English version of this page

Tegneserier som et verktøy i forskningsformidling

Maja Janmyr har sammen med et team av forfattere, illustratører og designere laget en tegneserie basert på sin forskning på sudanske flyktninger i Beirut.

Illustrert forside av Cardboard Camp. Viser sudanesiske flyktninger i Beirut.

Cardboard Camp skildrer livet som flyktning og demonstrant i Beirut og er basert på forskning gjennomført under demonstrasjonene som har vært holdt utenfor lokalkontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) de siste årene. Illustrasjon: Farah Fayyad.

Det siste halvannet året har professor Maja Janmyr ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi arbeidet sammen med et team av forfattere, illustratører og designere for å skape forskningstegneserien Cardboard Camp: Stories of Sudanese Refugees in Lebanon. Tegneserien er basert på Janmyrs forskning på beskyttelse av flyktninger i Libanon. Forskningen en del av REF-ARAB-prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd.

Cardboard Camp handler om en protestleir som har blitt satt opp utenfor Beirut-kontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 

– Det forventes jo egentlig at flyktninger ikke driver med politikk i landene de kommer til, sier Janmyr.

– Men over hele verden ser vi at de har forsøkt å utfordre eksisterende maktstrukturer. I Beirut har flyktninger fra Sudan definert sin egen agenda, som de har kjempet for å gjennomføre.

Alternativ kunnskapsproduksjon

Tradisjonell akademisk forskningsformidling, som tidsskriftartikler og konferanseartikler, blir noen ganger kritisert for å være utilgjengelig for det bredere publikum. For Janmyr har Cardboard Camp-prosjektet vært en øyeåpner når det gjelder hva visuell historiefortelling kan bidra med i forskning:

– Med visuell historiefortelling kan man produsere kunnskap på en annen måte. Man kan nærme seg og gripe verden på en annen måte, og akademisk kunnskapsproduksjon blir i mindre grad et elfenbenstårn, sier Janmyr.

Tre personer ser militære fly på himmelen.
Cardboard Camp handler om de tre karakterene Faheema, Sultan og Kudi og deres bestrebelser på å ta seg fra Sudan til Libanon – og videre til andre steder. I første akt følger vi dem hver for seg på reisen fra Sudan til Libanon. I annen akt møtes karakterene på en demonstrasjon utenfor UNHCRs lokaler i Beirut. I tredje og siste akt får vi vite hva som skjer videre. Illustrasjon: Sirène Moukheiber.

Deltakerne får noe tilbake

Tegneserieromanen ble først lansert i Beirut, med en fest som samlet flere medlemmer av det sudanske miljøet i Beirut. Janmyr sier det var viktig for henne å gjøre forskningen tilgjengelig for det sudanske miljøet:

– For meg innebar arbeidet med tegneserien at jeg kunne formidle funnene mine til de som hadde deltatt som informanter, i et format som var mer tilgjengelig og interessant for dem. Den overveldende responsen på lanseringen vår i Beirut tyder absolutt på at denne tilnærmingen har noe for seg.

Maja Janmyr på lanseringen i Beirut.
Maja Janmyr på tegneserielanseringen i Beirut i mai 2023. Tegneserien bygger på omfattende etnografisk forskning som Janmyr har gjennomført og skrevet om som en del av REF-ARAB-prosjektet. Foto: Mohamad Cheblak.

Forskning på emosjonelt tunge temaer

Selv om karakterene og hendelsene i tegneserien er helt fiktive, er skildringen av livet som flyktning og demonstrant basert på feltarbeid ved demonstrasjonene utenfor UNHCRs lokaler i Beirut de siste årene.

– Forskningen min har blant annet belyst hvordan sudanere og andre afrikanske flyktninger kommer i skyggen av flyktninggrupper som er av større politisk interesse, og som dermed får mer oppmerksomhet fra humanitære hjelpeorganisasjoner, forklarer Janmyr.

Kvinne leser et dokument fra FN
De fleste sudanske flyktninger i Libanon oppholder seg irregulært i landet og risikerer å bli vilkårlig arrestert, internert og deportert til Sudan. Illustrasjon: Noemie Honein 

Janmyr trekker fram at visuell historiefortelling kan være et nyttig verktøy når man skal formidle forskning på tunge temaer:

– Tegneserier kan fremme empati veldig raskt og gjøre det lettere for leseren å sette seg inn i andres erfaringer, som ellers ville være vanskelig å ta tak i. På et tidlig stadium trodde jeg at tegneserieformatet ville skape en distanse til tematikken. Men etter denne erfaringen ser jeg at den grafiske fremstillingen heller får frem essensen av historien, og nesten gjør den sterkere.

– Gjennom dette mediet kan vi utforske emosjonelt vanskelige forskningstemaer som det ikke er så lett å håndtere i mer tradisjonell forskningsformidling, sier hun.

Folk som kjemper med militsen i Sudan.
Libanon har lenge vært et mål for forfulgte sudanere som søker UNHCRs beskyttelse, hjelp og gjenbosettingstjenester. Illustrasjon: Anthony Hanna.

En bratt læringskurve

Cardboard Camp-prosjektet var Janmyrs første praktiske erfaring med visuell historiefortelling. Hun beskriver læringskurven som bratt, men hun fikk god veiledning et erfarent team av forfattere, illustratører og designere:

– Alt startet med at min medforfatter Yazan al-Saadi og jeg møttes på Zoom – og noen ganger fysisk i Beirut – for å skrive selve manuset til tegneserien. For en stor del brukte vi dialog fra intervjuene mine eller fra annet materiale – som videoopptak informantene mine hadde gjort selv.

Janmyr og al-Saadi jobbet med manuset i ca. 6 måneder før de involverte fire illustratører. Prosessen tok til sammen 1,5 år og involverte ca. 10 personer.

– Prosjekt ble større enn jeg kunne ha forestilt meg, og jeg skal ikke legge skjul på at prosessen har vært både tidkrevende og kostbar, forteller hun.

– Jeg har vært svært privilegert som har hatt både tid og ekstern finansiering til å legge ut på en slik reise. Jeg har også vært heldig som har hatt tilgang til et så fantastisk nettverk av kreative folk. Uten dem hadde dette ikke vært mulig.

Mennesker som går gjennom en korridor
Cardboard Camp ønsker å sette søkelyset på de daglige bekymringene og anstrengelsene til demonstrerende sudanske flyktninger i Libanon. Illustrasjon. Illustrasjon: Omar Khouri.

Se også:

Av Nora Milch
Publisert 1. feb. 2024 21:36 - Sist endret 9. feb. 2024 22:52