For de fleste forskerstillinger kreves doktorgrad i tillegg til utdanning på mastergradsnivå. Etter mastergraden kan man søke seg til en stilling som doktorgradsstipendiat ved et et universitet eller høgskole.Normalt er dette midlertidige stillinger som varer i 4 år, og arbeidsoppgavene fordeler seg på undervisning (25% av stillingen), utarbeidelse av en doktorgradsavhandling (63%) og deltagelse i et forskerutdanningsprogram(12%).
Forskerutdanningsprogrammet består av en rekke ulike kurs og oppgaver. Blant de viktigste emnene er opplæring i vitenskapelig metode, etikk, og skriftlige og muntlige presentasjoner av vitenskapelige arbeider.
Prøveforelesning og Disputas
Etter 4 år skal doktorgradsavhandlingen leveres for bedømmelse. En komite oppnevnes for å vurdere om avhandlingen er verdig å forsvares for graden ph.d. Hvis komiteen godkjenner arbeidet, blir avhandlingen presentert for forskerkolleger og offentlighet i et åpent seminar (disputas). På disputas må doktorgradskandidaten muntlig forsvare avhandlingen mot kritikk fra minst to av medlemmene i komiteen (disse kalles 1.opponent og 2.opponent, eller med en fellesbetegnelse: opponenter ex officio).
Andre tilstedeværende kan også komme med kritikk av avhandlingen (disse kalles da opponenter ex auditorio). Doktorgradskandidaten må også holde et offentlig foredrag (prøveforelesning) over et tildelt emne.
Dersom komiteen mener at både avhandlingen, prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen i disputasen tilfredsstiller kravene som stilles, tildeles kandidaten graden.