- Vi er stolte av festskriftet, og veldig glad for alle som har bidratt til at det har blitt så flott. Vi redaktører synes vi har fått til en fin samling artikler og innlegg som er beskrivende for KROMs virke gjennom 50 år, forteller kriminolog Astrid Renland.
- Samspillet mellom forskning og politikk har vært og fortsatt er viktig for KROM, sier Astrid Renland som sammen med Jane Dullum og Kristian Andenæs har redigert boken.
- Det er gode artikler som på ulike måter beskriver fengsels- og straffesystemets utfordringer og hvordan KROM har engasjert seg i dette arbeidet. Det er på ingen måte et lukket kapittel, flere av artiklene peker også på at dagens restriktive kriminalpolitikk både reproduserer gamle og reiser nye utfordringer.
Mathiesen forteller
Nestor i norsk rettssosiologi, professor emeritus, Thomas Mathisen er en av de som har vært med i KROM helt fra starten og som i alle år spilt en sentral rolle i foreningens arbeid.
- KROM ble startet i 1968, forteller Mathiesen. Det foregikk en del møtevirksomhet i forkant, blant annet et minneverdig møte rundt den senere professoren i kvinnerett, Tove Stang Dahls (1938-1993) kjøkkenbord der også Hans Nestius (1936-2005) fra Sverige var tilstede. Han var en ledende skikkelse i svensk KRUM (Riksförbundet för kriminalvårdens humanisering) som varte til slutten av syttitallet. Nestius gikk sterkt inn for at noe måtte vi sette i gang for at det skulle bli et tiltak også i Norge.
- Vi var imidlertid også opptatt av Jens Bjørneboe (1920-1976) og hans initiativ og hvordan vi skulle komme rundt det uten å såre ham. På et noe senere møte i Aulakjelleren fikk vi også til dette. Stang Dahl var en meget dyktig moderator med å lose oss alle igjennom Bjørneboes motsetninger. Han ble aldri medlem. KROM ble stiftet i daværende Munchmuseet. Der holdt Nestius og jeg hver vår fortale og der kom det nærmere 160 personer, blant annet professor i strafferett, Anders Bratholm (1929-2010), som berømmet det nye initiativet. En rekke samfunnsvitere, men også mange fanger sluttet seg til dette initiativet og ble til KROM i full styrke.
Siden oppstarten har KROM arrangert over 50 vinterkonferanser der innsatte, personer fra kriminalomsorgen, myndigheter og forskere møtes for å diskutere kriminalpolitiske spørsmål.
Stort tillykke til KROM med 50-års jubilæum
- Stort tillykke til KROM med 50-års jubilæum, med den flotte udgivelse og ikke mindst med at have engageret sig i og påvirket den norske retspolitiske debat i et halvt århundrede. Og det på en måde, der har kunnet inspirere også udenfor de norske grænser. Bogudgivelsen illustrerer på fornem vis bredden i KROM’s arbejde, samtidig som det er tydeligt, at fængslet som institution har spillet en hovedrolle igennem årene, sier professor i rettssosiologi ved institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS), Peter Scharff Smith.
- Det er tankevækkende at læse om, hvordan en af KROM’s tidlige indsatser og udfordringer bestod i at få udleveret 'Fengsels-reglementet', som myndighederne ønskede at holde for sig selv. Helt absurd, at det retspolitiske arbejde dengang i begyndelsen af 1970’erne simpelthen bestod i at gøre gældende ret tilgængelig for offentligheden. Dette fortæller i sig selv en hel del om, at vi i dag kan være taknemmelige over, at KROM og ligesindende har arbejdet for kriminalpolitiske reformer igennem mange år. Der er ingen tvivl om, at det har bidraget til at vi trods alt står et andet sted i dag, hvor myndighederne í reglen er mere åbne og kommunikative. Til gengæld er der jo kommet talrige udfordringer til sidenhen og ikke mindst i disse dage hvor vi - i pandemiens skygge - mindes om, hvor hurtigt grundlæggende retsstatslige principper kan blive genstand for diskussion og hvor hurtigt vores institutioner kan ændre sig.
Tøffe diskusjoner og uformell dialog
Marte Rua er PhD-stipendiat ved IKRS og mener at KROMs arrangementer er svært verdifulle som kriminalpolitisk møteplass i Norge, og minner om at de er unike i internasjonal sammenheng. Rua forteller at hver gang hun deltar på KROMs vinterkonferanse slås av innblikket hun får i hva som rører seg i fengslene, blant myndigheter og andre aktører. Ikke bare gjennom tøffe diskusjoner mellom fanger, forskere og ulike yrkesgrupper i plenum, men også i samtalene utenfor det offisielle programmet.
- Det er en spesiell kombinasjon av heftige diskusjoner og samtidig at mennesker møtes og blir kjent på tvers av miljøer, yrker og sosiale posisjoner. Det er et rom som åpner for mange perspektiver, sier hun.
Rua hevder at KROM-konferansen både illustrerer og forsterker de små forholdene som er typiske for norsk politikk. Dialogen både i plenum og «backstage» forkorter avstanden mellom sivilsamfunnet, akademia og myndigheter på en måte som ikke er vanlig i mange andre land, ifølge Rua.
Rua vil særlig trekke fram betydningen for hennes eget forskningstema, bruken av isolasjon i fengsel, der det har skjedd en enorm utvikling i årene etter at Skandinavisk isolasjonsnettverk ble lansert på KROM-konferansen i 2014.
- I mange land er det vanskelig å få tilgang til å forske i fengsel. Jeg opplever at det er annerledes når det kommer til mitt eget felt, fengselsforskningen, og tror KROM har spilt en viktig rolle i det. Forskere og kriminalpolitiske miljøer opplever at å delta i et kritisk og fritt ordskifte ikke står i veien for samarbeid om forskning, kunnskapsutveksling og konkrete tiltak med både Kriminalomsorgen og hverandre. Dette er svært positivt for alle parter, og verdifullt for samfunnsutviklingen generelt.
- Konkrete resultater er nye allianser og utvikling av nye strategier, forskningstillatelser og initiativer i og utenfor institusjoner på justisfeltet. KROMs «backstage» har rett og slett utvidet seg og fått nye deltakere, og det er godt gjort for en 50-åring, mener Rua.
Lanseringsfesten må vente til 2021
- Vi hadde som mål å gi ut «En fengslende historie» til KROMs 50-års-jubileum i 2018, forteller Renland, men det har tatt mer tid enn forventet og sånn er det vel ofte. Pax leder, Bjørn Smith-Simonsen, har trøstet oss med at det er mer møblerte organisasjoner enn KROM som har slitt med å lansere jubileumsverk i tide.
- Vi skulle gjerne ha gjort skikkelig stas på både festskriftet og forfatterne med en stor lanseringsfest, men det setter jo Covid-19 og koronapandemien en strek for. Nå håper vi på at vi kan få til lansering i januar da KROM vil markere fraværet av den tradisjonelle kriminalpolitiske vinterkonferansen på Storefjell, med et dagseminar på Litteraturhuset medio februar, avslutter Renland.