ankom Utøya krass kritikk. Kommisjonen skriver at patruljen virket ikke innstilt på selv å aksjonere for å stanse massakren på Utøya.

- Det virker som om Gjørv-kommisjonen mener at ordinært norsk ordenspoliti skal utsette seg for større fare enn for eksempel amerikanske SWAT styrker. Dette er en forståelse av politiarbeid mer hentet fra actionfilmer enn virkeligheten, mener Juni Herjuaune.

Hun har skrevet masteroppgave om ordinært politi i møte med ekstraordinære oppdrag, ved Det juridiske fakultet, UiO.

Mangelfull forståelse av politiarbeid

Herjuaune er i sin avhandling kritisk til evalueringen i 22. juli-rapporten når det kommer til omtalen av politiets respons på Utøya.

Hun har sett på hvordan politiet ikke bare blir påvirket av instrukser, men også av normer og praksis i politiet. Dette er for eksempel politiets normer om sikkerhet, det å følge innsatsleder og bevisstheten om egen rolle og kompetanse.

Herjuaune viser i sin avhandling at kommisjonen i Gjørv-rapporten har et for snevert syn på politiarbeid, da de kun går ut i fra politiets handleplikt. Politiet i Norge har en handleplikt – også kjent som «handlingsinstruksen» som innebærer at de skal gå til øyeblikkelig aksjon når skyting pågår. Denne er nedfelt i «skyting pågår»-instruksen, og gjennom generelle politilover.

22. juli-rapporten tar imidlertid ikke hensyn til politiets lydighetsplikt, og tar heller ikke hensyn til sikkhetsperspektivet. Mange av politifolkene Herjuaune har intervjuet om deres syn på hvordan de mener farefulle oppdrag skal håndteres, mener at det er for mange urealistiske forventninger til politiet. De synes også det er vanskelig å oppfylle kravene i handleplikten, siden de også må ta hensyn til ordre, egen sikkerhet og kompetanse.

Juni Herjuaune. Foto: UiO.

Politiet er opplært til å ta hensyn til egen risiko først. For å gå til aksjon under ekstraordinære oppdrag, som ved «skyting pågår», kreves det høy kompetanse for å vurdere og mestre kompliserte risiko-situasjoner. Dette mente mange de ikke hadde.

Mangler kompetanse

I motsetning til konklusjonen i Gjørv-rapporten mener Herjuaune at det er for lav kompetanse blant nye politibetjenter til å gå inn i «skyting pågår»-situasjoner. De vil ikke bli gjennomført på en effektiv måte og det er stor fare for at flere menneskeliv går tapt.

- Bør politiets handleplikt endres i tråd med det synet som kommer frem i Gjørv-rapporten?

- Nei, den bør heller innebære større rom for bruk av skjønn. Det å gå til øyeblikkelig innsats vil ikke alltid være den beste løsningen, mener Herjuaune.

Bekymret for rapportens konsekvenser

Herjuaune er bekymret for ringvirkningene som 22. juli kommisjonens rapport har begynt å få for norsk politiarbeid. Blant annet så legger den nye politianalysen til grunn 22. juli-kommisjonens arbeid og kritikk.

- Jeg er bekymret for ringvirkningene en ekstraordinær situasjon kan føre til i normale situasjoner. Med andre ord et politi som er mer militærpreget og har mindre fokus på dagligdagse oppgaver, som kontakt med publikum og det å yte service til offentligheten.

Hva slags politi ønsker vi oss?

Professor Liv Finstad har tidligere vært av dem som har rettet kritikk mot flere av Gjørv-rapportens vurderinger.

Finstad har tidligere uttalt at hun synes Gjørv-kommisjonen kom med «i overkant hard kritikk» mot de to første politimennene som kom til landsiden ved Utøya klokken 17.52. Da hadde massedrapene på AUF-øya pågått en knapp halvtime, og de to hadde fått ordre om å observere.

Både Finstad og Herjuaune vektlegger tydelig at hva som også står på spill, er et spørsmål om hvilke verdier politiarbeidet skal bygge på, og hva slags politi vi ønsker å ha i Norge.

- Det er blitt for mye fokus på et politi som kun håndterer katastrofer, risiko og beredskap. Min forskning viser heller at fokus på sikkerhet fører til at politiet ikke «skyter først og spør etterpå» konkluderer Herjuaune.
 

Av Per Jørgen Ystehede og Jorunn Kanestrøm
Publisert 4. juli 2014 11:18 - Sist endret 5. jan. 2015 10:51