Gjentar suksessen «flokeløsning i offentlig sektor»: - Veldig nyttig

Arrangementet «Flokeløsning i offentlig sektor» ble onsdag 11. februar avholdt for andre gang.

• I etterkant av fjorårets arrangement fikk vi mange positive tilbakemeldinger, og oppfordringer om å arrangere igjen. Under et år senere arrangerer vi runde to, forteller Helga Jerven fra Statens Vegvesen i arrangementsgruppen.

Målet er å skape en uformell møteplass hvor aktører på tvers av offentlige og private virksomheter kan diskutere aktuelle utfordringer i krysningspunktet mellom juss og teknologi. Arrangementet er et initiativ fra Digital Velferdsstat og Legal Innovation Lab Oslo (LILO) fra Universitet i Oslo, samt Direktoratet for byggkvalitet og Statens Vegvesen.

Fra «Digital Velferdsstat var stipendiat Øystein Baste en del av arrangementsgruppen.

Tverrfaglig samtale

I løpet av kvelden kunne deltakerne delta på to runder av elleve parallelle diskusjoner ledet av «kafeverter» fra ulike deler av offentlig sektor.

Sammen ledet stipendiater fra Digital Velferdsstat Øystein Baste og Åse Haram diskusjonen «Bruk av språkmodeller i forvaltningen – hvilke krav før jussen stille til beslutningstaker?».

Oversikt over kafébordene:

For å strukturere samtalene og bli bedre kjent kommer vil til å arrangere kafebord, og alle har en egen kafevert med et tema. Vi har fått med dyktige kaféverter, med variert og sammensatt kompetanse. Verten introduserer temaet før samtalene settes i gang og målet er å få til en utforskende prat.     
   

1. Automating Social Assistance Benefits

Janne Petroons, Doctoral Researcher, KU Leuven, Belgium

Across Europe, the number of beneficiaries for social assistance is rising. In response, social agencies are increasingly adopting digital tools, such as algorithmic decision-making and AI, to streamline welfare decisions. At the same time, it is argued that welfare decisions are not suitable for automation due to the “human nature” of welfare services. This kafébord explores this tension. Participants are invited to reflect on which elements of welfare decisions can or cannot be automated and to consider whether and how automation should be implemented in practice.

2. Bruk av språkmodeller i forvaltningen - hvilke krav bør jussen stille til beslutningstaker?

Øystein Flø Baste og Åse Haram, stipendiater, Universitetet i Oslo

Beslutningstakere kan i teorien bruke språkmodeller til ulike steg i saksbehandling, for eksempel ved utredning og til å lage utkast til beslutninger. Hvilke utfordringer vil den enkelte beslutningstaker stå overfor? Forvaltningsloven inneholder en rekke krav til saksbehandlingen, men vil disse være tilstrekkelige dersom saksbehandler bruker språkmodeller?

3. The impact of Large Language Models on digitizing and compliance checking of regulations

Odin Iversen, NTNU, TwinConsult AS   

The emergence of Large Language Models (LLMs) challenges the need for traditional digitization; if AI 'understands' natural language, regulations are effectively already digitized. This session will discuss how to structure legal documents for AI applications and leverage LLMs to solve compliance challenges that are difficult to check with traditional automation methods.

Odin Iversen is a Ph.D. candidate at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and the founder of TwinConsult AS. His research explores the application of agentic AI in digital building permitting, with a primary focus on automating the compliance checking of BIM models against technical regulations like TEK17.

4. Automatisert saksbehandling og rettssikkerhet

Steinar Østmoe, Deloitte Advokatfirma 

Stadig flere offentlige vedtak treffes helt eller delvis automatisk av IT-systemer, noe som reiser spørsmål om innsyn, klageadgang og likebehandling under loven. Hvordan sikrer vi at borgerne får like godt vern og mulighet til å klage når en datamaskin gjør vedtaket, som når et menneske gjør det?

Steinar Østmoe er advokat og har bakgrunn fra Forsvaret og Sopra Steria, med bred erfaring med rådgivning til offentlige virksomheter.

5. Samtykke som foretrukket rettslig grunnlag for deling av data?

Steinar Skagemo, Brønnøysundregistrene

I snart ti år har det vært usikkerhet om hvorvidt et forvaltningsorgan kan dele personopplysninger med et annet organ basert på samtykke. I 2025 fjernet Justisdepartementet denne usikkerheten. Hvilke konsekvenser kan - og bør - Justisdepartementets klargjøring få for digitaliseringen i offentlig sektor?

Steinar Skagemo er forvaltningsinformatiker med lang erfaring fra inkludert problemstillinger knyttet til deling av data.

6. Regelverksanalyser som nøkkelen til trygg digitalisering i politiet

Mari Dramdal, PIT

Mari Dramdal er jurist med erfaring fra offentlig sektor, og har i flere år jobbet i skjæringspunktet mellom jus og teknologi. Hun jobber nå som jurist i Politiets IT‑enhet. Hun er opptatt av å dele erfaringer og bidra til diskusjoner om hvordan teknologi og jus kan spille sammen for å skape bedre tjenester. Temaet på dette kafebordet er hvordan vi kan bruke regelanalyser for å sikre gode digitale tjenester.

Tidligere har Marit arbeidet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, og hun har erfaring fra større digitaliseringsprosjekter, utvikling og videreutvikling av etterlevelsesmodeller, samt arbeid med regelverksanalyser.

7. Fremtidens veglov: Hvordan utforme et regelverk som legger forholdene til rette for myke trafikanter?

Dagfinn Løyland, Statens vegvesen

Det oppstår konflikter der ulike trafikantgrupper må samhandle. Bilister irriterer seg over syklister som sykler på rødt lys. Syklister irriterer seg over bilister og gående som ikke tar hensyn. Gående er engstelige når syklister suser forbi dem på fortauet. Trygg framkommelighet for myke trafikanter handler om trivsel, livskvalitet og å komme dit du skal. I noen tilfeller handler det om forskjellen mellom liv og død.

Dagens veglov er over 60 år og handler i liten grad om gående og syklende. Veglova er nå under revisjon. Hvordan kan regelverket best innrettes slik at hensynet til myke trafikanter blir ivaretatt - særlig med tanke på barn og unge?

8. Digitaliseringsvennlig regelverk: Naturlige språk og formelle systemer

Isak Peter Hærem, Statens vegvesen

Vi står i en brytningstid hvor rettssystemet gnisser mot digitale systemer. Jussen har naturlig språk som sin arena, mens systemene lever i induktivt definerte formelle språk. I en slik kontekst er det nærliggende å spørre seg: Hva betyr egentlig digitaliseringsvennlig regelverk? Hva mener vi når vi påstår at et regelverk er blitt digitaliseringsvennlig? Hva slags steg inngår i «transformasjon» av regelverk? Hvordan kan vi måle om et regelverk er digitaliseringsvennlig eller ikke?

Spørsmålene er flere enn svarene, men med erfaringer blant annet fra et samarbeidsprosjekt med Norsk Regnesentral om å gjøre reglene for tungtransport på offentlige veier digitaliseringsvennlig, kan vi kanskje bli bedre kjent i forvirringen.

9. Hvordan sikre etterlevelse og gevinst når kunstig intelligens flytter inn i arbeidshverdagen?  

Marius Røe Nåvik, NAV

Denne samtalen utforsker spørsmål som: Hvordan unngår vi å ta i bruk KI bare for teknologiens skyld, og hvordan finner vi prosjekter for KI som gir sikker gevinst? Hvordan forholde seg til økt integrering av KI i arbeidsverktøy og beholde kontrollen over dette? Og hvem bør egentlig sørge for etterlevelse ved utvikling og bruk av KI i virksomheten?

Marius Røe Nåvik jobber i grensesnittet teknologi, juss og personvern i NAV, blant annet med etterlevelse ved bruk og utvikling av KI.

10. KI akselererer mulighetsrommet helt vanvittig, men klarer offentlig sektor å ta ut potensialet?

Jørgen Jensen Tande, Statens vegvesen

KI – særlig generativ KI og agentiske løsninger – gjør at vi kan gå fra idé til løsning mye raskere enn før. Samtidig er offentlig sektor bundet av krav til rettssikkerhet, personvern, etterprøvbarhet og ansvarlighet. Ved dette kafébordet utforsker vi: Hva betyr akselerasjonen i praksis? Hvor i verdikjeden bør vi starte? Hva er de typiske flaskehalsene dere har erfart (styring, juss, data, kompetanse, innkjøp, drift, kultur, frykt for endring)? Målet er en utforskende prat der vi sammen identifiserer 3–5 konkrete “floker” og mulige grep for å få fart med (noenlunde) kontroll.

Jørgen Tande er leder av Team KI Teknologier som er Statens vegvesen byggemiljø for Generativ KI løsninger til produksjon. Ledet tidligere Innovasjonslab IT og var i 2023 ansvarlig for innføring av KI assistert utvikling som GitHub Copilot til over 300 utviklere. Gjorde QA på Statens vegvesens KI strategi.

11. Regulating AI in Education 

Malcolm Langford, Universitetet i Oslo

AI is influencing key dimensions of education, such as learning, teaching and assessment. Do the existing legal frameworks address the opportunities and challenges posed by AI in educational settings? If they fall short, what new forms of regulation might be needed? 

Malcolm Langford is also a member of the national committee on AI in higher education (Malthe-Sørenssen-utvalget).

Et annet tema denne kvelden var «Hvordan sikre etterlevelse og gevinst når kunstig intelligens flytter inn i arbeidshverdagen»? ledet av kafevert Marius Røe Nåvik fra Nav.

• Vi har problematisert godt sammen og delt erfaringer og ideer, forteller han.

Lovverksted

Et nytt innslag under årets arrangement var «Lovverkstedet». Verkstedet springer ut av et oppdrag om å utrede muligheten for en ny oppvekstlov fra KS som Halogen gjennomfører i samarbeid med Holt og Winge og Jon Christian Fløysvik Nordrum.

Her kunne deltakerne bruke visuelle verktøy som utgangspunkt for diskusjon. Temaet denne kvelden var «Muligheten for en oppvekstlov» ledet av Adrian Michalak-Paulsen, designer fra Halogen.

Michalak-Paulsen forteller at arrangementet gir anledning for tverrfaglig samtale om juss og samarbeid. Dette er viktig fordi det finnes flere veier inn i regelverksamtaler om tjenesteutvikling og digitalisering.

• Det å kunne samles og se bredden av ulike veier inn i regelverkssamtaler tror jeg flere har opplevd som fint, forteller han.

- Veldig nyttig

I pausen fortsetter samtalen rundt flere bord. Et av dem er bordet «Regulating AI in Education» ledet av Malcolm Langford ved UiO som er co-director for det nasjonale KI-senteret Norwegian Centre for Trustworthy AI og medlem av utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning.

En av deltakerne som møtte opp for å diskutere KI i utdanning var Kaja Hultgren, som denne våren skal utrede bruk av kunstig intelligens i utdanning på oppdrag fra Europarådet i valgemnet JUS 5502 Lovgivningslære (Lovlab) ved UiO.

• Vi er i startfasen av prosjektet vårt om KI i utdanning. Det var derfor veldig nyttig å kunne diskutere med Malcolm som er ekspert på feltet, sier Hultgren.

Samarbeid

I løpet av kvelden prøvde flere deltakere den nye installasjonen «The Maze – Plan & Team-building Game», laget av arkitektstudentene Rebekka Fuglestad og Sophie Olsen ved Arkitekt og designhøygkolen (AHO). Installasjonen illustrerer på kreativt vis viktigheten av tverrfaglig samarbeid under regelverksprosessen.

• Installasjonen viser hvilke elementer som er viktige i prosessen for å skape lover – samarbeid, kommunikasjon og evnen til å gi og ta, forteller AHO-studentene.

Viktig arena for diskusjon

Etter kveldens arrangement er arrangør Helga Jerven fornøyd.

• Kvelden har vært kjempebra. Flere kan oppleve å stå alene i hvordan spørsmål om digitalisering i skjæringspunktet mellom juss og andre bransjer skal løses. Det er dermed fint å ha en arena for diskusjon med aktører som er interessert i samme tematikk, sier Helga.

Interessert i mer faglig påfyll og diskusjon rundt digitalisering og juss? Følg med på nettsidene til Digital Velferdsstat for flere arrangementer. Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev.