I våres ble panelet orientert om arbeidet med gjennomgang av perspektivemner på jusstudiet. Studiedekanen orienterte om at arbeidsgruppens rapport er levert og det anbefales å videreføre dagens tre perspektivemner; Rettsøkonomi, Rettssosiologi og Rettsfilosofi. Rapporten kan i sin helhet leses her.
Fakultetet har opprettet en egen arbeidsgruppe som skal se på spørsmål knyttet kunstig intelligens og vurderingsformer. Arbeidslivets forventinger til hva slags digitale ferdigheter kandidatene skal bygge opp i løpet av studiet var tema i arbeidslivspanelet våren 2024. Her var også et undertema risiko for fusk og bruk av KI under eksamen.
Regjeringen legger nå om finansieringsmodellen til UH-sektoren fra 2025. Fra 2025 vil det bli enda viktigere med studiepoengsproduksjon og gjennomføring på normert tid, da dette blir de eneste gjenstående indikatorene for produksjonsmidler på studiesiden. Gjennomføring på normert tid er særlig utfordringene i et femårig studieløp.
Presentasjon av Læringsmiljøundersøkelsen
CELL gjennomførte i 2023 en større Læringsmiljøundersøkelse i 2023. Rapporten kan leses i sin helhet her. Studentprosjektleder Nasjida Noorestany oppsummerte de viktigste funnene fra undersøkelsen. Flere av respondentene rapporterte at de opplevde et karakterpress fra fremtidige arbeidsgivere (71 %) og dette ledet frem til en diskusjon om hva arbeidsgiverne ser etter i en rekrutteringsprosess.
Gjennomstrømming, læringsmiljø og karakterpress
For flere av arbeidsgiverne er det mer enn karakterene som er viktige, blant annet om man er robust, at man har med seg ulike perspektiver og erfaring fra arbeidsliv og frivillighet. Mange svarte at de ser særlig på progresjon, at man har jobbet seg opp gjennom studiet er veldig positivt. For nylig uteksaminerte kandidater er det imidlertid begrenset hva de kan vise til av arbeidserfaring, og da blir det vanskelig å komme vekk fra karakterer, da man må kunne basere seg på noe. Det ble også kommentert at karakterer kan være demokratiserende, såfremt sensuren er blind.
Det ble kommentert at en ikke kan ta vekk alt som er stressende eller ubehagelig i løpet av studiet, da blir det en vanskelig overgang til arbeidslivet. Som forsvarsadvokat er det livet til klientene som står på spill, og da må man tåle å kunne prestere under press. Jusstudiet består av studenter som var best blant sine medelever på videregående skole, det er en tøff overgang for de som ikke får de høyeste karakterene på jusstudiet. I Læringsmiljøundersøkelsen har man gjennom analyse sett på sammenhengen mellom tilhørighet og trivsel på studiet opp mot faktorer som utdanningsnivået til foreldrene og eget kjønn. En ser at de som kommer fra familier uten akademisk bakgrunn og jenter på studiet opplever mer av det negative presset på studiet. Det negative presset er ikke prestasjonsfremmende. Det kan redusere læringen og gjør at man blir redd for å åpne munnen i kurs, og at man presterer dårligere på eksamen. Studentene på jusstudiet er svært flinke, og det er et stort potensiale som vi mister om kulturen ved fakultetet bringer dem ned fremfor å bygge dem opp.
Karakterpresset gjør at studentene velger bort kunnskapsdeling og samarbeid, dette er svært uheldig da særlig samarbeidsevner er noe som trengs i arbeidslivet, fakultetet bør se på hvordan vi kan premiere samarbeid på studiet og i sensuren.
Arbeidsgiverne ser også etter faglig bredde, gode språkkunnskaper innen engelsk, tysk, fransk og spansk og økonomiske fag vil være positivt når man søker jobb.
Tranieeopphold i det private og praksis i studiet
Fakultetet ønsker å se på muligheten for å innlemme traineeopphold i den studiepoengsgivende praksisordningen. Dette er svært faglig relevant arbeid, men da det ikke gir studiepoeng kan det potensielt forsinke studenter som prioriterer dette i studieløpet.
Panelet var gjennomgående positive til et slikt forslag. Flere har ikke ønsket å være en del av dagens praksisordning, da det ikke har fungert å ikke kunne velge ut hvilke studenter som skulle få traineeopphold hos dem selv. I verste fall kan dette føre til at man får utplassert en student som er helt uinteressert i fagområdet. I dagens praksisordning er praksisperioden på seks uker og det ble diskutert om dette var for kort til at arbeidsgiverne fikk nyttiggjort seg av praksisstudentene, det ble diskutert om en kunne ha muligheten til å velge 100 % over seks uker eller 50 % over tolv uker. Arbeidsgiverne bruker traineeopphold til egen videre rekruttering, de vil bestrebe seg etter å gjøre oppholdet faglig relevant og innholdsrikt.