Kvinner utsettes i stor grad for hets og hatprat på nett, men er likevel ikke blant gruppene som har særskilt vern etter straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer. Hvilke konsekvenser har dette for kvinners rettigheter og reelle muligheter til å delta i offentlig debatt? Og hva betyr det for demokratiet når enkelte grupper er dårligere beskyttet enn andre?
Andre spørsmål vi ønsker å belyse er:
Vil du lese mer om temaet?
Les forskningsnyttsaken "Hvorfor straffes ikke hatprat rettet mot kvinner?".
- Hvorfor enkelte grupper har strafferettslig vern mot hatprat, mens kvinner ikke har det?
- Hvilke rettslige grep som finnes nasjonalt og internasjonalt for å motvirke nettbasert hatprat?
- Hvordan hensynet til ytringsfrihet spiller inn i reguleringen av hatefulle ytringer?
- I hvilken grad domstolene er egnet til å håndtere hatprat som samfunnsproblem?
Innledere
Hovedinnledningen holdes av Moa Bladini, dosent ved Göteborgs universitet om sammenhengen mellom nettbasert hatprat mot kvinner, ytringsfrihet, demokrati og kvinners rettigheter.
Bladini er en av forfatterne av boken Rethinking Online Anti-Gender Hate Speech.
Kommentarer og refleksjoner ved:
- Kjetil Mujezinovic Larsen, om den norske straffeloven, og hvordan dagens regler om hatefulle ytringer gir vern til enkelte grupper – men ikke til kvinner.
- Anette Bringedal Houge, om hvordan norske domstoler i praksis håndterer saker om hatprat mot grupper som har strafferettslig vern.
Ordstyrer er Vibeke Blaker Strand, leder av Det juridiske fakultets utvalg for likestilling, mangfold og inkludering (LIMU).