Menneskerettigheter og bærekraftig utvikling: rett og sosial endring

Denne forskergruppen tar opp tema om forholdet mellom bærekraftig utvikling og menneskerettigheter. 

Forskningsområdet har engelsk som arbeidsspråk

Om forskergruppen og tematisk orientering

Dette er et omfattende felt; forskergruppen er åpen for å utvikle forskningstema og prosjekter langs ulike dimensjoner. Forskergruppen er tverrfaglig og tar opp tema fra normative, rettslige, institusjonelle og politisk-analytiske perspektiver. Gjennom tverrfaglig forskning analyseres hvordan sosiale, økonomiske, sosiale og politiske endringsprosesser påvirker menneskerettigheter, og hvordan menneskerettighetsnormer legger føringer valg av utviklingsstrategier og -tiltak. Et sentralt anliggende er å forske på hvordan ulike aktører, institusjoner og endringsprosesser kan innvirke på gjennomføringen av FNs globale prosjekt Transforming our world: The 2030 agenda for sustainable development. Dette prosjektet er forankret i menneskerettighetsretorikk, men reflekterer i liten grad menneskerettigheter i standarder for politikkutforming og rettslig gjennomføring  av overordnete mål, og i konkrete tiltak for gjennomføring. En ambisjon for forskergruppen er å utvikle forskningsprosjekter som kan etablere normative og empiriske forbindelser mellom utviklingsmål i Transforming the world og konkrete menneskerettigheter som institusjonelle betingelser for gjennomføring av prosjektet. Dette gjelder det viktige mål 16, men også andre substansielle og prosessuelle mål.

Ikke-statlige aktørers rolle

En nytt og sentral aspekt ved bærekraftmålene, sett i et utviklingsperspektiv, er rollen som ikke-statlige aktører tillegges, spesielt private (og statlige) kommersielle aktører. Dette er et tema med sterkt økende interesse innen menneskerettighetsaktivisme og -forskning. Den rettslige debatten om ekstra-territorielle forpliktelser er en del av denne debatten; en annen debatt er forholdet, og preferanser for, frivillige versus rettslige strategier for å endre firmaers atferd. FN har vedtatt et system av Guiding Principles  for Human Rights and Business; samtidig er det prosesser for å utarbeide en internasjonal traktat på dette feltet. Forskergruppen vil forholde seg til slike strategier for å utvikle ikke-statlige aktørers menneskerettighetsansvar videre, ved normativ, rettslig og empirisk forskning. Studier kan gjøres på ulike sektorer innen næringslivet (for eksempel matvaresektoren, eller innen utvinning av naturressurser), og studier kan undersøke rettslig ansvar og betingelser for respekt av rettigheter i ulike ledd av produksjonskjeder. Sivile og politiske rettigheter (organisasjonsfrihet, informasjonstilgang) er sentrale rettigheter for analyse; likeledes barns rettigheter og arbeidstakeres rettigheter. Kvinneperspektiver er viktig å trekke inn i slike analyser.

En annet sentralt studietema for denne forskergruppen er tidstrenden med en form for økende represjon i både demokratier og ikke-demokratiske regimer: I de siste årene har en lang rekke land innført lover og andre tiltak som begrenser frivillige organisasjoners arbeid, og som også rammer nasjonale og internasjonale menneskerettighetsforsvarere. Denne trenden vil påvirke effektivitet og funksjonsmåte til nasjonale og internasjonale menneskerettighetsnettverk, og potensielt svekke slike nettverks rolle i arbeid med å fremme menneskerettigheter i lokale og nasjonale kontekster. Det kan også spørres om de innvarsler framvekst av nye typer autoritære styreformer.

Sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter i endringsprosesser

Forskergruppen utforsker generelt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter i endringsprosesser ved bruk av rettslige og andre samfunnsvitenskapelige perspektiver. Fattigdom, marginalisering og økende ulikhet innen og mellom stater reiser mange menneskerettslige problemstillinger, og forskergruppen gir rom for forskning om enkeltstående rettigheter/rettighetsfelt, og forskning om spesifikke grupper (for eksempel personer som lever med funksjonshemming, fattige, kvinner, urfolk etc.). Slike studier vil ofte ta institusjonelle tilnærminger, som også inkluderer studier av lokale og nasjonale styringssystemer, og forholdet mellom styringsform, konfliktlinjer i samfunnet og sikring av fundamentale sosiale og økonomiske rettigheter.

Metode

Forskergruppen gir en akademiske og kollegial ramme for å diskutere pågående forskning, og for å utvikle nye prosjekter og søknader. Forskergruppen har en forskningsassistent som bistår ved arrangering av workshops, møter, seminarer og foredrag av gjesteforskere. Gruppen bistår også i utvikling av og samarbeid med andre akademiske institusjoner i Norge og i utlandet.

Eksempler på forskningstema (inkl. for masteroppgaver)

  • Strategies of voluntary (guidelines) versus mandatory (legal) approaches to human rights responsibilities of companies – assessment of effectiveness
  • Due diligence models, standards and analyses of company’s commitment and compliance with human rights norms
  • Studies of transnational company’s guidelines for human rights and corporate social responsibilities. What works under which social, economic, and cultural conditions
  • Extra-territorial obligations – the human rights and business nexus
  • Organisational analyses of normative change in companies with references to human rights Human rights impact of supply chains
  • Human rights obligations of state-owned companies
  • Comparative analyses of National Plans of Action on Business and Human Rights
  • Comparative studies of standards and codes of conduct – effectiveness and impact of regulatory codes
  • Methodological challenges in research on human rights and business

 

Publisert 21. okt. 2009 14:58 - Sist endret 8. nov. 2017 08:01