Forskningsstrategi

Innledning

To fag, kriminologi og rettssosiologi, er representert ved instituttet.

Kriminologien studerer kriminalitet og andre former for samfunnsmessig definerte problemer, samt sosial kontroll i vid forstand, men med særlig vekt på institusjoner og aktører som er aktive i kontrollen av kriminalitet. Videre studeres samfunnsmessige prosesser som påvirker og blir påvirket av disse problemene og kontrollen av dem. Studier av handlingers mening står sentralt i faget: Dette studeres særlig fra tre hovedperspektiver: Det ene er hvilken mening handlinger gis gjennom kontrollapparatets definisjons- og kategoriseringsprosesser, og hvilke følger dette får for de kategoriserte. Det andre er hvilken mening lovbrudd og andre avvikshandlinger har for dem som begår dem. Det tredje perspektivet er hvilken betydning dette får for samfunnet forøvrig

Rettssosiologien studerer forholdet mellom retten og samfunnet. Rettsnormenes innhold og praktisering sosiologisk sett danner fagets kjerne. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettsnormene, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes plass og virkninger i det sosiale liv. En lang rekke konkrete problemstillinger følger av denne måten å beskrive rettsnormenes plass og virkninger på. Hvilken makt har den juridiske profesjonen i samfunnet? Hvordan er kommunikasjonen i domstolen? Blir forvaltningen i Norge rettsliggjort, dvs. stadig mer påvirket av lovgivning og lovregler? Eller er forholdet kanskje omvendt? Dette er noen av problemstillingene.

Det er et delvis sammenfall mellom kriminologien og rettssosiologien når det gjelder temaer og problemstillinger. Men fagene kommer til temaene og problemstillingene med forskjellig utgangspunkt. Instituttet ser det som fruktbart at en slik får belyst felles temaer og problemstillinger fra ulike vinkler.

Men delvis er kriminologien og rettssosiologien opptatt av ulike temaer og problemstillinger. Kriminologiens tyngdepunkt er institusjoner og aktører som er aktive i kontrollen av kriminalitet og andre samfunnsmessig definerte problemer, og disse institusjonenes og aktørenes møte med dem som begår de problematiske handlingene. Rettssosiologiens tema er hele rettsystemet, både strafferetten og den offentlige rett for øvrig, privatretten og internasjonal rett, inklusive menneskerettigheter. Dette gjør fagene til et fruktbart tverrfaglig møtested, der de kan lære av hverandre. Samlet ser instituttet det som et stort gode at det dekker begge de to fagene.

Samfunnsbehov som kriminologien og rettssosiologien dekker/ønsker å dekke

Vår forskningsplan er blant annet begrunnet i at vi ønsker å dekke følgende samfunnsbehov:

Å frambringe ny kunnskap og utvikle nye forståelsesmåter på kriminologiens og rettssosiologiens sentrale områder.

Kunnskap og forståelsesmåter henger uløselig sammen, men vi vil likevel understreke betydningen av forskning som bidrar til å utvikle et nytt blikk, en ny måte å forstå samfunnsmessige fenomener og prosesser på.  Problemer stilles i et nytt lys og det åpnes for andre løsninger enn tidligere. Som for all vitenskap er det viktig også for kriminologien og rettssosiologien å reflektere over egne begreper, tilnærmings- og forståelsesmåter. Å utvikle nye forståelsesmåter er også et viktig bidrag til den offentlige debatten, og kan bidra til å utvide det demokratiske rommet – rommet for ”hva det går an å tenke” ved å levere nye premisser og stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Instituttet legger stor vekt på å formidle forskningsresultater på en slik måte at det effektivt når ut både nasjonalt og internasjonalt. Dette inkluderer også nettbasert formidling. Vi ønsker å bidra til å dekke samfunnets behov for ny kunnskap og nye forståelsesmåter på disse områdene:

• virkemåten til de av samfunnets institusjoner (lovgivningens innhold generelt, rettsvesen, politi, fengselsvesen og kriminalomsorg forøvrig, deler av helse- og sosialapparatet) som har til oppgave å kontrollere sosiale spørsmål og problemer allment, innbefattet kriminalitet: Hva gjør disse institusjonene, hvilke utviklingstrekk kan vi spore, hvordan preges de av samfunnsutviklingen i stort, hvilke konsekvenser har deres tenkemåter og virksomhet for samfunnet som helhet og for ulike grupper i befolkningen?
   
• retten, rettsprosessen, rettsreglenes innhold og praktisering, om rettens virkninger og forholdet mellom rett og samfunn, bl.a. med henblikk på hvordan retten er et styringsmiddel som skaper større likhet eller større forskjell i makt og levevilkår i samfunnet. Rettens legitimitet, blant annet spørsmålet om rettssystemet blir oppfattet som rettferdig, er også viktig.
   
• marginaliserte og utstøtte gruppers situasjon og sjølforståelse, og særlig om hvordan de institusjonene som har til oppgave å kontrollere kriminalitet og andre sosiale problemer bidrar, enten til samfunnsmessig marginalisering eller inkludering av mennesker i utsatte posisjoner.
   
• utviklingen av det som kan kalles problembildet, innbefattet kriminalitetsbildet, kriminalitetsformene og ulike miljøer som begår kriminalitet.
   
• viktimiseringsprosesser og ofre for kriminalitet, ikke minst lovgivningens, domstolenes og den rettslige side ved forvaltningens virkemåte med hensyn til slike prosesser. Her tenker vi også på viktimisering i bred forstand, for eksempel diskriminering i regi av statlige eller private organisasjoner. 

Å synliggjøre verdispørsmål og etiske dilemma
 
Verdispørsmål og etiske dilemma kan aktualiseres av tiltak, blant annet lovgivning, for å tjene formål det vanligvis er stor enighet om, som for eksempel å styrke borgernes sikkerhet, forebygge kriminalitet, hindre rusmisbruk, bekjempe terrorisme. Det er viktig at den offentlige debatten om slike tiltak ikke bare føres ut fra et instrumentelt perspektiv, men at den også tar opp verdimessige og etiske sider. En bred og allsidig forskning på temaet sosial kontroll kan bidra til slik etisk refleksjon.

Etisk refleksjon er også påkrevd rundt hvem som blir utpekt som problematiske grupper og hvilke bilder som tegnes og spres av disse gruppene. Historiske eksempler som tatere, krigsbarn og andre viser at overgrep kan følge i kjølvannet av å utpeke noen som problemgrupper. Forskning som utfordrer allment godtatte oppfatninger av hvem som utgjør et sosialt problem, hvordan og hvorfor, kan være verdifull i denne sammenhengen.

De prioriterte forskningsområdene som er nevnt under vil gi grunnlag for refleksjon over verdispørsmål og etiske dilemma. I tillegg er det flere prosjekter i gang ved instituttet som har etiske problemstillinger som sitt primære forskningstema.

Prioriterte forskningstemaer i kriminologi

Vi minner om at selv om forskningstemaene nedenfor har tyngdepunkt i kriminologien, gir også rettssosiologien verdifulle bidrag til dem.

1) Kontrollstudier. Kriminologisk orienterte studier av det formelle kontrollapparatet  (rettsvesen, politi, fengselsvesen og kriminalomsorg for øvrig, deler av helse- og sosialvesenet) og dets måte å definere og håndtere kriminalitet og andre samfunnsproblemer på, og ulike kontrollpraksisers følger for sosialt liv og samfunn, og særlig i forhold til marginalisering/inkludering av utsatte grupper. Innenfor dette brede feltet vil vi særlig prioritere følgende områder:

a) Studier av nye styringsrasjonaliteter og kunnskapsregimer som vokser fram på tvers av ulike institusjoner.

Studier av styringsrasjonaliteter og kunnskapsregimer har vært en innflytelsesrik og produktiv retning innefor samfunnsvitenskapene, internasjonalt og nasjonalt. Instituttet har i de siste årene utviklet betydelig kompetanse på området med, for eksempel, studier av IKT og risikotenkning innefor rettssapparatet, politiet, bruken av statistikk som styringsinstrument og styringsideologier innenfor psykiatrien. 

Dette feltet kan være et bra utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid og komparative studier av målstyring og virksomhetsstyring i ulike institusjoner.
Det er også etablert en aktiv forskergruppe på området ’Crime control and technological culture’, finansiert av Norges Forskningsråd, som har et stort internasjonalt nettverk og publiseringsvirksomhet. Gruppen har organisert seminarer og forbereder en internasjonal konferanse i april 2007. Prosjektene som inngår er finansiert av Forskningsrådet, Universitetet i Oslo og EU-prosjektet ”UrbanEye”.

b) Restorative justice og alternativ konfliktløsning
 
Vi ønsker å få oversikt over feltet og utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Tankegangen bak restorative justice har avfødt en rekke egne tiltak, som for eksempel de norske konfliktrådene, men brukes også som metode i ulike institusjonelle sammenhenger, som for eksempel skole og fengsler. Tiltak finnes i statlig regi, i regi av sivile organisasjoner, i markedsregi.

Vi ønsker å utforske restorative justice’s potensial som mulig ledd i en offerorientert kriminalpolitikk, der offerets lidelse og verdighet ikke måles ut i lidelse for gjerningspersonen, men i noe mer positivt. 

Vi ønsker også å utforske restorative justice’s potensial som erkjennelsesprosess for partene, og som mulig ledd i en integreringsprosess, snarere enn utstøtingsprosess for gjerningspersonen. Som ledd i dette ønsker vi å undersøke nærmere prosessens betydning også for forsoning som en kvalitativt annen måte å håndtere konflikter på enn straff og erstatning.

En sentral problemstilling blir hvilke betingelser som må til for at ordninger bygd på tankegangen bak restorative justice og alternativ konfliktløsning skal representere reelle alternativer, i stedet for gammelt innhold i nye former eller repressive tillegg til allerede eksisterende sanksjoner.
Vi ønsker også å samarbeide med praktikere på feltet, og med det store, internasjonale nettverket som finnes, bl.a. representert ved European Forum for Restorative Justice.  Et nettverk med deltakelse av nordiske og grønlandske forskere er under etablering ved instituttet.
På området restorative justice og alternativ konfliktløsning har instituttet, særlig ved Nils Christie, spilt en sentral rolle som internasjonal inspirator. Ideen om å opprette de norske konfliktrådene kom også i sin tid fra vårt institutt. Feltet ble også fulgt opp forskningmessig, men har nå ligget nede i en periode. Vi ønsker å plukke opp tråden igjen.

2) Studier av marginaliserings-, utstøtings- og inkluderingsprosesser, av marginaliserte grupper, deres situasjon og livsstrategier. Innenfor dette brede feltet vil vi særlig prioritere følgende område:

Det norske samfunnet opplever store endringer som følge av globalisering og internasjonalisering – økonomiske betingelser, arbeidsliv, kultur, befolkningens etniske sammensetning endres. Det fokuseres ofte på disse endringene, hva de betyr av nye utfordringer, og hvordan de skal møtes. Samtidig pågår et samfunnsmessig reproduksjonsarbeid – der stabile trekk og strukturer ved det norske samfunnet føres videre. Hvordan skal dagens marginaliseringsprosesser forstås i lys av både det foranderlige og det stabile? I hvilken grad og på hvilken måte er vi vitne til genuint nye marginaliserende mekanismer, og i hvilken grad er det snakk om at nye grupper inntar gamle posisjoner, eventuelt at den offentlige oppmerksomheten konsentrerer seg om nye grupper? Vi vil se på hvordan nye og mer tradisjonelle marginaliserte grupper møtes av samfunnets kontrollapparat og hvilket bilde som tegnes av dem i media. Blant nye grupper vil vi særlig framheve dem med utspring i etniske minoriteter.Videre vil vi undersøke livstrategier og tolkningshorisont, identitetsprosesser, opplevelse av egne muligheter og begrensninger hos aktører fra begge grupper. Kunnskap om aktørenes egen forståelse av sin situasjon vil ha stor kriminal- og sosialpolitisk betydning for mulige inkluderende prosesser. Her vil det også være relevant med et historisk perspektiv.På dette området finnes det en rekke mulige nordiske og internasjonale samarbeidspartnere, både enkeltpersoner og miljøer. Studiet av marginaliserte grupper, deres situasjon, livsstrategier og møter med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat har over lang tid stått sentralt ved instituttet. Her er det snakk om å videreutvikle et veletablert forskningsområde.

3) Kriminalitetsbildet - utviklingen av kriminalitetsbildet og kriminalitetsformer og ulike miljøer som begår kriminalitet. Lovbrudd som tynger mye i straffeapparatet har stått sterkt i instituttets forskning og skal fortsatt ha en sentral plass. I tillegg vil vi særlig prioritere følgende områder innenfor dette brede feltet:

a) å tolke kriminalstatistikk. Hvilke sosiale prosesser anes bak kriminalstatistikkens tall?

Ved instituttet er det ulike perspektiver på dette. Ett perspektiv er at kontrollinstitusjonenes virksomhet konstituerer det vi kaller kriminalitet. Et annet perspektiv er at kriminalstatistikken (kombinert med andre datakilder, som for eksempel offerundersøkelser og sjølrapporteringsundersøkelser) kan gi oss kunnskap om utbredelsen og utviklingen av lovbruddshandlinger i befolkningen. I følge begge perspektiver kan kriminalstatistikken fortelle oss noe om samfunnet og samfunnsutviklingen i stort (for eksempel i et historisk eller komparativt perspektiv). Offentlig statistikk vokste fram ut fra styringsinteresser. Kriminalstatistikken er ikke noe unntak. Vi vil også se studiet av kriminalstatistikken og tolkningen av den i sammenheng med et annet prioritert forskningsfelt ved instituttet, nemlig styringsrasjonaliteter og kunnskapsregimer. Dette er et område vi ønsker å gi mer oppmerksomhet. Her er det svært relevant å samarbeide med de nordiske kriminologiske miljøene, som instituttet allerede har godt etablerte kontakter til.

b) organisert, økonomisk kriminalitet. Her er det stort behov for empirisk forskning. Vi ønsker å prioritere konkrete studier av ulike former for økonomisk og organisert kriminalitet, kombinert med mer overordnede problemstillinger: Hvordan ser den organiserte kriminaliteten ut? Hvor organisert er den? Hvor internasjonal er den? Er organisert kriminalitet en trussel for den legale økonomien? Tjener noen – i tilfelle hvem – store penger på illegale markeder? Hvilke behov og mulighet for hvitvasking av svarte penger foreligger? I et kriminologisk perspektiv er det også interessant at dette er et område der kontrollinstansene ser ut til å øke sin aktivitet – det foregår en oppkriminalisering. Internasjonale funn viser at utenlandsk organisert kriminalitet i en del tilfeller ser annerledes ut enn den norske. Det er grunnleggende å få fram hva som er et gitt lands særnasjonale betingelser for utvikling av organisert kriminalitet. Å få innsikt i slike særnasjonale betingelser er også et overordnet mål med de konkrete, empiriske studiene. På denne bakgrunnen vil et komparativt perspektiv være særlig fruktbart på dette området. Et internasjonalt forskernettverk på området er under etablering på instituttet. Studier av økonomisk og organisert kriminalitet er et område som medarbeidere ved instituttet har bygd opp over tid, og som har resultert i en rekke enkeltstudier. P.t. er det 3 slike prosjekter i gang ved vårt institutt.

Prioriterte forskningstemaer i rettssosiologi

Vi minner om at selv om forskningstemaene og perspektivene som er nevnt nedenfor har tyngdepunkt i rettssosiologien, gir kriminologien verdifulle bidrag til dem.

Det er to dominerende rettssosiologiske forskningstradisjoner på instituttet som ikke er stringent avgrenset fra hverandre. Den ene tradisjonen er perspektivet ”nedenfra”, som står i motsetning til et styringsperspektiv: Hvordan tar rettens innhold og praktisering seg ut fra bunnen snarere enn toppen? Perspektivet ”nedenfra”, som ser reglenes innhold og praktisering til dels helt annerledes enn styrerne over, er klassisk i rettsosiologien og viktig å bevare som et ”varemerke”. Den andre og nyere tradisjonen betrakter utviklingen av retten og rettens institusjoner i lys av globaliserings- og internasjonaliseringstrekk.

Rettssosiologisk forskning på instituttet omfatter på den ene siden de klassiske rettssosiologiske temaer som den juridiske profesjonen, forvaltningen, domstolene, lovgivning og av nyere dato velferdsstatforskning. Innenfor alle disse områdene kan det reises nye problemstillinger. I studiet av den juridiske profesjonen er advokatenes utvikling interessant; andre profesjoners (økonomenes, statsviternes) konkurranse med juristene m.v. kan si noe om hvordan styringen i Norge har utviklet seg. Endringer i juristenes verdier, normer, mål og prioriteringer er også av interesse. Når det gjelder domstolsforskning, er likhet for domstolen fortsatt meget viktig, det samme er kommunikasjon i domstolen, særlig med henblikk på utlendinger. Spørsmålet om domstolenes mer tilbaketrukne rolle i moderne tid i forhold til andre konfliktløsningsmåter er også av interesse, likeså hovedforhandling i ulike instanser, innbefattet forholdet mellom det folkelige (lege) innslaget og det profesjonelle (juridiske), samt forholdet mellom ekspertinnslag og rett. I forhold til lovgivningen er studier av lovgivningsprosessen særlig viktig – hvordan lover blir til, de minutiøse og mer omfattende maktkampene som finner sted i det skjulte og i stillhet, og de åpne konfliktene gjennom de mange ledd i prosessen. Lovers virkninger er fortsatt et viktig tema. Innenfor velferdsstatforskningen er problemstillinger rundt ikke-jurister som rettsanvendere sentrale. Men temaet ikke-jurister som rettsanvendere strekker seg også ut over velferdsforskningen. Problemstillingene gjelder bl.a. rettssikkerhet i ulike etater, spørsmålet om mer folkelig deltakelse i konfliktløsning, positive og mer problematiske sider ved slik deltakelse m.v. Her berøres også flere av kriminologiens temaer. På den andre siden omfatter instituttets rettssosiologiske forskning den internasjonaliserte og globaliserte rettens utvikling i form av en tiltakende rettsliggjøring, rettspluralisme, internasjonal voldgift og i det hele tatt etablering av spirer til transnasjonal rett. Globalisering og internasjonalisering er perspektiver som vil måtte trekkes inn i studiet av en rekke av rettssosiologiens problemstillinger.Rettslige ordninger kan ha både sterke og svake sider. Rettsreglene har ofte ”dobbeltkarakter”, for å bruke Marx’ ord fra en annen sammenheng. Vår oppgave er først og fremst å synliggjøre de svake sidene, uten å hevde at de sterke ikke finnes. Det er også en oppgave å undersøke i hvilken grad retten kan bidra til en konstruktiv samfunnsmessig utvikling. 

Innenfor dette brede, rettssosiologiske feltet vil vi særlig prioritere fem temaer:

1) Rettslig styring og rettsliggjøring. Dette temaet har lang tradisjon i norsk rettssosiologi. Vi vil særlig framheve den økende rettsliggjøringens konsekvenser for utsatte grupper. Diskusjonen i Maktutredningens kjølvann om hvorvidt økende rettsliggjøring skal forstås som en innskrenkning eller utviding av demokratiet, har i liten grad berørt situasjonen til utsatte og marginaliserte grupper. I dag er flere forskere ved instituttet involvert i et større forskningsprosjekt på tvers av kriminologien og rettssosiologien der disse problemstillingene står sentralt, finansiert av NFR. Temaet dekker også en tradisjonell og viktig problemstilling som spørsmålet om rettens virkninger, herunder den behandling utsatte grupper får av offentlige myndigheter, rettsystemet og private parter. Herunder kommer også lovgivning på nye samfunnsområder, for eksempel de mange og komplekse problemstillinger og konsekvenser som følger av reguleringer av helse- og bioteknologiske spørsmål.

2) Rettshjelpforskningen har også en lang tradisjon ved fakultetet og instituttet. Juss-Buss-miljøet danner et sentrum, og Juss-Buss-studenter har bidratt meget aktivt gjennom omfattende avhandlinger. Hele den store problemstillingen om hvordan rettshjelp, loven om fri rettshjelp osv. ”klaffer” (eller ikke ”klaffer”) med Norges nye etniske grupper, hvorvidt de nye, etniske gruppene bistås eller ikke, er blant de nyere problemstillingene som er tatt opp. Formene for rettshjelpsvirksomhet er en annen viktig problemstilling, for eksempel forholdet mellom avvendende og oppsøkende rettshjelp.

3) Rettslige ordningers legitimitet. Rettslige ordninger og ordninger som er lovbaserte, eller som fatter vedtak eller driver annen virksomhet som er hjemlet i lov, kjennetegnes blant annet av at ordningene og deres opprettholdelse er betinget av aksept og tillit. De må oppfattes som legitime og de må stå for verdier som har høy oppslutning i befolkningen. Undersøkelser om disse spørsmålene er en sentral rettssosiologisk oppgave.
Flere prosjekter der etiske vurderinger står sentralt, er i gang på instituttet, om tortur, etiske vurderinger i utlendingsforvaltningen, avhørsmetoder i politiet m.v. Feltet ønskes videreutviklet, blant annet med begrepsutvikling i forhold til politiets bruk av tvang, fysisk makt og vold.

4) Domstolene og annen konfliktløsning. Sentralt her står forholdet mellom rett og kommunikasjon. Deltemaer er spørsmål om domstolenes legitimitet (se også punkt c), domstolenes autoritet i en ny tid med mediefokusering, og ny teknologi i domstolene. Forskning om bevisteoretiske spørsmål er inne i et paradigmeskifte, og forskningen utvikler seg stadig i tverrfaglig retning. Instituttet har selv arrangert en konferanse om dette temaet, og deltar i et tverrfaglig og internasjonalt nettverk. Profesjonalisering, skjønnsutøvelse og lekfolks deltakelse hører også hjemme under dette punktet. Likeledes er likhet og rett et helt sentralt område. I eldre rettssosiologisk forskning har dette inngått som en vesentlig del av domstolsforskningen. I dag trengs det imidlertid nye data og nye undersøkelser. Det står også betydelig kamp om prosessuelle spørsmål som fokuserer rettssikkerheten i domstolen, og som samtidig utgjør rettssosiologiske oppgaver. Sakkyndigrollen i retten er et eksempel. En ny dimensjon i dette feltet er også det økede samspillet mellom norske og internasjonale domstoler. På mange områder spiller domstolene en perifer rolle, samtidig øker betydningen av alternative former for konfliktløsning. Det er hittil utført lite forskning om disse alternative ordningene, blant annet Konfliktrådet. Ordningen med megling i sivile tvister, som er en nyskapning i norsk rett, utgjør også et sentralt felt.

5) Det privatrettslige feltet og sterke gruppers forhold til retten. Instituttet har blant annet gjennomført forskning om forretningsadvokater og enkelte spørsmål knyttet til privatrettslige forhold. Det er ønskelig at det satses mer på slik forskning, for eksempel i tilknytning til pengemarkedets regulering nasjonalt og internasjonalt. Mye av rettsskapingen på dette området skjer utenfor offentlige og formelle institusjoner gjennom fortolkning og nyfortolkning av praksis. Slik etableres sedvaner som har betydning for hva som etter hvert fungerer som gjeldende rett. Her må forskningen derfor fokusere på utvikling utenfor det som tradisjonelt har vært de vesentlige rettsskapende og regulerende institusjoner.

Prioriterte perspektiver på tvers av temaer i kriminologi og rettssosiologi:

1) Globalisering og internasjonalisering.

Globalisering, internasjonalisering og transnasjonale prosesser er perspektiver som går igjen i flere av igangværende og avsluttede kriminologiske og rettssosiologiske prosjekter ved instituttet. Samtidig er det betydelig behov for å utvide forståelsen av de nye transnasjonale og flerkulturelle fenomener og kontrollmekanismer.
Etniske minoriteter og deres rettssikkerhet, krigen mot terror, debatten om innvandring og kriminalitet, organisert kriminalitet og nye internasjonale og transnasjonale organer og styringsmekanismer ville blant annet være naturlige temaer.  Det er også viktig å sette fokus på den politiske og symbolske betydningen av beskyttelsen av det nasjonale i en globaliserende verden (fremmedfrykt, hatkriminalitet, grensekontroll, diskursen om de farlige asylsøkere, etc.).
På det rettssosiologiske feltet reiser den transnasjonale rettens oppkomst mange brennende problemstillinger. Menneskerettighetene, deres internasjonale preg så vel som deres nasjonale implementering, står sentralt, men også eksempelvis dannelsen av internasjonale avtaler. Juristenes nasjonale egenart utfordres og forandres gjennom globaliseringen. Parallelt med globaliseringen av retten er forholdet mellom rett og politikk blitt endret. Viktige politiske institusjoner er fortsatt nasjonale, mens viktige rettsområder har fått et globalt preg. Det skaper et politisk etterslep i forhold til retten på visse områder.
Dette feltet er et naturlig utgangspunkt for samarbeid innenfor fakultetet, nasjonalt og internasjonalt (flere igangværende prosjekter er innlemmet i fakultetets forskergruppe RIKS og forskergruppen om samfunnskontroll og rettssikkerhet). Flere prosjekter finansieres allerede, i sin helhet eller delvis, av UiOs CULCOM-prosjekt, og forskere fra instituttet har deltatt på deres seminarer og i publikasjoner. Det ville være naturlig å fortsette dette samarbeidet, samt etablere nye nettverk.
Mye av det som er nevnt over knytter seg til begrepet rettslig pluralisme. De nye etniske og kulturelle innslag, og dermed den flerhetlige og pluralistiske rett, som har kommet også i vårt land, er blitt en sentral del av den rettssosiologiske virkelighet, og danner en utfordring for fagene. Ved instituttet er det i gang arbeid med islamsk rett i et komparativt perspektiv, et arbeid det er viktig å videreføre. Forholdet mellom ulike normative forståelser, møtet mellom ulike rettssystemer og ulikheter mellom rettskulturer innen et rettssystem, er viktige temaer. Det er behov for internasjonal komparativ forskning med utgangspunkt i rettsnormenes pluralisme.

2) Kjønn og interseksjonalitet.

Kriminologien har allerede en sterk tradisjon både når det gjelder bruk av kjønns- og klasseperspektiv. Klasseperspektivet har også stått sentralt i rettssosiologien.  I studiet av både kriminologiske og rettssosiologiske problemstillinger vil vi, der et er relevant, legge vekt på å fange samspillet mellom forskjellssettende kategorier som kjønn, klasse, etnisitet, alder og andre. Betydningen av hver enkelt av disse forskjellssettende kategoriene vil avhenge av de andre, og kan ikke ses som konstant og absolutt.
Både klasse og etnisitet vil ha en viktig plass i instituttets forskningsvirksomhet. Her vil vi likevel framheve kjønnsperspektivet, som, i samspill med andre forskjellssettende kategorier, kan bidra til nye måter å forstå kriminologiens sentrale temaer og mange rettssosiologiske problemstillinger på. Kriminalitet og kriminalitetskontroll er en mannlig arena, i den forstand at den domineres av menn, både på gjerningsperson- og kontrollsiden. I en rekke internasjonale studier, og i noen norske, er kriminalitet blitt forbundet med bestemte maskulinitetsprosjekter. Det er også blitt pekt på at det kan være berøringspunkter mellom maskulinitetsprosjektene til aktører både på kontroll- og utøversiden, noe som kan gjøre (visse typer) lovbrytere og politi til ”verdige” motstandere for hverandre.
 En kan også spørre hvilke kjønnete diskurser og strategier, eksplisitte eller implisitte, bevisste eller ubevisste, som preger forsøk på å rehabilitere eller behandle lovbrytere, ikke minst unge lovbrytere. Videre kan en spørre om offer oppfattes som en kjønnet identitet (”svak og hjelpeløs”), om dette kan gjøre det vanskelig for mannlige ofre å søke hjelp, og om det legger visse føringer på sider ved offerpolitikken.
 Kjønn er også relevant for studiet av marginaliseringsprosesser. Havner kvinner og menn i ulike typer marginaliserte posisjoner? Er veiene inn i en marginal posisjon de samme, og erfares samme type marginalisering likt for begge kjønn?, eller rammes kvinner og menn av ulike utstøtingsmekanismer?  Er det kjønnete aspekter ved de overlevelsesstrategiene som benyttes? Og hva betyr alt dette for rehabilitering, behandling og forebygging?
 Et kjønnsperspektiv kan videre være fruktbart for mange rettssosiologiske problemstillinger. Det er nærliggende å tenke for eksempel på virkningen av lovgivningen (har rettsregler kjønnete konsekvenser?) og på spørsmålet om den juridiske profesjon kan sies å ha et mannlig kjønnspreg, og hva dette i så fall betyr for den juridiske tenkemåten og dens sosiale konsekvenser.

I tråd med den betydningen vi tillegger det å utvikle forståelsesmåter, vil vi satse på å finne arbeidsformer for forskningsvirksomheten som ansporer til teoretisk refleksjon, kritikk, debatt og formulering av nye teoretiske perspektiver.

Kvalitet

På alle de prioriterte hovedområdene som er nevnt over, har instituttet over tid demonstrert høy kvalitet. Dette viser seg blant annet gjennom publisering. De siste årene har det fra instituttets ansatte i bokform kommet en rekke større arbeider som det ligger tung forskningsinnsats bak. Noen av disse er internasjonale utgivelser. Flere har også fått betydelig offentlig oppmerksomhet. Flere er også blitt prisbelønnet: Cecilie Høigård mottok i 2004 UiOs formidlingspris bl.a. for boka Gategallerier, Wenche Blomberg mottok i 2006 Forskningsrådets formidlingspris for formidling av sin egen forskning om galskapens tidlige historie i Norge, Katja Franko Aas mottok i 2005 Harts SLSA pris for beste bok for Sentencing in the Age of Information: From Faust to Macintosh. Som leder av Juss-buss mottok Kristian Andenæs i 2004 UiOs pris for beste læringsmiljø. 

På de prioriterte hovedområdene er det også i gang eller nylig avsluttet eksternt finansierte forskningsprosjekter:
Kontrollstudier: Et  prosjekt om bruk av IKT i grensekontroll  v/ Katja Franko Aas (NFR); et prosjekt om statistikkpraksiser i et styringsperspektiv v/ Heidi Mork Lomell (NFR);  et prosjekt om institusjonen Prinds Christian Augusts Mindes tidlige historie v/ Wenche Blomberg (NFR); et prosjekt om helsestasjonen som kontrollinstans v/ Cecilie E. Basberg ( NFR);  en historisk studie av Foldin verneskole i et maskulinitetsperspektiv v/ Nina Jon (NFR); et komparativt prosjekt om dødstraff v/ Lill Scherdin (NFR).
Marginaliserte grupper: Et tverrfaglig prosjekt om krigsbarns oppvekstvilkår der Kjersti Ericsson deltok (NFR); et prosjekt om billighetserstatninger v/ Karen-Sofie Pettersen (NFR); et prosjekt om homoseksualitetens vilkår og ytringsformer fra 1920 til 1980 v/ Hans W: Kristiansen (NFR).
Kriminalitetsbildet:  Et prosjekt om økonomisk kriminalitet i drosjenæringen v/ Vanja  Lundgren Sørli (NFR); et prosjekt om trafficking v/ Astrid Renland, (NFR).
Rettsliggjøring: Norges forskningsråd har nylig (4/2005) bevilget IKRS en prosjektstøtte på kr 5.000.000 (2005-2008) til prosjektet ”Retten som velferdspolitisk styringsmiddel” der rettsliggjøringsperspektivet danner det teoretiske utgangspunktet.

På flere av de foreslåtte prioriterte områdene er det allerede i dag utviklet aktivt internasjonalt samarbeid. Vi vil blant annet peke på følgende: 
 

• Instituttet har først og fremst gjennom Nils Christie vært i spissen av det internasjonale restorative justice miljøet, og har vært aktivt involvert i flere alternativ konfliktløsning initiativer (f. eks. i Albania, Slovenia, og Sør-Afrika ved University of Cape Town og prof. Clifford Shearing); 
   
• Instituttet har en lang tradisjon for aktiv deltagelse i det nordiske kriminologiske miljøet, spesielt gjennom Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi, og har utviklet kontakt med flere nordiske universiteter, blant annet i København, Helsingfors, Reykjavik, Lund, Århus og Stockholm.
   
• Instituttet deltar også i Nordiska nättverk for bostadslöshetsforskning; Sammen med andre forskere i et tverrfaglig prosjekt om krigsbarns oppvekstmiljø har Kjersti Ericsson opparbeidet et nettverk av utenlandske forskere som arbeider med temaer rundt krig, barn, kjønn og rasepolitikk, blant annet forskere fra l'Institut d'histoire du temps présent i Paris og Institut für Sozialforschung i Hamburg;
   
• Prosjektet ”Crime control and technological culture” har hatt tett samarbeid med Universitetet i Sheffield og prof. Clive Norris, og med Universitetet i Queens, Canada, og prof. David Lyon. Prosjektet forbereder en internasjonal konferanse i april 2007. Flere deltagere er også aktivt involverte i tidsskriftet ”Crime Media Culture” (SAGE). Et av del-prosjektene deltok i det internasjonale UrbanEye-prosjektet;
   
• Lill Scherdin har i senere tid vært involvert i et internasjonalt komparativt prosjekt om dødsstraff, og har etablert kontakt med forskningsmiljøer i blant annet Japan, USA, Vietnam, og Sør-Korea;   Instituttet har i de senere år samarbeidet med Utenriksdepartementet om et prosjekt på Cuba (masterkurset ved Det juridiske fakultetet i Havanna), og om et prosjekt om dødsstraff i Vietnam; 
   
• Lisbeth F. Skyberg har i etterkant av det tidligere nevnte bevisteoriseminaret vært med på å etablere et nordisk og tverrfaglig nettverk på området.
   
• Thomas Mathiesen har først og fremst gjennom sin forskning om Schengen og andre internasjonale informasjons- og overvåkingssystemer etablert kontakt med flere utenlandske miljøer (f.eks. borgerrettsorganisasjonen Statewatch i London og European Civil Liberties Network, ECLN);
   
• Knut Papendorf har kontakt med flere rettssosiologiske miljøer i Tyskland, som Vereinigung für Rechtssoziologie; Sektion Rechtssoziologie in der Deutschen Gesellschaft für Soziologie og ”Zeitschrift für rechtssoziologie”. I forhold til problemstillinger rundt bruk og kontroll av rusmidler har han kontakt med Zentrum für interdisziplinäre Suchtforschung an der Universität Hamburg, og i forhold til problemstillinger rundt politi og kontroll med tidsskriftet og prosjektet "Bürgerrechte & Polizei/CILIP"; 
   
• Kristian Andenæs har kontakt med de rettsosiologiske miljøene i Norden, og internasjonale miljøer når det gjelder rettshjelpsforskning og rett og psykiatri.